Det brukergenererte nettleksikonet Wikipedia er blitt en viktig kilde til informasjon for mange. Og nettstedets egen målsetning er å være en nøyaktig og pålitelig ressurs. Derfor har gründerne bak suksessen lagd regler for å sikre kvaliteten på informasjonen.

En av disse reglene sier at ansatte som jobber med pr eller kommunikasjon i et firma ikke selv kan redigere informasjonen om foretaket.

I utgangspunktet skal forbudet sikre at leserne får et balansert bilde av bedriften de søker informasjon om. Men nå mener forsker Marcia W. DiStaso fra Penn State University at regelen ikke virker som den skal.

Mange feil

DiStaso har intervjuet 1284 pr- og kommunikasjonsmedarbeidere fra små og store forretnings- og konsulentfirmaer, ikke-kommersielle foretak, statlige bedrifter og utdanningsinstitusjoner.

De svarte på spørsmål om sitt forhold til Wikipedias oppslag om arbeidsgiveren.

Da viste det seg at hele 60 prosent av Wikipediaoppslagene inneholdet faktafeil. Men å rette dem opp var ingen enkel sak.

Tregt system

Én mulighet var å melde fra om feilene på diskusjonssida som følger med hver Wikipedia-artikkel.

Men på spørsmål om hvor lang tid det hadde tatt før de fikk svar på sist slik henvendelse, oppgav mange av deltagerne at de måtte vente i dager eller uker. 24 prosent hadde ikke sett noen respons i det hele tatt.

Kommunikasjonsmedarbeiderne skal altså heller ikke redigere artiklene selv. Samtidig har grupper med potensielt motstridende interesser, som konkurrenter eller aktivister, full tilgang til å gjøre endringer.

Dette er bare å be om spredning av feilinformasjon, skriver DiStaso i siste utgave av Public Relations Journal.

Kjente ikke egen side

Resultatet av ordningene er at publikum får unøyaktig, utdatert og mangelfull informasjon om selskapene, mener DiStaso.

- Status quo kan ikke fortsette. En høy andel faktafeil fungerer ikke for noen, særlig ikke publikum, som setter sin lit til at de finner nøyaktig og balansert informasjon på Wikipedia, sier hun i en pressemelding.

Når det er sagt virket det ikke akkurat som om de 1284 pr-folka som var med i DiStasios undersøkelse var fra seg av iver etter på endre Wikipediainformasjonen om arbeidsgiveren.

En av fire visste faktisk ikke om nettleksikonets oppslag om bedriften.

Skjønner ikke reglene

I tillegg var det under 21 prosent av de spurte som kjente til og hadde forstått reglene om at de selv ikke kunne endre informasjonen. Tvert imot trodde mange det var helt vanlig at pr-folk redigerte oppslagene.

Av de 35 prosentene som hadde forsøkt å forandre oppslagene, hadde flesteparten faktisk redigert teksten direkte. Forbausende mange av disse endringene var blitt stående på tross av forbudet.

Noe må gjøres, mener DiStasio.

Wikipedianerne – folk som skriver og redigerer Wikipediaoppslagene – må lage bedre ordninger som gjør at kommunikasjonsmedarbeiderne raskt kan få rettet opp feil ved å melde fra på diskusjonssidene, skriver hun.

Dessuten må pr-folkene få en bedre opplæring om mulighetene og begrensningene de har når det gjelder å bidra til bedre Wikipediainformasjon om bedriftene de jobber for. 

Referanse:

Marcia W. DiStaso, Measuring Public Relations Wikipedia Engagement: How Bright is the Rule?, Public Relations Journal, vol 6, nr 2, 2012.