Influensa er et årvisst irritasjonsmoment for store deler av jordas befolkning. Men med ujevne mellomrom blir den mer enn det. I 1918, 1957, 1968 og 2009 skyllet mer dødelige influensapandemier over verden.

Forskerne mener synderne bak utbruddene er nye virusvarianter som har oppstått i ville fugler, og så smittet til husdyr og mennesker.

Selv om vitenskapsfolk og helsemyndigheter vet at nye pandemier vil komme, er de ikke i stand til å si når. For øyeblikket kan vi ikke gjøre annet enn å ha et godt overvåkningssystem for å oppdage pandemier så tidlig som mulig.

Men nå mener amerikanske forskere at et svært så merkbart fenomen kan hjelpe oss å beregne sannsynligheten for et nytt tilfelle: La Niña.

Pandemier fulgte La Niña

La Niña – og motstykket El Niño – er klimafenomener som oppstår i det tropiske Stillehavet omtrent hvert andre til sjuende år. De påvirker værforhold som temperatur, nedbør og vind over store deler av kloden.

Etter å ha analysert værdata i forkant av de fire siste influensapandemiene, konkluderer forskerne Jeffrey Shaman og Marc Lipsitch med at alle utbruddene kom innen sju måneder etter en La Niña.

Dette har dermed inntruffet langt oftere enn man kunne forventet ved rene tilfeldigheter. De to forskerne mener det hele kan skyldes at klimafenomenet påvirker trekkfugler, som antageligvis har mye å si for utviklinga og spredningen av influensavirus.

Forandret ruter og oppførsel

Det er kjent kunnskap at både La Niña og El Niño endrer trekkruter, rastetider og helsetilstanden hos trekkfuglene. I tillegg har fenomenene noe å si for hvilke fuglearter som møtes hvor.

Nå tror Shaman og Lipsitch at forholdene under La Niña lager nye møteplasser for ulike stammer av influensavirus. Og det kan være viktig.

Dersom to slike virus herjer i samme fugl, og treffes inne i en av cellene dens, kan de nemlig utveksle gener. Dermed kan det oppstå helt nye influensautgaver. Og det er nettopp slike nye virus som kan skape pandemier.

Kan testes

- Vi vet at pandemier oppstår fra dramatiske forandringer i influensagenomet. Vår hypotese er at La Niña legger forholdene til rette for disse endringene ved å stokke om på blandingsmønstrene til trekkfugler, sier Shaman i en pressemelding fra Columbia University.

Det er også mulig at værforholdene kan påvirke fuglenes kontakt med husdyr – og dermed hvor lett smitten kan komme til oss mennesker.

Forskerne kan ikke garantere at sammenfallet mellom La Niña og pandemiene det siste hundreåret ikke skyldes tilfeldigheter. Men de mener hypotesen kan testes.

Det er for eksempel mulig å måle utviklinga av nye virus hos fugler i ulike perioder, eller å undersøke om klimaforholdene påvirker hvor lett smitten overføres mellom fuglene og til husdyr.

Referanse:

Jeffrey Shamana & Marc Lipsitch, The El Niño–Southern Oscillation (ENSO)–pandemic Influenza connection: Coincident or causal?, PNAS Early edition, 16. januar 2012