Det er slett ingen hemmelighet at helsa henger sammen med hvor vi befinner oss i samfunnet. Folk med lite utdanning, lav inntekt og lav sosial status har gjennomsnittlig dårligere helse enn de i andre enden av klasseskalaen.

Hvorfor er det slik?

Noen årsaker er åpenbare, som at de som tilhører de lavere klassene ofte røyker mer. Og det blir man jo ikke akkurat friskere av. Men det er ikke bare det.

Undersøkelser har også vist mødrenes sosiale og økonomiske problemer påvirker barnas hjerneutvikling helt fra starten, trolig fra før fødselen.

Forsker Stephen Gilman og kollegaene hans tror en slik påvirkning skyldes mer enn en usunn livsstil i svangerskapet. De mener moras kroppslige reaksjoner på stress kan være med på å forvandle vanskelige leveforhold til helseproblemer hos barnet.

Immunforsvaret som bindeledd

Vanskeligheter i hverdagen påvirker kroppen.

Det er kjent at vordende mødre som forteller om mye stress og problemer i hverdagen oftere får spedbarn med dårlig motorikk og mental utvikling.

I 2010 kom en studie som viste at alvorlig stress i svangerskapet øker risikoen for at barnet får diabetes.

Tidligere forskning har pekt mot at immunforsvaret kan være et av bindeleddene som gjør at stress kan gi sykdom. Og Gilman og kollegaene ville teste nettopp dette.

De undersøkte blodprøver fra rundt 1500 mødre som var med i New England Family Study.

Immunstoff hang sammen med risiko

Forskerne målte nivåer av en rekke stoffer som demper eller fremmer betennelsesreaksjoner i kroppen. Så sammenlignet de disse nivåene med informasjon om moras situasjon i svangerskapet, og om helsa til babyen da den var fire måneder.

Det viste seg at nivåene av immunstoffet IL-8 var lavere hos de fleste av mødrene som levde i en sosialt og økonomisk vanskelig situasjon. Og dette så ut til å henge sammen med en høyere risiko for at spedbarnet skulle utvikle feil i nervesystemet.

Forskerne mener tilstanden i moras immunsystem og påvirkningen dette har på fosteret kan være en del av forklaringa på at de som vokser opp i lavklassehjem oftere har dårligere helse.

Gamle blodprøver

Flere studier må bekrefte dette før vi kan være sikre på noe. En svakhet ved Gilmans studie var for eksempel at blodprøvene var tatt for mange år siden. Kanskje har lagringstida gjort noe med nivåene av immunstoffer.

Men uansett hva svaret skulle bli, er det sannsynlig at vi kan redusere overføringa av dårlig helse til barn ved å investere mer i moras helse under svangerskapet, konkluderer forskerne.  

Referanse:

S. E. Gilman, M. Hornig, A. Ghassabian, J. Hahn, S. Cherkerzian, P. S. Albert, S. L. Buka, J. M. Goldstein, Socioeconomic disadvantage, gestational immune activity, and neurodevelopment in early childhood, PNAS, juni 2017. Sammendrag.