Video møter veggen

UNDER RADAREN: Et sted der framme er tapeter som viser video. Her er prototypen på kameraet som kan levere bildene.

Publisert

Blipp som glapp


 

Hver uke sveiper en journalist fra forskning.no over saker som det ikke ble tid til å følge opp videre.

Her plottes inn noen av de beste radarblippene som glapp.

 

Du trykker på fjernkontrollen. Vinduene toner ned. Sola stenges ute. Stua blir mørk.

Så virker det som om veggen bak hjørneskapene faller ut. Et kjært landskap åpner seg innover mot fjerne åser. Hytta di. Familien din.

Du ser hvert gresstrå på vangen, hver smule på tallerkenen til frokostgjestene. Du er tilbake i forrige sommer.

Fjern framtidsfantasi? Bøyelige videoskjermer kan bli framtidas videotapeter, slik for eksempel denne nyhetsmeldingen og refererende blogg dokumenterer.

Fra mega til gigapiksler

En publikummer gransker detaljene i Sharps Super Hi-Vision 85-tommers LCD 8K skjerm på IFA-messen i 2011. (Foto: Arnfinn Christensen)
En publikummer gransker detaljene i Sharps Super Hi-Vision 85-tommers LCD 8K skjerm på IFA-messen i 2011. (Foto: Arnfinn Christensen)

Men sett nå at videoveggen kommer. Hva skal vi fylle den med? Dagens HD-formater vil se slørete ut hvis de blåses opp i et slikt format.

Selv det nye 16 ganger skarpere 8K-videoformatet som ble vist på IFA-messen høsten 2011, vil neppe tåle nærgående gransking.

Hva så hvis kameraet får 30 ganger høyere oppløsning enn 8K? En ny prototype på et slikt kamera har fått eksponering i tidsskriftet Nature.

Mosaikk fra mikrokameraer

AWARE-kameraet er egentlig ikke ett kamera. Det består av 98 overlappende mikrokameraer, hvert med en bildebrikke på 14 megapiksler.

Enkeltbildene settes sammen til en stor mosaikk med oppløsning rundt en gigapikslel, altså tusen ganger skarpere enn en megapiksel.

AWARE er ikke noe du stikker i lomma for påkommende snapshots. Det måler tre kvart meter i bredde og høyde og en halv meter i dybden.

Det som tar mest plass og vekt, er foreløpig elektronikken. Kameraet utvikler over 400 watt og krever god kjøling. Men alt som har med elektronikk å gjøre, krymper og krever mindre strøm for hvert år.

AWARE-2-kameraet. (Foto: Duke University Imaging and Spectroscopy Program)
AWARE-2-kameraet. (Foto: Duke University Imaging and Spectroscopy Program)

Kartlegger fugler og asteroider

Allerede i dag har forskere god nytte av slike gigapiksel-kamera.  Naturforskere kan ta bilde av fuglelivet, og kartlegge flokkens bevegelser i detalj.

Til det trenger de et vidvinkelkamera, som kan fange et panorama i ett klikk. AWARE er et slikt kamera. Det ser 120 grader ut til sidene.

Hvis kameraet derimot skal ha kikkertsyn, oppstår imidlertid et nytt problem. Da må linsa være radikalt større enn på AWARE.

Av samme grunn krever de skarpeste bildene av fjerne galakser at teleskopene er virkelig store. Er ikke optikken stor nok, så blir bildet uskarpt. Hele poenget med gigapiksler i bildebrikken faller bort.

Et gigapiksel-teleskop kan for eksempel brukes til å sveipe over himmelen på jakt etter truende asteroider som kan kollidere med jorda.

Et slikt teleskop er Panoramic Survey Telescope and Rapid Response System (Pan-STARRS) på fjelltoppen Mauna Kea på Hawaii, som skal utvides i årene som kommer.

Gigapiksler i Google Earth

Gigapiksel-bilder kan også bruke god, gammeldags film istedenfor bildebrikker.

Fysikeren Graham Flint har laget et slikt kamera. Det er satt sammen av deler som har blitt til overs etter den kalde krigen: spionfly og atomreaktorer, blant annet.

I mange år har han fotografert berømte steder over hele verden i oppløsning på fire gigapiksler og høyere.

Flint scanner fotofilmen, og resultatene er blant annet brukt i Google Earth. Du finner dem under Galleri i Lag-menyen.

Vente - og se

Men hvis stillbilder skal bli video, kommer man ikke utenom bildebrikker. Allerede i dag kan AWARE-kameraet ta bilder ti bilder i sekundet. Hva gjenstår før kameraet kan bli et videokamera?

Først må det gjøre spranget fra svart-hvit-bilder til farge. Så må bildefrekvensen økes og elektronikken krympes.

Og så må elektronikken ikke bare kunne fange opp bildene, men også kunne komprimere dem.

Selv da vil kravene til lagringsplass bli enorme. Men Moores lov sier at kapasiteten til datautstyr dobles hver 18. måned.

Foreløpig er det ingen tegn til at loven blir ugyldig, så det er egentlig bare å vente - og se.

Kikkerens paradis

Og hva får vi se? Vi kan få et inntrykk ved å lese skildringen som tidsskriftet Wired gir av panoramaet som Graham Flint har tatt av stranda i San Diego.

Det viser en paraglider over klippene. Zoomer du inn på klippene, blir små svarte flekker til folk med fotoapparater og telelinser.

Og hva tar de bilder av? Nakenbadere på stranda.

Så kan vi ha et lite uskyldig ønske: Måtte det for en gangs skyld være slik at ikke pornoindustrien blir drivkraften når neste generasjons underholdningsteknologi skal spres ut til folket.

For det er forhåpentligvis grenser for hvor små detaljer som virker opphissende. Selv for gigapixel-entusiaster.