Koronatiltak verden over har gått hard utover influensaen.

– Forekomsten av influensa denne sesongen har vært på historisk lavmål, sier Olav Hungnes, forsker ved Folkehelseinstituttet og leder for nasjonalt influensasenter.

Håndsprit, munnbind, reiserestriksjoner og sosial distansering har ikke bare begrenset koronasmitte. Influensavirusene har også blitt holdt nede.

Nå lurer forskere på om enkelte varianter kan ha dødd ut. Det skriver det amerikanske nyhetsnettstedet Stat, som dekker helse.

Kan ha forsvunnet

Mennesker smittes som oftest av influensavirus type A eller B.

Influensa A-virus deles inn etter hvilke varianter av proteinene Hemagglutinin (H) og Neuraminidase (N) de har på overflaten.

Subtypene av influensa A-virus som for tiden sirkulerer kalles H1N1 og H3N2, ifølge en veileder på Folkehelseinstituttet.

Det finnes to linjer av B-virus, Victoria og Yamagata.

Det kan se ut til at Yamagata har forsvunnet, skriver Stat. Det samme gjelder en variant av H3N2-viruset, 3c3.A.

Det har vært lite å se til dem.

Sist gang virussekvenser fra disse typene ble lastet opp på den internasjonale databasen for virusevolusjon, var i mars 2020.

Følger med i spenning

Richard Webby, direktør for Verdens helseorganisasjons Collaborating Centre for Studies on the Ecology of Influenza in Animals and Birds, sier til Stat at bare en del av influensavirusene blir sekvensert. Det at virusene ikke er lagt inn i basen, betyr ikke at de må ha blitt borte.

Men han tror det har vært en reduksjon i diversiteten av virus som sirkulerer, og sier det blir interessant å se hva som skjer fremover.

Olav Hungnes ved Folkehelseinstituttet er enig i at dette er interessant å følge med på.

– Vi på det nasjonale influensasenteret følger dette i spenning.

– Når antallet influensatilfeller har gått ned til nesten null i store deler av verden, utgjør jo dette en formidabel genetisk flaskehals for de ulike influensavirusene.

Ikke rart om varianten dør ut

Det for så vidt ikke så rart om 3c3.A skulle dø ut, sier Hungnes.

– For genetiske undergrupper på lavere nivå enn subtype, er det i og for seg helt normalt at de dør ut etter noen år, sier Hungnes.

Nå som mange influensavirus har hatt problemer med å spre seg, øker sannsynligheten for at enkelte varianter forsvinner.

Det er mer spennende hvordan det går med de to linjene av influensa B-viruset, Victoria og Yamagata, sier Hungnes.

– Lå allerede tynt an

Victoria og Yamagata har eksistert side om side siden 60 -70-tallet.

På 90-tallet var Yamagata-linjen nesten enerådende, mens Victoria kom tilbake på 2000-tallet. Siden har det vekslet.

Den siste store influensaepidemien vi hadde i Norge var i sesongen 2017 – 2018. Da var det Yamagata som herjet.

– Når det er veldig mye av et virus, så etterlater det seg mye immunitet i befolkning. Da blir det kanskje lite av den varianten i neste omgang, sier Hungnes.

Etter 2017 - 2018-sesongen har det vært registrert veldig lite av Yamagata i Norge og mange andre land, forteller han.

– Den lå allerede litt tynt an. Så kom alle tiltakene i forbindelse med Covid-19. Det har gått enda hardere utover influensa enn Covid-19.

99,5 prosent Victoria

Selv om nylige eksemplarer av Yamagata-linjen ikke er å finne i den internasjonale databasen for influensavirus-evolusjon, så har det vært rapportert om noen tilfeller, sier Hungnes.

Av det som er meldt inn av B-virus til Verdens helseorganisasjon, så er 99,5 fra Victoria-linjen og 0,5 prosent fra Yamagata-linjen.

– Så er det slik med laboratorietesting at det finnes resultater som er feil, sier Hungnes.

Han kommer med et eksempel. Hvis en test for eksempel er 99 prosent nøyaktig, og du tester 10 000 personer som ikke har virus, vil 100 av dem få et falskt positivt svar.

– Det kan altså ikke utelukkes at Yamagata er helt borte selv om det kommer noen slike tall.

Kan slå slemt tilbake

– Er det positivt om de to variantene forsvinner?

– Det beste hadde vært om influensa ble borte. Men jo mindre det er, jo bedre er det jo, sier Hungnes.

– Man må vente at influensa ikke forsvinner helt. Og da er det alltid potensial for at den kommer sterkt tilbake. Det er biologi. Det skal ikke mer en kime til, så kan det blusse opp igjen.

Hvis det har vært lite influensa i befolkningen, så er det mange som ikke har fått frisket opp immuniteten.

– Så det er potensial for at influensa kan slå veldig slemt tilbake.

Kanskje ledig plass i vaksinen

Men dersom de to virusvariantene eller andre forsvinner, kan det gjøre det litt lettere å lage vaksiner som treffer godt.

Influensavaksinene tilpasses hvert år, forskere må forsøke å forutse hvilke typer som blir dominerende i neste sesong. Hvis 3c3.A forsvinner helt, trenger de i alle fall ikke tenke på den.

Vaksinene som brukes nå har fire plasser, to for subtyper av influensa A, og to for hver av influensa B-typene Yamagata og Victoria, forteller Hungnes.

– Hvis Yamagata blir borte, så vil det kanskje frigjøre en plass i vaksinen.

– Kan nesten ikke tro våre egne øyne

Influensasesongen 2020- 2021 har vært svært spesiell, gir Hungnes uttrykk for.

– Vi har hatt mer eller mindre omfattende overvåking av influensa i Norge og i verden siden 1950 -tallet, sier han.

I begynnelsen ble det tatt færre prøver og testene var ikke like følsomme som i dag.

– Likevel har det ikke vært noen sesonger siden dette begynte, hvor det har vært indikasjon på at det ikke var influensa.

– Og denne sesongen her, med over 100 000 pasienter som har vært testet, så er det altså bare funnet en håndfull tilfeller. Det er helt eksepsjonelt.

Totalt ble det kun påvist 11 influensavirus denne sesongen. Det rapporterte Folkehelseinstituttet i sin siste ukesrapport for influensasesongen 2020-2021.

Det har også vært veldig lave tall i resten av verden.

- Det er sånn at vi som har drevet med dette i mange år nesten ikke kan tro våre egne øyne, sier Hungnes.

Utrydde influensa?

– Du begynner å leke med tanken om at hvis folk over hele verden bare ble enige og hadde viljen, så kunne man utrydda influensavirusene som sirkulerer hos mennesker, sier Hungnes.

Men dersom det bare ble noen influensavirus igjen et sted, så kunne det ha blusset opp igjen. Vi kunne heller ikke ha utryddet influensavirusene hos dyr, som kan være kilden til influensa hos mennesker. Men influensa B finnes bare hos mennesker.

– Den kunne vi nesten ha blitt helt kvitt. Dette er tanker som vi aldri har våget å leke med før, men som nå melder seg, sier Hungnes.

– Men det fordrer at alle mennesker blir enige. Og det skjer ikke så ofte.