Svært mange verpehøns i USA har den siste tiden dødd eller blitt slaktet på grunn av fugleinfluensa. 

– De har ikke lyktes i å begrense spredningen, sier Gunnveig Grødeland til forskning.no. 

Hun er vaksineforsker og professor i immunologi ved UiO.

De siste månedene av 2024 døde mer enn 20 millioner høns i USA på grunn av fugleinfluensaen, ifølge Det amerikanske landbruksdepartementet (USDA), rapporterer Newsweek. 

– Dette tilsier at det sprer seg mellom gårder, og det vil sannsynligvis eskalere, sier Gunnveig Grødeland. 

Til sammenligning er det rundt fire millioner verpehøns i hele Norge, ifølge rapporten Kjøttets tilstand.

Egg har blitt 25 prosent dyrere i USA

Ifølge oversikten til USDA har viruset dukket opp i flere titalls besetninger i løpet av starten av 2025. Det store smittepresset og tapet av verpehøns har ført til at prisen på egg har steget svært mye i USA de siste månedene. Ifølge Newsweek var økningen på over 25 prosent fra november til midten av januar. 

Saken er bredt dekket i amerikanske medier, slik som avisa USA Today som skriver at prisene trolig vil fortsette å øke.

– Et alternativ er å utvikle vaksiner som stopper spredningen mellom fjærkre, sier Gunnveig Grødeland.  

Enn så lenge har ikke dette viruset utviklet evnen til å smitte mellom mennesker, som for eksempel koronaviruset gjorde. 

Dermed er det fortsatt regnet som lav risiko for vanlige folk. 

Men risikoen for pandemi er på vei opp, som blant annet Nature beskriver. Dette er et av virusene med aller størst pandemi-potensial som forskere følger nå. Mer om det senere i saken.

Eggmangel kan hindre produksjon av vaksiner

Mangelen på egg kan ha flere konsekvenser enn tomme hyller i butikkene. Virusene som brukes til å lage influensavaksiner, dyrkes vanligvis fram i befruktede hønseegg. 

Norge har sikret seg mange millioner doser i tilfelle fugleinfluensa skulle bli en menneskesykdom, ifølge VG. Kontraktene er gitt til to legemiddelprodusenter, GSK og Seqirus.

– Dette er vaksiner som skal produseres på samme måte som vanlige influensavaksiner, men man bruker altså det nye pandemiske influensaviruset som eventuelt har oppstått, skriver Preben Aavitsland til forskning.no i en epost. 

Han er professor og fungerende områdedirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI). 

 – Viruset dyrkes i hønseegg, høstes derfra, drepes og puttes i vaksinene. Produksjonen er altså avhengig av veldig mange hønseegg, sier Aavitsland. 

Om eggmangelen sprer seg i verden og blir stor og alvorlig i en potensiell pandemisituasjon, kan det bety dårligere tilgang på egg som brukes til nettopp vaksineproduksjon, sier Grødeland. 

– Da løper man en risiko for at det ikke kan lages nok vaksiner når man trenger det, sier hun.

– Dette er en relevant bekymring, men vi forutsetter at produsentene har planer for å håndtere dette, skriver Aavitsland i eposten. 

Noen vaksiner bruker ikke egg

Grødeland påpeker at det finnes alternativer som ikke er avhengige av befruktede hønseegg og at dette kan være viktig i beredskapssammenheng. 

For eksempel trenger man ikke å dyrke virus i egg til mRNA-vaksiner, slike som ble laget under korona-pandemien. 

–  Så snart det finnes godkjente og egnede influensavaksiner laget med andre produksjonsmetoder, kan disse være aktuelle for Norges beredskapsavtaler, skriver Preben Aavitsland. 

– Produsentene konkurrerer om disse avtalene med noen års mellomrom, skriver han. 

Foreløpig er det ikke noen grunn for vanlig folk å bekymre seg over dette viruset, sier Grødeland til forskning.no. 

– Men myndighetene bør sørge for at vi har gode vaksineavtaler og beredskapsplaner. 

Pandemi-potensial

– Det er svært sannsynlig at det kommer til å utvikle evnen til å smitte mellom mennesker, sier Grødeland til forskning.no.

Viruset kan ikke gjøre det ennå. Dermed vurderes det fortsatt som en begrenset trussel mot befolkningen, ifølge blant annet det amerikanske smittevernet, CDC. 

Det er flere varianter av smittsom fugleinfluensa, men den mest overvåkede og utbredte er H5N1. Varianter av dette viruset har vært overvåket siden slutten av 1990-tallet, men det har skjedd mye de siste årene. 

– Det som er relativt nytt, er at vi har fått en massiv spredning i fugl og pattedyr de siste årene, sier Grødeland. 

Testes mye, men finner de alt? 

Gunnveig Grødeland forteller at USA overvåker og tester mye for å avdekke fugleinfluensa.

– I store deler av verden tester man ikke noe særlig, så det er fullt mulig at det er betydelig mer smitte andre steder. 

Med så mye smitte øker også risikoen for at noen av disse virusvariantene får evnen til å smitte mellom mennesker, forklarer Grødeland. 

Ifølge WHO har rundt 1.000 mennesker allerede blitt smittet av viruset, men da er det snakk om smitte fra fugl eller dyr til mennesker. De aller fleste som er smittet, har vært i tett kontakt med smittede dyr, for eksempel i hønsehus. 

Mange tusen har har sannsynligvis vært smittet uten at det ble oppdaget, ifølge undersøkelser av antistoff i Egypt, forteller Grødeland. 

– Viruset har allerede tatt det store steget fra fugl til pattedyr ved minst to ulike anledninger.  

Kyr, mink og seler smittet

I flere omganger har fugleinfluensa smittet nye pattedyr. Forskning.no har skrevet om både melkekyr i USA, mink og seler og sjøløver i Sør-Amerika. 

Nye resultater fra USA tyder på at folk kanskje ikke blir så syke av viruset, selv om tidligere resultater har vist høy dødelighet, sier Grødeland. 

– Det har vært målt en dødelighet på rundt 50 prosent i mennesker, men det er stort sett basert på tilfeller fra Asia. 

– De har sannsynligvis fått en stor dose virus rett ned i lungene, som kan forklare hvorfor de ble alvorlig syke. 

Til sammenligning hadde forløperen til korona-pandemien, SARS, en dødelighet på over 11 prosent, ifølge WHO. Ekstremt mye høyere enn den faktiske koronapandemien. 

Det er svært vanskelig å forutsi hvordan et eventuelt pandemisk virus kommer til å utvikle seg, men flere funn tyder på fugleinfluensaviruset kan bli mildere enn tidligere dødelighet skulle tilsi i mennesker, ifølge Grødeland. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

– Dette er selvsagt noe vi ikke vet enda, og det er mye ukjent her.