Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Den nye medieteknologien har i praksis utryddet tiden slik vi kjenner den – de gamle standardene er for trege og for smale, ifølge sosiolog Manuel Castells.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Lokalavisene er under press
Kan lokalavisene overleve i en verden der stadig flere flytter til større byer og globale nettverk styrer informasjonen?
Lokalavisene er stedbundne. De er til for lesere med tilknytning til et avgrenset geografisk område.
Førsteamanuensis Karianne Sørgård Olsen ved Nord universitet er tidligere journalist i lokalavis. Hun interesserer seg for hvordan den stedbundne lokalavisen skal posisjonere seg i en tid med økende globalisering og sentralisering.
– Mye av lokaljournalistikkens berettigelse er uløselig knyttet til et område, et sted eller et lokalsamfunn, sier hun.
Tradisjonelt har lokalavisa vært sett på som hjemstedets trykte dagbok, og innbyggernes hverdagsverden er omdreiningspunktet for lokaljournalistikken.
Men hva skjer med lokalavisen hvis den ikke lenger er så relevant for innbyggernes identitet og tilhørighet?
– For det har vært og er, en rivende teknologisk utvikling, sier Sørgård Olsen og viser til den spanske sosiologen Manuel Castells teorier om det høyteknologiske samfunnet.
– Hvor sentralt du befinner deg i de ulike nettverkene du kommuniserer i, er avgjørende for hvilken makt du har, sier Karianne Sørgård Olsen.(Foto: Mathias Falk)
Lokal journalistikk i en grenseløs tid
Sørgård Olsen har hun gjort en studie som bruker Castells teorier om hvordan informasjonen flyter globalt, til å se på hvordan lokalavisene utfordres og kan møte disse utfordringene.
Drøftingen er en videreføring av hennes doktorgrad om lokaljournalistikk, der hun har intervjuet journalister og redaktører i lokalaviser og NRKs distriktskontorer i Norge.
For svært lenge siden var samlingen rundt bålet et sted der historiene ble fortalt. Nå er det mobiltelefonens lys folk trekker til for å innhente fortellinger. I dag er ikke kommunikasjon lenger bundet av delt tid og sted.
Castells kaller dette for nettverkssamfunnet, som består av ulike og mer eller mindre sammenkoblede nettverk som informasjonen flyter gjennom.
– Hvor sentralt du befinner deg i de ulike nettverkene du kommuniserer i, er avgjørende for hvilken makt du har og for dine muligheter til å nå fram med dine meninger og fortellinger, sier Sørgård Olsen.
Digitale medier, mobiltelefoner og sosiale nettverkssider gjør at vår hverdag er tett sammenvevd med mennesker, produkter og medieinnhold som ikke har noe med stedet vi lever på å gjøre.
Den nye medieteknologien har i praksis utryddet tiden slik vi kjenner den – de gamle standardene er for trege og for smale, ifølge Castells.
Det handler om hvor sentralt du er i et nettverk
De som har de beste forutsetningene, er altså de som sitter sentralt i nettverkene.
Castells mener at tida hvor det var fornuftig å skille mellom en virtuell og en virkelig verden, er over. Ifølge den spanske sosiologen ligger makten og mulighetene i dag mer i nettverket enn hos enkeltmennesker eller institusjoner.
– Det spiller ofte ikke en rolle hvor du befinner deg geografisk, eller at kommunikasjonen foregår i sanntid – det viktigste er hvem du er tilkoblet og dermed har tilgang til, gjennom dine nettverk, sier Sørgård Olsen.
Annonse
I medieverden vil eksempelvis riksavisen VG sitte mye mer sentralt i medienettverket enn en liten lokalavis eller et lite distriktskontor i NRK.
– I medienettverket befinner lokaljournalistikken seg perifert. For dem handler det mye om å koble seg på omverden og å dra nytte av nettverk som allerede finnes, sier forskeren.
Sørgård Olsen drar fram det hun kaller for et interessant og aktuelt eksempel, nemlig samarbeidet Landslaget for Lokalaviser og Senter for Undersøkende Journalistikk har gått sammen om: Et større prosjekt hvor lokale korona-erfaringer skal samles.
– Lokal relevans handler også i stor grad om hvordan lokaljournalistikken kan være sentral i det perifere nettverket. Det krever en kritisk innstilling til maktstrukturer, samt en bevissthet rundt det å ikke vanne ut det produktet man skal overleve på. Publikum må oppfatte lokaljournalistikken som vesentlig, relevant, nær og tilstede, mener Sørgård Olsen.
Om å være synlig i lokalmiljøet
Hva mer kan lokalavisene gjøre for å bli mer sentrale i nettverket?
– Lokalavisene kan aldri bli sentrale i medienettverket, men i det lokale nettverket der samfunnets aktører inngår, kan de være supersentrale, mener Sørgård Olsen.
Hun har også reflektert rundt hva lokalavisene kan gjøre for å bedre sin posisjon.
– Lokaljournalistene selv mener at det er avgjørende å komme seg ut av kontoret, løsrive seg fra skrivepultene, komme seg ut i samfunnet og møte folk.
Sørgård Olsen mener at det er viktig å ha ansikt-til-ansikt-kommunikasjon og være fysisk tilstede på lokalsamfunnets ulike arenaer. Hun tror dette vil styrke lokalmedias posisjon som sentral i lokale nettverk.
– Journalistene opplever at tillit til dem og avisens troverdighet er avhengig av at publikum har et nært og engasjert forhold til avisen. Det får de best ved å møte journalistene som mennesker ute i samfunnet. Dette kan også journalistene utnytte ved at de får en helt annen tilgang til lokale kilder ved ulike hendelser enn sentrale medier, mener hun.
Lokaljournalister mener, ifølge Sørgård Olsen, at de gode sakene og historiene gjerne kommer i mer uformelle settinger, som på korte møter på lokalbutikken eller i pausen i kommunestyremøtet.
Annonse
– For lokalmedier er det avgjørende å ha sterke røtter som kobler dem til stedet, men samtidig bygge «nettverksgrener» som gjør at man kobler seg på verden for øvrig. I dag snakker vi mye om trafikk og informasjonsflyt; hvordan nyhetssaker spres og deles på digitale flater. Men vi trenger også å ta i betraktning hva det er som får informasjonen til å stoppe opp hos enkeltmennesker i deres lokale hverdagsliv og på den måten skaper engasjement og forandring, sier Sørgård Olsen.
Hun peker på at allmenn aktualitet og lokal vesentlighet ofte ses på som motsatser, men at det ikke nødvendigvis trenger å være slik.
– Konsernstyring kan være en utfordring for lokalavisene
Flere forskere er bekymret for en tendens til sentralisering i norsk- og regional journalistikk.
– Forskning peker på at dekningen til norske lokalmedier konsentreres mer rundt regionale sentrum, og at utkantområdene får mindre oppmerksomhet. Lokalaviser blir i økende grad en avis for et mer sentralt utgiversted, fordi det kuttes i ressurser og distriktskontorer, forteller Sørgård Olsen.
Hun har i sin tidligere forskning sett på ulike spenninger i lokaljournalistikken:
– Lokalavisjournalistene sier at de opplever en spenning mellom det de mener er vesentlig lokalt stoff og det som oppfattes som klikkvinnere, saker som leses uavhengig av tid og sted, forteller hun.
Mens journalistene i lokalmedia selv forstår journalistisk kvalitet som lokal kunnskap, kompetanse og tid til å møte kilder ansikt til ansikt, mangler de ressursene, strategiene er diffuse, og konkurransen er blitt hardere.
Sørgård Olsen og flere forskere trekker fram at sentralisert konsernstyring kan være en utfordring for lokaljournalistikken i nettverkssamfunnet.
– I Norge er begge de største konsernene avisene ligger under, Amedia og Schibsted, lokalisert i Oslo, mens det tredje største, Polaris, ligger i Trondheim. Konsernene har størst mulig økonomisk overskudd som overordnet mål og ingen forpliktelse til å dekke bestemte kommuner. Dette gjør at mye lokalmedial makt befinner seg på andre steder enn i lokalsamfunnet, opplyser Sørgård Olsen.
– Lokalsamfunn er mangfoldige og komplekse og lokale medier har potensialet for å imøtekomme vårt høyst menneskelige behov for fortellinger om hvem vi og samfunnet vårt er. Lokaljournalistikken er på mange måter lokalsamfunnets minnebank. Vi trenger å reflektere over hvordan den kan fortsette å være en samlingsplass, vårt «digitale leirbål», også i framtiden, sier hun.
Referanse:
Annonse
Karianne Sørgård Olsen: Lokaljournalistikken i en grenseløs tid, Castells’ nettverkssamfunn og konsekvenser for stedbundne medier. Norsk medietidsskrift 01/2021. Doi.org/10.18261/ISSN.0805-9535-2021-01-02
