Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Svineinfluensa
Over 12 000 er døde på verdensbasis. I Norge har det så langt vært 29 dødsfall.
Siden 1. september har det vært 1310 sykehusinnleggelser (til og med 21.12, hvorav 170 på intensivavdeling. Overvåkingen er ennå ikke komplett.
23 av de døde hadde underliggende sykdom. Av de døde er seks fra 0 til 19 år, ni i gruppen 20-39, ti i gruppen 40-59 og fire over 60 år. Innsamling og bearbeiding av informasjon pågår fortsatt.
Mellom 250.000 og 500.000 dør årlig av sesonginfluensa, i Norge anslagsvis 1 000.
Kilde: FHI og NTB
Folkehelseinstituttet (FHI) utelukker ikke at Norge kommer til å oppleve en ny bølge med svineinfluensa i vinter.
- Det var vært en mindre bølge med H1N1-smitte og sykdomstilfeller i sommer, en stor bølge i høst, og ut fra tidligere pandemierfaringer, er det mulig med en tredje bølge i januar-februar, sier lege Siri Hauge ved HFI til forskning.no.
- Vi vet ikke sikkert, det blir spennende å se hva som skjer, nå som vi også går inn i en periode hvor man vanligvis ser utbrudd med sesonginfluensa.
- Likevel kan svineinfluensaen få en ny bølge, det går ikke an å forutsi hvilke virus som vil dominere. Sannsynligvis vil det være flere i omløp samtidig, og det ene kan dominere over det andre, sier Hauge.
Mer smitte og sykdom?
Så langt viser svineinfluensaen seg noe mer smittsom en vanlig sesonginfluensa. Fra før vet man at influensavirus er glad i kaldt vær, og nettopp kulde preger flere landsdeler om dagen.
(Foto: Colourbox.no)
- Influensavirus smitter lettere i tørr og kald luft, og i tillegg er folk mer inne og dermed tettere sammen i kuldeperioder, sier Hauge.
Da kan det potensielt bli mer smitte og sykdom i befolkningen.
- Men det er viktig å understreke at du ikke blir syk bare av å fryse. For å bli syk må man være i nærkontakt med virus som smetter inn i kroppen og infiserer cellene, fortsetter Hauge.
Hvorfor influensavirus trives godt i kulden, er usikkert. Hauge mener forklaringen dels ligger i de genetiske egenskapene til slike mikrober, og i måten kroppen vår reagerer på kulden.
- Flere faktorer spiler inn, som at slimhinnene blir sårere og tørrere ved kulde, og dermed mer mottakelige for virus.
Barn har doblet smittrisiko
En ny studie i New England Journal of Medicine, som har undersøkt hvordan H1N1-smitte spres i folks hjem, viser at barn og unge har dobbelt så stor sannsynlighet som voksne for å bli smittet med svineinfluensa.
- Dette er også noe vi ser hva angår vanlig influensa, nettopp det at barn oftere får vanlig influensa enn voksne. I tillegg har vi sett ved denne pandemien at eldre har en immunitet mot viruset som barn ikke har, sier Hauge.
Influensavaksine. (Foto: Jim Gathany, CDC)
- Barn har vært en prioritert gruppe i vaksinasjonen, og vi oppfordrer fortsatt folk til å vaksinere seg, fortsetter Hauge:
Hun påpeker at små barn har større risiko for å bli lagt inn med alvorlig sykdom.
- Ikke “superspredere”
Tidligere forskning har vist at barn kan smitte andre med influensavirusinfeksjoner over en lengre periode enn voksne.
Annonse
Likevel viser den nye engelsk-amerikanske studien at barn og ungdom ikke framstår som noen ”superspredere” av det nye H1N1-viruset.
Altså er de ikke mer smittsomme, ifølge det forskningsarbeidet, som er utført av forskere ved Imperial College London og amerikanske Centers for Disease Control and Prevention.
Forskerne undersøkte 216 personer med influensasmitten, og ytterligere 600 personer i familie eller omgangskretsen til disse.
Risikoen for smitte var høyere for husholdninger bestående av to personer (28 prosent), enn de som utgjør seks personer (9 prosent). Forskerne mener forklaringen ligger i at man i husholdninger med mange personer har mindre en-til-en kontakt.
En av åtte personer fikk influensasymptomer etter at viruset hadde kommet innenfor heimens vegger. Dette er en lavere andel enn ved tidligere pandemier, ifølge Imperial College London. Lav aktivitet hittil i 2010
Bakgrunnen for FHIs vurdering om en ny mulig bølge i vinter, knytter seg i hovedsak til historiske erfaringer med tidligere pandemiers forløp, deriblant Spanskesyken (1917-1918), som kom i flere bølger. Den startet mildt og rammet så langt hardere.
Viruset som forårsaket den mest dødelige pandemien i det forrige århundret, er i likhet med svineinfluensaen ett H1N1-virus. De deler enkelte trekk, men står heldigvis langt fra hverandre hva angår dødelighet.
Foreløpig er influensaaktiviteten i 2010 lav i Norge, men dette kan og vil trolig endre seg. Spørsmålet er bare i hvilken retning, altså om det er sesonginfluensaen eller svineinfluensaen som vil dominere.
Et mutert blandingsvirus mellom disse to blir ansett som svært usannsynlig av forskere.
MIldt anslag på 900 000 syke
- Utbrudd pleier å komme en gang i løpet av vinteren. Nå er det en aktiviteten på et nivå som man ser utenom eller i begynnelsen av en influensasesong, sier Hauge.
I slutten av desember fortsatte ndgangen i registrerte influensatilfeller, og tallene antydet en ”moderat” aktivitet. Rundt 50 pasienter fikk laboratoriepåvist influensa, ifølge FHIs influensaovervåking.
Annonse
Hauge sier at et middels anslag på antall syke hittil vil være 900 000, noe som utgjør 19 prosent av befolkningen.
Samtidig kan nesten like mange kan ha vært syke uten å merke nevneverdig.
I begynnelsen av desember, på et tidspunkt da anslaget over antall syke var på rundt 850 000, uttalte overlege Bjørn Iversen ved FHI til NRK at minst 1,7 millioner kan være immune.
32 prosent er vaksinert
Hvor mange som blir syke i en ny bølge, er usikkert. Med stadig flere vaksinerte vil immuniteten i befolkningen øke, og viruset får større vanskeligheter med å spre seg.
Per 2. januar er 32 prosent av alle nordmenn registrert inn i vaksinasjonssystemet til FHI. Her er det ifølge Hauge en viss forsinkelse i systemet, og en del kommuner starter dessuten med allmennvaksinasjon nå.
Registrerte vaksinasjoner fordelt på kjønn og alder. Blant unge voksne og middelaldrende er andelen vaksinerte noe høyere for kvinner enn for menn, mens det er motsatt for gruppen 70-90 . (Stoplediagram: Folkehelseinstituttet)
- Hvor høy bør andelen vaksinerte være for at immuniteten i befolkningen er god?
- Vi har ikke noen konkret andel som vi forholder oss til, vi ønsker bare at så mange som mulig vaksinerer seg, særlig i risikogruppene, sier Hauge.
Hvor stor prosentandel innen risikogruppene som har latt seg vaksinere, vet ikke FHI.
- De som vaksineres registreres ikke med bakenforliggende sykdommer i våre registre, men alle i risikogruppene har nå fått tilbudet om vaksine, sier Hauge. - Ikke indikasjoner på muteringer
Helt på tampen av fjoråret understreket generalsekretær Margaret Chan i WHO at selv om svineinfluensaen kan ha passert toppen i USA og noen europeiske land, kan mange fortsatt bli syke av influensaepidemien denne vinteren.
– Det er altfor tidlig å si at vi nærmer oss slutten på svineinfluensapandemien i hele verden, sa Chan, ifølge NTB.
Annonse
Virus er dessuten uforutsigbare og forandrer seg stadig. De kan endre egenskaper, slik at de ved nye angrepsbølger påfører oss mennesker enten et mildere eller alvorligere sykdomsforløp.
Siri Hauge sier det ikke finnes indikasjoner på at viruset har mutert, altså at det har endret sine egenskaper, i løpet av 2009.
- En mindre mutasjon er sett hos enkelte svært syke pasienter, men dette viruset har ikke sirkulert hos andre, opplyser hun videre. Referanse:
Household Transmission of 2009 Pandemic Influenza A (H1N1) Virus in the United States. New England Journal of Medicine, Wednesday 30 December 2009.
