Forskerne har analysert blodprøver fra navlestrengene til mer enn 1000 nyfødte. (Foto: Pixtal, NTB scanpix)
Matallergi kan skyldes hyperaktivt immunforsvar ved fødselen
Barn som utvikler allergi mot en matvare, er ofte er født med hyperaktive immunceller.
Det har lenge vært et mysterium at noen barn uten problemer kan proppe seg med peanøtter, mens andre utvikler allergi og kan dø av å spise en eneste nøtt.
Noen barn kan helle i seg melk, mens andre får vondt i magen av en liten slurk. Nå viser en australsk studie at et hyperaktivt immunforsvar ved fødselen kan være en årsak.
Forskerne har analysert blodprøver fra navlestrengene til mer enn 1000 nyfødte, og et år etter fødselen har de testet barna for matvareallergi.
– Vi fant en sammenheng mellom hyperaktive immunceller og utviklingen av allergier for melk, egg, peanøtter, hvete og andre vanlige matvarer, sier professor Len Harrison fra The Walter and Eliza Hall Institute of Medical Research i Parkville i Australia i en pressemelding.
En helt ny mekanisme
Allergiforsker Hans Jürgen Hoffmann fra Aarhus Universitet er ikke helt overbevist, blant annet fordi forskerne har lett etter sammenhenger for veldig mange forskjellige parametre.
Likevel mener han forskningen bør følges opp. For hvis den nye teorien stemmer, kan det være med på å løse gåten om allergi.
– Det er en helt ny mekanisme for å forklare allergi. Kunnskapen om allergi er veldig fragmentarisk, så dette er veldig viktig, sier Hoffmann, som er professor allergi- og lungemedisin ved institutt for klinisk medisin ved Aarhus Universitet.
Ifølge den nye studien fødes noen barn med et unormalt høyt antall hvite blodceller – monocytter. Ved en infeksjon blir monocytter til makrofager, som går til angrep på inntrengere i kroppen. Hos barna med allergi kan disse monocyttene være hyperaktive.
Laboratorieundersøkelser viser at kjemiske signaler som sendes ut av monocyttene til allergikere, påvirker en type T-celler som har i oppgave å dempe allergiske reaksjoner. Disse cellene blir i stedet konvertert til en allergifremkallende type T-celler.
Ifølge den australske forskergruppen innebærer det at noen barns immunsystem fra fødselen er mer tilbøyelig til å utvikle allergi. Neste skritt for forskerne er å finne ut om dette skyldes arv eller miljø.
– Er immuncellene arvelig aktivert, eller blir de aktivert ved fødselen eller tidligere i graviditeten – og hvordan skjer i så fall det? spør Len Harrison.
Åpner for forebyggende behandling
Den nye studien åpner for at en blodprøve kan fortelle om barn har risiko for å utvikle allergi. I dag vurderer legene primært den risikoen ved å se på om foreldrene har allergi.
De australske forskerne mener nye behandlinger kanskje kan forebygge matallergi hos små barn.
Men det vil bli vanskelig, siden mange av barna med en slik risiko ikke vil ende opp som allergikere, mener immunolog Jan Pravsgaard Christensen.
– Det er en utmerket artikkel, og resultatene stemmer med det vi vet om immunsystemet. Men jeg kan ikke se at det endrer noe ved hvordan vi skal behandle disse barna, sier Christensen, som er professor ved institutt for immunologi og mikrobiologi ved Københavns Universitet.
– Blodprøve kan fortelle at barnet er mer utsatt for matvareallergi, men det betyr ikke at barnet faktisk får allergi. Å behandle alle som er i fare for å få matvareallergi, er ikke mulig. Det koster for mye og kan påvirke andre sider ved immunsystemet, sier Christensen.
Forsker Allan Linneberg mener det er interessant at matvareallergikernes immunsystem er unormalt allerede ved fødselen. Han understreker likevel at det også er andre faktorer som avgjør om barn utvikler allergi.
– Det er viktig å se på helheten. Nye resultater har vist at risikofaktorer etter fødselen har stor betydning. En stor studie viste nylig at inntak av peanøtter tidlig i livet forebygger peanøttallergi. Dette viser at påvirkninger i fosterstadiet ikke er avgjørende, sier Linneberg, som er professor ved Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed og Rigshospitalet.
Referanse:
Yuxia Zhang m.fl: Cord blood monocyte–derived inflammatory cytokines suppress IL-2 and induce nonclassic «TH2-type» immunity associated with development of food allergy. Science Translational Medicine, Januar 2016. DOI: 10.1126/scitranslmed.aad4322. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
