– På relativt kort tid har instagramdiktene blitt en populær diktform, og mangfold i lyrikksjangeren er jo bra. Men samtidig er det viktig å være bevisst på instagramdiktenes begrensninger.

Det sier Hans Kristian Strandstuen Rustad, forsker og professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.

Han har nylig forsket på instagramdikt. Det er korte, lettfattelige tekster – ofte i kombinasjon med et bilde eller en illustrasjon – publisert på Instagram.

I forskningsarbeidet har han særlig undersøkt hvordan publiseringsplattformens egenart påvirker og former diktene som publiseres der.

– Det er tydelig at måten Instagram fungerer på, legger noen begrensninger på instagramdiktenes kvalitet og mangfold, sier han.

Legger opp til en popularitetskonkurranse

De siste årene har det blitt stadig mer populært å publisere dikt på Instagram. Emneknaggen #instapoetry har for eksempel nesten 5,3 millioner innlegg på plattformen.

Canadiske Rupi Kaur er en av de meste kjente instagrampoetene. Han har 4,5 millioner følgere.

– Det som er viktig å forstå, er at Instagram ikke er et nøytralt medium. Plattformen virker inn på hva diktene handler om, hvordan de er utformet og hvordan de blir distribuert, sier Rustad.

Forklaringen er som følger: Instagram er programmert til å belønne de med mange følgere og flest likes. De som får flest likerklikk, er de som får størst spredning på innholdet sitt, beskriver han i en ny fagtekst.

– Mekanismen gjelder også i instagrampoesien, og det må poetene forholde seg til, sier professoren.

Mer av det folk vil ha

Han legger til at poetene derfor ser ut til å strebe etter å skrive dikt som formmessig eller tematisk ligner den type dikt som tidligere har fått mange likerklikk, delinger og kommentarer.

Det er med på å gjøre diktene mer ensartet.

– Vil du være instagramdikter og ha mange følgere, må du skrive dikt som fungerer på plattformen. Dermed blir det lite eksperimentering med tema, innhold og form. Så på mange måter kan du si at Instagram hindrer mangfold og nytenkning, forklarer Rustad.

Utnytter bruksmønstre og informasjon om leserne

Et annet tankekors, ifølge forskeren, er at instagrampoetene kan ta kalkulerte og målbevisste grep for å skaffe seg flere lesere.

Flere lesere kan gi dem økt markedsverdi, større inntjening og bedre mulighet for å få diktene utgitt på et forlag.

– Det krever riktignok en viss forståelse for plattformens egenart. Men har man det, kan man altså utnytte det til egen fordel og vinning, sier han.

For eksempel kan en instagrampoet åpne bedriftsprofil på Instagram. Der får han eller hun nyttig informasjon om leserne og deres bruksmønstre. Videre kan de se hvilke trender som er populære og hvilke emneknagger som tiltrekker seg flest lesere.

– Ved hjelp av denne informasjonen kan poeten målrette den litterære formen og tidspunktet diktene publiseres. Instagramdiktene er dermed ikke bare et produkt av sin poet. De er også et resultat av sitt medium og sine lesere, forklarer han.

Rustad presiserer samtidig at algoritmer, tendenser og markedsorientert tenkning ikke bare gjelder for dikt på sosiale medier. Bokforlagene opererer også med slike modeller.

Men forskjellen, ifølge ham, er at disse prosessene går mye raskere på Instagram. Der får forfatteren umiddelbart en tilbakemelding på om et dikt treffer eller ikke.

Skal gi deg noe «her og nå»

Det at instagramdiktene ofte handler om følelser, identitet, utenforskap eller andre hverdagslige, universelle tema, er ikke tilfeldig, ifølge forskeren.

Det henger sammen med at instagrampoesi er brukslyrikk som skal gi deg noe «her og nå».

Bildestrømmen, emneknagger, algoritmer, lesesituasjonen og den raske lesemåten som Instagram inviterer til, fordrer dikt man ikke trenger å dvele ved. De må ikke leses flere ganger for å bli forstått, forklarer han.

– Diktenes enkle budskap legger til rette for at flest mulig skal forstå, like og dele dem umiddelbart, for så å gå videre til noe annet. Det er nok en av grunnene til at de har blitt populære, også blant folk som vanligvis ikke leser poesi.

Et spørsmål om kvalitet

På samme tid mener Rustad at dette er en viktig årsak til at instagramdikt mangler noe av den litterære kvaliteten annen lyrikk ofte har.

Instagram åpner i liten grad opp for komplekse og mangetydige dikt hvor man oppdager nye sider ved diktet hver gang man leser dem.

Det synes han er litt synd. I hvert fall hvis man kun leser denne formen for poesi og velger bort andre typer fordi de blir for krevende.

– Da går man glipp av mangfoldet – og av vakre, unike tekster med rytme, musikalitet og dypere budskap, sier han.

Rustad understreker at vi ikke har vondt av å lese tekster som vi må bruke tid på å fordøye, som vi må lese om og om igjen for å forstå.

Men han synes også det er litt synd hvis man går rundt og tror at instagramdikt er alt lyrikken har å by på.

– Det er så mye mer enn bare det. Det er det viktig å være klar over.

Referanse:

Hans Kristian S. Rustad: Instagramdikt og plattformlogikk (PDF). Fagtekst i boka «Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder», 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER