Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Forskere studerer India og Kinas rolle som globale antibiotika-produsenter.
Forskere studerer India og Kinas rolle som globale antibiotika-produsenter.

Enorm vekst i eksport av antibiotika fra India

India produserer 20 prosent av alle de mest alminnelige legemidlene i verden, men er avhengig av ingredienser fra Kina for å lage medisinene.

– Vi vet at mye antibiotika i dag produseres og eksporteres fra India og Kina, men det er gjort lite forskning på hvor mye det faktisk er snakk om, sier Lise Bjerke, stipendiat ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Universitetet i Oslo.

Bjerke har studert hvordan antibiotika beveger seg mellom ulike land og markeder i verden. Hun har også undersøkt hvor stor andel av antibiotika-importen til enkeltland som kommer fra India.

– Ofte er forsyningskjedene skjult, og det kan være vanskelig å se hvor medisinene og deres ingredienser egentlig kommer fra. For eksempel der ingrediensene produseres i Kina eller India, og de ferdige medisinene produseres et annet sted, forteller Bjerke.

Tilgang til medisiner er viktig for å forebygge antibiotikaresistens

– Koronapandemien har vist hvor viktig det er å ha tilgang til medisiner ved behov, og at globale og lokale restriksjoner kan skape forstyrrelser i global produksjon og handel med medisiner, sier Bjerke.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at to milliarder mennesker på verdensbasis ikke har tilgang til grunnleggende medisiner.

Bjerke har derfor jobbet med å spore og se på eksporten av antibiotika geografisk. Hun har brukt internasjonale handelsdata og litteratur for å studere Indias rolle i legemiddelindustrien, og for å kartlegge og beskrive endringer i indisk eksport av antibiotika over tid.

– Å ha tilgang til rett type antibiotika, til rett tid er livsviktig for å kunne bekjempe sykdommer, og for å forebygge antibiotikaresistens globalt. Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner. Om det er mangelfull tilgang til ulike typer antibiotika, kan det for eksempel hende at mer bredspektret antibiotika tas i bruk uten at det egentlig trengs, noe som igjen kan føre til økt antibiotikaresistens, forteller hun.

India blir kalt «verdens apotek»

India har verdens tredje største farmasøytiske industri målt i volum, og er i dag en av verdens største produsenter og eksportører av antibiotika. Dette gjelder spesielt eldre typer antibiotika, som penicillin.

De siste tiårene har forskere sett en enorm vekst i eksport av antibiotika fra India, fra 268 millioner dollar i 1996–1997 til 2.4 milliarder dollar i 2018-2019.

– Størsteparten av medisinene fra India eksporteres til det globale nord, med USA som den største importøren, målt i verdi, sier Bjerke.

– Flere land i Afrika og Asia importerer også antibiotika og ingredienser for å lage antibiotika fra India, og er i høy grad avhengig av å importere dette herfra for å få tilgang, forteller hun.

India er avhengig av ingredienser fra Kina for å lage antibiotika

India er avhengig av å importere ingredienser som brukes i fremstilling av antibiotika fra Kina. Denne importen har økt kraftig de siste 20 årene.

– Kina er verdens ledende produsent av farmasøytiske ingredienser, som brukes for å fremstille antibiotika. Under koronapandemien førte nedstengning av fabrikker som produserte ingredienser til legemidler i Kina til mangler i India også, forteller Bjerke.

At India i dag er verdens største produsent av antibiotika åpner for muligheter, men også bekymringer når det gjelder tilgang til disse livsviktige medisinene i andre land.

– India kan hjelpe til å dekke behovet for medisiner globalt, men den nå veletablerte, indiske industrien gjør det vanskelig å lykkes med lokal farmasøytisk industri i andre land. I tillegg er det ofte ikke økonomisk lønnsomt å produsere og eksportere de eldre antibiotika-typene, fordi de har lav markedsverdi, sier Bjerke.

– India er også avhengig av å importere ingredienser fra Kina for å kunne lage medisiner, og forholdet mellom Kina og India har blitt mer anspent på grunn av grensekonflikter de siste årene, sier hun.

I et historisk perspektiv har legemiddelindustrien i India vært viktig for økonomisk uavhengighet og tilgang til medisiner. Sentralt for veksten i industrien har vært indisk, politisk styring, og fjerning av patentordninger på medisiner i 1970. Dette gjorde det mulig å utvikle, produsere og selge medisiner som fortsatt hadde patentbeskyttelse andre steder.

Forskningsprosjekt ser på produksjon og distribusjon av antibiotika

Bjerke er en del av forskningsprosjektet «From Asia to Africa: Antibiotic trajectories across the Indian Ocean» (FAR) ved Universitetet i Oslo, et NFR-finansiert tverrfaglig prosjekt som studerer India og Kinas rolle som globale antibiotika-produsenter, både historisk og i samtiden.

Hun ser på hvordan antibiotika distribueres, reguleres og brukes i verden i dag, spesielt i det globale sør.

Forskningsprosjektet ledes av Heidi Fjeld, professor ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, UiO.

– Målet med FAR-prosjektet er å forstå mer om hvordan antibiotika som medisiner og handelsvarer beveger seg gjennom verden, ved å følge antibiotika som objekter, utforske sosiale, økonomiske, og kulturelle aspekter av produksjon, regulering og konsum, fra produksjon i Asia til de når pasienter og bønder i Afrika, forteller Fjeld.

I prosjektet ser forskergruppen på regulering av medisiner og bruk av antibiotika, spesielt blant bønder, dyr og ellers i landbruket i Kilimanjaro-regionen i Tanzania. Flere i prosjektgruppen gjør nå feltarbeid i Tanzania og India.

Referanse:

Lise Bjerke: Antibiotic geographies and access to medicines: Tracing the role of India's pharmaceutical industry in global trade. Social Science & Medicine, 2022. Doi.org/10.1016/j.socscimed.2022.115386

Powered by Labrador CMS