Tidlig på 2000-tallet overtok verdens digitale lagringskapasitet for den analoge for alvor, og i 2007 var 94 prosent av all den lagrede informasjon på kloden digital.

Den analoge informasjonen er den som ikke er digitalisert, som for eksempel papirarkiver, museer, bøker, mikrofilm og lydbånd.

Og kapasiteten for informasjonslagring vokser i rasende fart, sier forskerne bak den nye studien.

- Den dobler seg sånn omtrent hvert tredje år og fire måneder. Det er fire ganger raskere enn verdens økonomiske vekst, sier Martin Hilbert ved University of South Carolinas Annenberg School of Communication and Journalism, i en pressemelding.

En himmel full av info

Hvis vi slår sammen den analoge og digitale lagringskapasiteten menneskeheten nå har, kan vi lagre minst 295 exabytes med informasjon, ifølge ham og kollegaene.

En exabyte er det samme som en milliard gigabytes. For å gjøre det litt greiere å begripe, har de laget en kosmisk metafor.

Hvis du tenker deg at en stjerne tilsvarer en bit med informasjon (se faktaboks), vil det bety en hel galakse med informasjon for hvert av klodens mennesker.

- Da regner vi alt fra aviser og bøker i verden, til den lille datachipen du har i kredittkortet ditt, sier Hilbert.

Postkassa ruster - innboks og mobil gløder

Hva så med informasjonen som vi sender rundt på jorda til en hver tid?  I 2007 sendte vi 1,9 zettabytes med informasjon gjennom kringkastingsteknologi som radio, TV og GPS, ifølge forskernes regnestykke.

Den Andeby-lydende enheten, zettabyte, er en ikke utebetydelig størrelse - den tilsvarer 1000 exabytes, altså 1000 milliarder gigabytes.

Informasjonsstormen fra toveiskommunikasjon som du selv bidrar til ved å bruke for eksempel mobiltelefon, er heller ikke småtteri.

Det blir som om du og alle andre mennesker i verden skulle ha kommunisert alt innholdet fra seks papiraviser daglig.

Men: 

- Selv om verdens nettverksminne er nesten ufattelig gedigent, vidt og voksende, er det likevel nesten ingenting i forhold til hvor mye informasjon naturen lagrer, understreker Hilbert.

Nett vs. natur

Hvis vi for eksempel sammenligner antallet utregninger som klodens datamaskiner samlet kan gjøre i løpet av et sekund, tilsvarer det bare den mengden nerveimpulser som hjernen din alene kan fyre av på like kort tid.

Og verdens analoge og digitale lagringskapasitet tilsvarer fremdeles bare en lusen prosent av all informasjonen som er lagret i DNA-et ditt.

- Sammenlignet med naturen, er menneskeheten bare en ydmyk lærling. På den annen side; samtidig som naturens verden er overveldende i størrelse, holder den seg ganske konstant.

- Det står i kontrast til den rasende farten som verdens teknologiske informasjonsbehandling vokser i, sier Hilbert i pressemeldingen fra University of Southern Carolina.

Kilde:

Martin Hilbert og Priscila López: The World’s Technological Capacity to Store, Communicate, and Compute Information, Science Express 10.2.2011, Science DOI: 10.1126/science.1200970