Lever- og livmorhalskreft som skyldes virusinfeksjoner kan forebygges ved hjelp av vaksiner. Hele 15 prosent av alle krefttilfeller - mer enn en million tilfeller - kan forhindres hvert år på verdensbasis.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"-Immunsystemet kan påvirke kreftceller direkte, sier den tyske kreftforskeren Harald zur Hausen. (Foto: Charlotte Gjone)"
Det forutsetter imidlertid at vaksinene distribueres globalt og at de virker så godt som forskerne tror de vil gjøre. For immunsystemet er et egnet utgangspunkt for kreftbehandling.
- Bruk av såkalte monoklonale antistoffer har vist at immunsystemet kan påvirke kreftceller direkte, sier den tyske kreftforskeren Harald zur Hausen som deltok på den internasjonale kreftkonferansen i Oslo.
Det viser seg også at personer som tar immunhemmende medikamenter på grunn av transplantasjoner har høyere risiko for å utvikle kreftsvulster.
Det endelige målet er å lage vaksiner som kan forhindre infeksjoner og dermed forebygge at kreft oppstår.
Hepatitt-B-vaksine - den første forebyggende kreftvaksinen
Vaksine mot Hepatitt B-virus (HBV) som forårsaker leverkreft, er den første vellykkede kreftvaksinen til å forebygge kreft.
Vaksinen har vært tilgjengelig et par tiår, og resultater fra Taiwan og Gambia tyder på at vaksinen også har en forebyggende effekt, sier zur Hausen.
Lovende for vaksine mot livmorhalskreft
En vaksine mot Humant papilloma-virus (HPV) som forårsaker livmorhalskreft har også gitt lovende resultater.
50 prosent av seksuelt aktive kvinner blir en eller annen gang smittet med HPV. De fleste blir kvitt viruset innen åtte måneder, men ni prosent vil fortsatt være infisert etter to år. Disse vil ha en økt risiko for å få livmorhalskreft.
HPV er ansvarlig for 12 prosent av krefttilfellene hos kvinner. zur Hausen mener det naturlige endepunktet må være en HPV-vaksine som gis forebyggende til jenter mellom 10 og 15 år.
Inhalasjonsvaksine
Til sammen kan vaksiner mot HBV og HPV hindre 15 prosent av krefttilfellene hos kvinner og 10 prosent hos menn dersom de blir tatt i bruk over hele verden.
Dagens vaksiner gis ved injeksjon. I fattige land vil dette gi problemer med gjenbruk av sprøytespisser og fare for smitte av andre sykdommer, som for eksempel HIV. Målet er å lage vaksiner som kan gis ved inhalasjon i nesen.
Bedre stilt i Norden
I Norden er vi bedre stilt enn andre land når det gjelder livmorhalskreft. Jevnlige gynekologiske undersøkelser sørger for at vi finner forstadier til kreft og fjerner disse før de utvikler seg til kreft. Reduksjonen i antallet som får livmorhalskreft vil derfor ikke være så høyt i de nordiske landene som i andre land.
