Engstelse for å gå glipp av noe, misunnelse og ensomhet er vanlige følelser når vi ser andres lykke på sosiale medier, ifølge forskningen. Men hvis du kommuniserer aktivt med med de du følger, kan du også kjenne glede. (Foto: 4 PM production / Shutterstock / NTB scanpix)
Engstelse for å gå glipp av noe, misunnelse og ensomhet er vanlige følelser når vi ser andres lykke på sosiale medier, ifølge forskningen. Men hvis du kommuniserer aktivt med med de du følger, kan du også kjenne glede. (Foto: 4 PM production / Shutterstock / NTB scanpix)

Sosiale medier:
Hva gjør andres feriebilder med sommeren din?

− Jeg må kunne tåle å se bilder av en persons «lykkelige liv» – selv om mitt liv i det øyeblikket kanskje ikke kjennes så meningsfylt ut som hennes, like mye som han som poster sitt «lykkelige liv» må tåle min reaksjon, sier forsker.

Publisert

Føtter på stranda, selfier på festival, vin i solnedgang, smilende barn som spiser is. Nå er sommeren her og den ser fantastisk ut for alle andre − på sosiale medier.

Hva gjør det med vår egen sommeropplevelse?

Lin Prøitz er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Hun ser noen problematiske sider med at vi har så mange å sammenligne oss med døgnet rundt.

− Alle gjør sitt ypperste for å innfri bildet av det lykkelige kjæresteparet, det fineste livet med familien på hytta − og for all del unngå å poste noe fra alle de situasjonene i hverdagslivet der du kjenner deg alene eller invadert.

– Det forteller meg at vi mangler flerstemte fortellinger i sosiale medier som representerer det som preger de aller fleste sine liv: Et liv fullt av ambivalens, usikkerhet, tvil og ikke minst ensomhet i mange av livets små og store valg, skriver forskeren i en e-post til forskning.no.

Frykten for å gå glipp av noe

Både i psykologien og i dagligtalen har «Fomo» − frykten for å gå glipp av noe – blitt et vanlig begrep. Og forskning har vist at de som bruker mye tid på sosiale medier, oftere scorer høyt på denne engstelsen.

For selv om du har det brillefint der du ligger og slapper av på gresset og venter på at sola skal titte frem igjen, kan bildene av venner på en eksotisk badestrand gi deg følelsen av at du ville hatt det enda bedre om du var der.

Men forskerne kan ikke gi svar på om Instagram, Facebook eller Snapchat faktisk gjør at du blir mer engstelig for å gå glipp av noe på sikt − eller om det er omvendt. Altså om de som allerede har mye «Fomo» bruker mer tid på å sjekke sosiale medier enn andre.

Bilder av venner på festival kan lett trigge engstelsen for å gå glipp av noe. (Foto: gpointstudio / Shutterstock / NTB scanpix)
Bilder av venner på festival kan lett trigge engstelsen for å gå glipp av noe. (Foto: gpointstudio / Shutterstock / NTB scanpix)

Grønn av misunnelse

Men det du kjenner i magen når du ser andres perfekte sommerlykke, kan like godt være ren og skjær misunnelse.

Flere studier viser nemlig at denne urmenneskelige følelsen er vanlig blant facebookbrukere, ifølge en 2016-oppsummering av forskningen publisert i tidsskriftet Current Opinion in Psychology.

Det gjelder særlig blant passive brukere − altså de som scroller og scroller seg nedover facebookstrømmen uten å kommentere, like eller engasjere seg på andre måter. Forskere har også funnet en sammenheng mellom misunnelse og andre negative følelser, som nedstemthet.

− Dess mer du scroller i vei, dess mer vekkes følelsene av misunnelse, som i sin tur kan forutsi at du vil føle deg dårligere, uttalte Ethan Kross, professor i psykologi ved the University of Michigan til avisa the Guardian.

Og de som har lav selvfølelse, reagerer ofte mer negativt på å se andres liv på sosiale medier, ifølge flere studier.

Lite representativ familielykke

Men å heve seg over enhver sammenligning av sitt eget liv med andres kan være harde bud selv for de mest robuste. Og på sommerstid er det ofte andres idylliske familieliv mange av oss må forholde oss til.

− Det tas en mengde feriebilder av såkalte kjernefamiliesituasjoner med foreldre og barn i tilsynelatende lykkelige øyeblikk. Jeg sier angivelige og tilsynelatende fordi Norge består ikke bare av de såkalte «lykkelige par med barn» som vi ser på sosiale medier, skriver Prøitz.

Alle nordmenn har kjernefamilier med glade barn, egen hytte og båt, kan det virke som på sosiale medier. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)
Alle nordmenn har kjernefamilier med glade barn, egen hytte og båt, kan det virke som på sosiale medier. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Hun trekker frem at 40 prosent av voksne i Norge er single på landsbasis. Blant de som har samboere eller er gift, er det også mange som ikke har barn. Bildene av familielykke står også i sterk kontrast til medieoppslagene om at parterapeuter opplever stor pågang etter ferien.

Og Prøitz har godt belegg for å si at disse bildene ikke er representative.

− Som mangeårig familiefotoforsker vet jeg at vi tar bilder og poster bilder av ikke nødvendigvis hvordan vi har det i og med vår familie, men hvordan vi ønsker at familien skal ta seg ut i offentligheten, skriver forskeren.

Logge av

For de som kjenner at andres ferielykke ødelegger sommeren, kan det hjelpe å logge seg av, viser et eksperiment med 143 amerikanske studenter, som forskning.no har skrevet om tidligere.

Deltagerne i studien ble delt inn i to grupper, hvor den ene ble bedt om å begrense bruken av Snapchat, Facebook og Instagram til ti minutter per app. Denne gruppen opplevde mindre ensomhet og hadde færre depressive tanker enn kontrollgruppen.

Begge gruppene ble også mindre engstelige for å gå glipp av ting etter eksperimentet startet. Det kan tyde på at det var nok å bli bevisst på bruken av disse plattformene.

Føtter på stranda er et klassisk motiv på Facebook, Instagram og Snapchat i disse sommertider (Foto: Ioana Catalina E / Shutterstock / NTB scanpix)
Føtter på stranda er et klassisk motiv på Facebook, Instagram og Snapchat i disse sommertider (Foto: Ioana Catalina E / Shutterstock / NTB scanpix)

Men har de som legger ut glansbilder av livene sine noe ansvar for andres velvære?

Prøitz har skrevet bok om selfier og fordeler ikke ansvar på den måten.

− Jeg gir ingen råd til de som tar ferieselfier annet enn at jeg må kunne tåle å se bilder av en persons «lykkelige liv» – selv om mitt liv i det øyeblikket kanskje ikke kjennes så meningsfylt ut som hennes, like mye som han som poster sitt «lykkelige liv» må tåle min reaksjon: at jeg eksempelvis ikke liker bildet og slutter og følge denne personen.

Sosiale medier kan gjøre deg glad

Og selv om du føler all slags uflatterende følelser når du ser bilder av andres tilsynelatende perfekte sommer, betyr ikke det at du trenger å dra med deg negative følelser videre.

I en studie av drøyt 12 000 britiske barn og unge fant forskere bare en svak sammenheng mellom bruken av sosiale medier og dårlig trivsel med seg selv og andre.

− Mange studier, også denne, finner små effekter av sosial mediebruk, bekreftet førsteamanuensis Petter Bae Brandtzæg ved institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo da forskning.no skrev om denne forskningen.

Det finnes også flere studier som viser at sosiale medier kan gi positive følelser hos brukerne.

Særlig for de som har det bra fra før av. Men også for de som klarer å skape meningsfulle sosiale interaksjoner med andre – eller får inspirasjon til å finne på nye ting.

Misunnelse er å få lyst på noe andre har. Det kan også føre til at du prøver nye ting. (Foto: RobSimonART / Shutterstock / NTB scanpix)
Misunnelse er å få lyst på noe andre har. Det kan også føre til at du prøver nye ting. (Foto: RobSimonART / Shutterstock / NTB scanpix)

Lukkede grupper og Snapchat

Lin Prøitz påpeker at vi ikke alltid poster like glansede versjoner av oss selv. For mens vi ofte viser frem idealversjonen av oss selv på Instagram og Facebook, ser det gjerne litt annerledes ut på Snapchat.

− Selfier på Snapchat preges av en mye større umiddelbarhet og lekenhet. Selvbildene på Snapchat er mer upretensiøse og uregisserte, noe som både skyldes snappens flyktighet − at den forsvinner − og de mange avgrensede gruppene.