Et lite prikk i armen i barndommen kan føre til livslang beskyttelse mot en lang rekke sykdommer. Noen typer vaksiner styrker immunforsvaret og gir beskyttelse mot mange sykdommer, viser ny dansk forskning. (Foto: goodluz / Shutterstock / NTB scanpix)

Gamle vaksiner kan beskytte mot en rekke sykdommer

Dansk forskning viser at koppevaksinen og BCG-vaksinen mot tuberkulose kan gi en helt uventet beskyttelse mot en lang rekke sykdommer. Det er mye ved immunforsvaret vi ikke forstår, sier forsker.

Vaksiner mot kopper og tuberkulose (Calmette-/BCG) ser ut til å beskytte mot en rekke sykdommer som de slett ikke er beregnet til å virke mot.

Dansk forskning viser at personer som har blitt vaksinert mot kopper og tuberkulose, sjeldnere dør av en lang rekke ikke-relaterte sykdommer – som hjerte/kar-sykdommer, infeksjoner og nevrologiske sykdommer.

Det ser med andre ord ut til at vaksinene gjør immunforsvaret mer effektiv mot sykdommer som man ellers kan dø av.

I studien, som er basert på 46 000 dansker, var risikoen for å dø av andre sykdommer 43 prosent lavere blant koppe- og tuberkulosevaksinerte personer sammenlignet med de som ikke hadde fått de to vaksinene.

– Vi synes at det er veldig interessant. Det er en brikke i forståelsen av hvorfor noen vaksiner kan modellere immunforsvaret på en måte som gjør risikoen for å få andre sykdommer også endres, forteller doktorgradsstudent Andreas Rieckmann ved Statens Serum Institut (SSI) og OPEN, Syddansk Universitet. Det er han som står bak studien.

Forskerne kan likevel ikke utelukke at andre faktorer enn selve vaksinene spiller inn.

Gir ny kunnskap om immunforsvaret

Forskningen fra Statens Serum Institut kan gi ny kunnskap om hvordan immunforsvaret fungerer.

Det mener professor Jan Pravsgaard Christensen fra Institut for Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet.

– Jeg er fascinert over disse studiene som viser at vaksiner kan hjelpe immunforsvaret til å motvirke andre sykdommer enn de er beregnet til. Det er helt fantastisk, sier Christensen.

– Modellen vår for immunforsvaret kan ikke forklare det de finner i denne studien, og det har implikasjoner. Kanskje må vi tenke igjennom hvordan og i hvilken rekkefølge vi gir vaksinene, fortsetter han.

Jan Pravsgaard Christensen har ikke deltatt i studien fra Statens Serum Institut (SSI), men han har lest artikkelen og fulgt SSI-forskernes arbeid med interesse gjennom årene.

Vi bør beholde overflødige vaksiner

Vaksinene mot tuberkulose og kopper har vist seg å ha stor innflytelse på risikoen for å dø av hjerte/kar-sykdommer, infeksjonssykdommer, nevrologiske sykdommer og autoimmune sykdommer senere i livet. (Foto: hxdbzxy / Shutterstock / NTB scanpix)

Vaksinene mot kopper og tuberkulose har i dag blitt faset ut og er ikke lenger en del av det danske eller norske vaksinasjonsprogrammet.

Både Christensen og Rieckmann mener at de nye resultatene antyder at vi bør vente med å fase ut andre vaksiner som i dag holder på å bli overflødige fordi sykdommene nesten er utryddet.

Det gjelder for eksempel vaksinene mot meslinger og polio.

– Meslinger og polio vil kanskje bli utryddet om ikke lenge. Vi bør forstå dette området bedre før vi bestemmer om vaksiner faktisk før fases ut, sier Rieckmann.

43 prosent lavere risiko for dødsfall

I den nye studien har Rieckmann undersøkt dødsfall på grunn av kreft, hjerte/kar-sykdommer, nevrologiske sykdommer, infeksjonssykdommer og autoimmune sykdommer blant 46 000 dansker.

Personene ble født i københavnsområdet mellom 1965 og 1976, da BCG-vaksinen og koppevaksinen gradvis ble faset ut fra vaksineprogrammet.

Dermed kunne forskerne sammenligne dødsfall hos personer med og uten disse vaksinene.

401 personer døde på grunn av sykdommer i perioden, fra de begynte på skolen og fram til 2010, da dataene stopper.

Risikoen for dødsfall av disse sykdommene var 43 prosent lavere blant de vaksinerte.

Som kontroll undersøkte forskerne også om vaksinene var forbundet med lavere risiko for dødsfall ved for eksempel ulykker eller selvmord. Det var de ikke.

– Funnene var ganske konstant på tvers av de ulike sykdommene bortsett fra dødsfall på grunn av kreft, som vaksinene ikke ser ut til å ha en effekt på, forteller Andreas Rieckmann.

Endrer forståelse av immunforsvaret

Vaksinene ser ikke ut til å beskytte mot kreft. (Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskningen strider mot den konvensjonelle forståelsen av hvordan vaksiner og immunforsvaret virker.

Immunforsvaret består av to deler:

  • Det medfødte immunforsvaret
  • Det adaptive immunforsvaret

Det adaptive immunforsvaret tilpasser seg hele tiden til nye trusler. Vaksiner er rettet mot denne delen av immunforsvaret.

Det medfødte immunforsvaret kan derimot ikke endre seg – i hvert fall ikke ifølge tradisjonell forståelse.

Den danske studien peker imidlertid på noe annet.

– Vi arbeider sammen med nederlandske forskere som har vist at noen vaksiner kan påvirke det medfødte immunforsvaret. Det kan være årsaken til at for eksempel BCG-vaksinen får immunforsvaret til å reagere på helt andre sykdommer, sier Rieckmann.

Bør avslutte med en levende vaksine

Ifølge Christensen byr forskningen fra gruppen fra Statens Serum Institut på noen interessante muligheter.

Han forteller at flere studier har vist at såkalte levende vaksiner som koppevaksinen og BCG-vaksinen har en livsforlengende effekt, mens andre vaksiner, for eksempel stivkrampevaksinen, ser ut til å ha en motsatt effekt.

Noen vaksiner skrur altså opp immunforsvaret, mens andre skrur det ned.

Det kan bety at rekkefølgen på vaksinasjoner bør endres.

– Det kan være en mulighet å avslutte med en av de levende vaksinene, som kan ha en gunstig effekt over lengre tid, sier Christensen.

Christensen tviler likevel på om BCG-vaksinen blir gjeninnført, siden det vil være veldig dyrt.

– Men det kan lære oss noe om de andre levende vaksinene i vaksinasjonsprogrammet, som vi kanskje ikke skal være så raske med å ta ut, sier han.

Resultater er fortsatt usikre

Rieckmann forteller at selv om forskerne har forsøkt å korrigere dataene sine for andre faktorer, kan de ikke helt utelukke at andre ting enn vaksinene kan påvirke risikoen for dødsfall på grunn av andre sykdommer.

– Siden vi fortsatt ikke helt forstår hvorfor BCG-vaksinen ser ut til å ha denne effekten, kan vi heller ikke slå fast hvilke andre faktorer det spiller inn. Det kan være at kombinasjonen av ulike vaksiner har en effekt eller lignende, sier Andreas Rieckmann.

Derfor er det for tidlig å komme med anbefalinger på bakgrunn av studien. Forskningen bidrar foreløpig bare til å gi en bedre forståelse av hvordan vaksiner påvirker immunforsvaret.

– Det kan på sikt gjøre oss i stand til å treffe de riktige beslutningene, sier Rieckmann.

Studien ble publisert i 2016 i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Epidemiology.

Referanse:

A. Rieckmann mfl: «Vaccinations Against Smallpox and Tuberculosis Are Associated With Better Long-Term Survival: A Danish Case-Cohort Study 1971–2010», International Journal of Epidemiology (2016), doi: 10.1093/ije/dyw120

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS