Den ene dagen er folk lite bekymret for pandemier. Så dukker et nytt virus opp, folk blir syke og dør. Usikkerheten brer om seg.

Rekordsalg av munnbind

Et forskningsarbeid fra Mittuniversitetet i Sverige, utført i 2008, viser at svært få svensker den gang engstet seg for pandemier, ukjente sykdommer og sykdom som relaterer seg til dyr, for eksempel kugalskap.

Dessuten; folk på landet bekymrer seg mindre enn innbyggerne i byer, viser den svenske undersøkelsen.

Da meldingene om det nye virusutbruddet kom, ble situasjonen snudd på hodet. Pandemifrykten banket på inngangsdøra.

Et illustrerende eksempel: salget av munnbind har ikke bare vært rekordhøyt i Mexico, men også i Sverige, påpekes det i et presseskriv fra Mittuniversitetet.

Viruset er nå påvist i 24 land, viser WHOs oppdatering fredag. Mexico har bekreftet 1112 smittetilfeller, 42 har mistet livet. I USA er antall smittede kommet opp i 896, mens det har vært to dødsfall. Her til lands er to personer smittet, og begge er på bedringens vei.

Se kart som viser rapporterte smittetilfeller og dødsfall, rapportert til WHO

- Vanskelig å forutse

- Resultatene våre viser at det er vanskelig å forutse hvilke farer som treffer opinionen, sier forsker Susanna Öhman ved Avdeling for samfunnsvitenskap.

Hun viser også at det er forskjell på hvor bekymret folk blir, avhengig av om de bor i byer eller på landet. Utdanning spiller også en rolle.

- De som bor i byer engster seg mer enn de på bygdene, det gjør også personer med utenlandsk bakgrunn. Folk med høyere utdanning tar slike helsetrusler roligere enn de lavere utdannede, sier Öhman i en pressemelding.

Både hva angår opprinnelse og utdanning stemmer funnene i undersøkelsen overens med tidligere resultater av folks risikovurdering.

Öhman peker imidlertid på at forskjellen mellom by og bygd er mer uvanlig, men hun mener den rett og slett kan forklares med at byfolk kommer i kontakt med flere utenfor privatsfæren.

Risikoen blir forsterket

Hvordan kan det forklares at noe et mindretall opplever som en trussel den ene dagen, fører til at munnbind-lagrene nær sagt tømmes den neste?

Det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet om hvorfor akkurat den nye influensaen skremmer så mange, mens folk i utgangspunktet sier de ikke er bekymret for pandemier, påpeker Öhman:

- Det mer selvsagte er at vi har å gjøre med en helt ny type influensa, som kan lede til en pandemi, og det er skremmende.

- En annen forklaring er at den nye influensaen er en risiko som blir forsterket i samfunnet, gjennom at massemedia, allmennheten, eksperter, politikere og myndigheter på forskjellige måter gjør oppmerksom på risikoen knyttet til viruset, sier hun videre i pressemeldingen.

I en situasjon der et nytt truende virus skremmer oss med helt uforutsigbare mutasjoner er det lett å glemme andre store trusler mot verdenshelsen.

Öhman påpeker at det allerede eksisterer mange andre sykdommer og farer som utgjør en stor trussel mot folks helse, og som tar livet av mange mennesker verden over.

Forskergruppen KRIHS, som står bak undersøkelsen, studerer oppfatning av risiko blant ulike grupper både i Sverige og andre steder i verden.

Holder seg så vidt i live?

Risikoen for pandemi er fortsatt ikke avblåst, men genetiske analyser H1N1-viruset har pekt mot at det ikke smitter veldig lett mellom mennesker.

New Scientist har for eksempel meldt at det antydes en spredningshastighet der viruset så vidt klarer å holde seg selv i live.

Dermed kan man spørre seg om viruset rett og slett vil dø ut av seg selv, selv om det er spredd til 24 land.

Forskerne Jonathan Allen og Tom Slezak fra Lawrence Livermore National Laboratory, USA har nettopp publisert en analyse der de har funnet bare halvparten av 34 amminosyremarkører fra tidligere pandemier, i det nye viruset.

- Mangel på likhet bør ikke nødvendigvis bety at dette nye H1N1-viruset ikke blir et betydelig problem, men analyser av sekvenser i viruset antyder at det mangler mange av egenskapene som har gjort utbrudd tidligere i historien langt mer dødelige, sier Slezak i et presseskriv fra BioMed Central.

Pandemier i bølger

Pandemier har historisk sett kommet i bølger. Spanskesyken startet mildt i mars 1918, for så å blusse opp med en langt mer dødelig andrebølge senere samme år.

Hvis noe likende skal skje med det nye influensaviruset, må det først spre seg raskt mellom mennesker, og det må mutere og bli mer dødelig.

- Det er ingenting som tyder på at dette viruset utvikler seg raskt hos mennesker. Det er gode nyheter, men det kan likevel fortsatt endre egenskaper. Man kan jo ikke forutsi hva virus foretar seg, sier Mike Worobey ved University of Arizona, til New Scientist.

Han har analysert de genetiske forkskjellene i virusprøver fra ulike tilfeller, for å komme fram til når viruset hoppet til mennesker.

- Trolig skjedde det en gang mellom juni og november i fjor, senest i slutten av november, sier han.

WHO-forsvar mot kritikk

Usikkerheten skremmer oss, vi mennesker foretrekker en viss forutsigbarhet. Verste tilfelle-scenarioer er slått bredt opp i media, både i Norge og internasjonalt. Verdens helseorganisasjonen har hevet beredskapet til nivået rett under pandemi.

Torsdag anslo WHO anslår at en tredel av verdens befolkning kan bli smittet av influensa A, hvis sykdommen faktisk utvikler seg til en pandemi.

– Hvis en ser på tidligere pandemier, er det fornuftig å anslå at en tredel av verdens befolkning i så fall blir smittet, sier WHOs fungerende visedirektør, Keiji Fukuda.
WHO påpeker dette for å forsvare seg mot kritikere som mener organisasjonen har overreagert, ettersom de fleste H1N1-tilfellene har vist seg å være milde, melder NTB.

– WHO må ta hensyn til at ved en full pandemi så vil det, også dersom bare en liten prosentandel utvikler alvorlig sykdom eller omkommer, være et høyt antall personer som rammes, sier Fukuda.

- Bedre forberedt enn noen gang

WHO-direktør Margaret Chan påpekte fredag at verden er bedre forberedt på en pandemi enn noen gang tidligere i historien, og mente vi delvis kan takke årvåkenheten og utholdenheten til landene som har vært rammet av fugleinfluensaen H5N1 for det.

Chan talte til helseministrene fra landene i ASEAN+3 på spesialmøtet om Influensa A (H1N1) i Bangkok.

- De siste fem årene har Asia holdt viruset under oppsikt – og i det store hele under kontroll, påpekte Chan, ifølge ASEANs nettsider.
- Som vi alle vet i dag, har det nye H1N1-viruset størst pandemipotensial nå. Det har sprunget ut fra en annen kilde, i en annen del av verden. Men fugleinfluensaen har lært verden å forvente en pandemi, og planlegge for en, mente Chan videre.

Landene ble blant annet enige om fellestiltak, som å styrke overvåkingen og beredskapsplaner kontinuerlig.

Chan ba i sin tale også om at overvåkningen av fugleinfluensaen ikke må svekkes.
- Dette viruset er smittsomt mellom fjørfe i deler av Asia, og vi vet ikke hvordan H5N1 vil opptre i en pandemisituasjon, la hun til.

Les mer:

New Scientist: Swine flu: Can science save us from the second wave?

WHO: World is better prepared for influenza pandemic

ASEAN: ‘Full marks’ for ASEAN in common defense against Influenza A (H1N1)

ASEAN: Chairman’s Press Statement of the ASEAN+3 Health Ministers’ Special Meeting on Influenza A (H1N1)

WHO: Influenza A(H1N1) - update 21

Centers for Disease Control and Prevention: H1N1 (Swine flu)