Én vaksine mot influensa?

Forskere er begeistret etter funnet av et antistoff som effektivt angriper en rekke influensavirus. Én vaksine mot alle slike virus er drømmen. Spørsmålet er om ”supermantibody” makter oppgaven.

Publisert

Sistnevnte er et nyoppdaget molekyl, et antistoff med det lite klingende formelle navnet CR6261. Men som kallenavnet mer enn antyder, kan skinnet bedra.

Funnet er gode nyheter for forskere som håper å lage en vaksine som kan gi oss mennesker livslang beskyttelse mot de fleste influensavirus.

Å vinne kappløpet med disse virusene er viktig for mer enn å avverge årviss sesongifluensa. Risikoen for en verdensomspennende pandemi, som ingen helt kan forutsi når kommer, gjør at forskere stadig må jobbe intenst for å finne løsninger.

Antistoffet har også potensial til å behandle folk som blir blir smittet av slike virus før de har tatt en vaksine, tror forskerne.

Funnene er publisert i Science Express 26. februar, nettutgaven for utvalgte vitenskapelige artikler fra tidsskriftet Science.

- Spennende

- Dette er veldig spennende, fordi det markerer et første steg mot influensavaksinenes hellige gral, sier professor i molekylærbiologi Ian Wilson ved Scripps Research Institute.

- Nå har vi et slags blåpapir på hvordan neste generasjon anti-virusmidler kan utformes. Det er grunnen til at vi er så entusiastiske, siden funnene gir håp om at det faktisk er mulig å lage en universalvaksine mot influensa, sier Wilson i et presseskriv fra instituttet.

Kongstanken er at en slik fremtidig vaksine gis til en person bare én gang.

- Den vil virke som en universell beskytter for de fleste subtyper av influensa, selv de som opptrer ved pandemier, mener Wilson videre.

Når rammer pandemien? 

Riktignok er det et stykke igjen til en mulig universalvaksine. Enn så lenge må vi nøye oss med vaksiner som gir kun beskyttelse for helt spesifikke virusvarianter.

Siden virus muterer nær sagt konstant, hvilket betyr at de endrer egenskaper, må man år etter år skifte fokus.

Samtidig vet ingen når den neste influensapandemien vil ramme verden, men ekspertene er enige om at det en gang vil skje. Verden ble rammet av tre slike verdensomspennende dødelige utbrudd på 1900-tallet.

Spanskesyken i 1918-1919, Asiasyken i 1957-58, mens Hong Kong-syken var et faktum i 1968-1969. Spanskesyken alene tok livet av 25-50 millioner mennesker - det er også blitt antydet inntil 100 millioner.

Dødeligheten var langt lavere for Asiasyken og Hong Kong-syken.

Til angrep på virus

I den nye studien viser forskere fra Scripps Research Institute i California, USA, og det biofarmasøytiske nederlandske selskapet Crucell, blant annet dette: 

Antistoffet CR6261 fester seg til viruset som forårsaket Spanskesyken (dette er rekonstruert av forskere), samt et virus i ”H5-klassen” av fugleinfluensa. Sistnevnte spredte seg fra kyllinger til en del mennesker i Vietnam i 2004 .

Tidligere har Crucell-forskere vist at antistoffet kan nøytralisere sesonginfluensa.

- Vi ser akkurat hvor og hvordan antistoffet griper tak i virusene. Og vi ser det samme gjenta seg hos virus som er svært ulike hverandre, sier doktorgradsstudent og førsteforfatter på studien, Daiman Ekiert, ved Scripps Research Institute, i presseskrivet.

Ny teknologi har muliggjort de nye oppdagelsene, både med hensyn til isolering av antistoffer fra blod, og avsløringer av mikrobenes svake punkter.

- Jeg har jobbet på dette feltet siden 1987, og det er bare fantastisk å se hvordan antistoffer som vi ikke visste ekstisterte, nå bare plutselig dukker opp, sier Ian Wilson.

Jakten på antistoffene

Forskere har i lengre tid lett etter influensa-antistoffer som kan ta knekken på en rekke  virus.

For å finne slike stoffer, har de hentet ut hvite blodlegemer fra friske immuniserte frivillige. Slik har de etter hvert opparbeidet seg et bibliotek, for å kunne lete fram antistoffer som påvirker virus som donorene ikke kan ha vært i kontakt med før.

Ett slikt eksempel er fugleinfluensa innen H5-kategiroen, som kun har spredt seg fra kyllinger til mennesker, men ikke mellom mennesker.

Forskerne oppdaget ett slikt antistoff, nettopp CR6261, i blodet til en donor som nylig hadde fått vaksine mot H1-influensavirus, en av de vanlige formene for sesonginfluensa.

Ikke alle ble nøytralisert

Det er sannsynlig at mange mennesker, kanskje alle, har slike antistoffer, men kroppen klarer ikke alltid å produsere eller bruke dem på en effektiv måte, mener forskerne bak studien.

Så langt har forskerne vist at antistoffet virker mot mange av de 16 forskjellige undertypene av influensavirus. Alle H1-virus, inkludert de som forårsaket pandemier de siete 100 årene, ble nøytralisert. Det samme gjaldt H5, fugleinfluensaen, ifølge presseskrivet.

Men foreløpig er ikke CR6261 effektiv mot H3-virus, som er utbredt blant mennesker. Et sukkermolekyl hindrer antistoffet i å binde seg til disse mikrobene, opplyser forskerne i presseskrivet.

- Hvis sukker er eneste hinder, tror vi at det finnes en vei rundt i designet av en vaksine. Og hvis ikke, så kan dette antistoffet allerede potensielt slå ut 12 av 16 subtyper av influensavirus, sier Wilson.

Referanse: 

Antibody Recognition of a Highly Conserved Influenza Virus Epitope. Damian C. Ekiert, Gira Bhabha, Marc-Andre Elsliger, Robert H. E. Friesen, Mandy Jongeneelen, Mark Throsby, Jaap Goudsmit, og Ian A. Wilson. Publisert på nett 26.februar 2009; 10.1126/science.1171491 (Science Express Reports)