Over 5 000 bergensere ble smittet av Giardia-parasitten som gir mageinfeksjon og diaré. Utbruddet i 2004 er det eneste i sitt slag i Norge.

Parasitten spredte seg gjennom drikkevannet.

Overlege og forsker Kristine Mørch forsvarte denne uka sin doktoravhandling om utbruddet. Mørch, som er leder for Nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssykdommer ved Haukeland universitetssjukehus, legger fram ny kunnskap om utbruddet, behandlingen og langtidsvirkninger.

Giardia har spesialisert seg på ulike vertsdyr, og av den arten som angriper mennesker finnes det to varianter, A og B.

Var resistent

Utbruddet i Bergen skyldtes variant B. De fleste pasientene ble kvitt infeksjonen da de ble behandlet med legemidler med metronidazol. 38 pasienter ble imidlertid ikke friske av denne behandlingen og måtte i tillegg ha ytterligere behandling med andre legemidler.

Mørch og kollegaer ved Haukeland universitetssjukehus, Norges veterinærhøgskole og Universitetet i Bergen ønsket å vite om det var noen fellesstrekk ved parasittene som var resistente mot den enkleste behandlingsformen.

De gjorde DNA-prøver av parasittene hos 17 av pasientene og fant identiske gen-segmenter. Resultatene kan tyde på at samtlige av de tøffeste parasittene hørte til samme subgruppe innenfor variant B.

- Det er helt vanlig at noen parasitter vil være resistente, men internasjonal forskning har hittil ikke kunnet peke ut hvilke gener som bestemmer resistens hos Giardia-parasitten, sier Mørch til forskning.no.

Syke i 30 uker


I snitt var de pasientene som var rammet av den mest hårdføre varianten syke i 30 uker. Symptomene var diaré, magesmerter og vekttap.

Det er et stort mangfold blant Giardia-variantene som angriper mennesker. Ved toppen av utbruddet i Bergen var det et stort mangfold av genetiske variasjoner, så det er påfallende at parasittene hos de som trengte mest omfattende behandling var så like.

Kristine Mørch peker på at giardiainfeksjon er svært vanlig i fattige land.

Sykdomsforløpet varierer imidlertid mye – noen blir svært syke og andre får ikke en gang symptomer.

Det er nå publisert flere vitenskapelige artikler om utbruddet i Bergen. Mørch håper at funnene fra Bergen kan være med på å gi mer kunnskap om parasitten, og kanskje forklare hvorfor noen blir sykere enn andre.

Normalt rapporteres det om mellom 250 og 350 tilfeller av giardiainfeksjon i Norge årlig, og de fleste er smittet i utlandet.

- Neglisjert sykdom

Mens giardiainfeksjon er på et lavt nivå i Norge, er situasjonen helt annerledes i mange fattige land. Undersøkelser fra Panama, Peru og Mexico viser at opp mot 50 prosent av befolkningen har vært utsatt for parasitten.

Diaré med påfølgende væsketap kan være alvorlig, spesielt for barn.

- FNs helseorganisasjon WHO har karakterisert giardiainfeksjon som en neglisjert sykdom, fordi den i likhet med andre parasittinfeksjoner som rammer fattige deler av verden er underrepresentert innenfor forskning, sier Mørch.

- Jeg håper at denne studien kan være relevant for andre land. Det vi har funnet kan være en brikke i puslespillet, sier hun.

Ettervirkning

Selv om vilkårene for behandling av parasitter er mye bedre i Norge enn de fleste steder, har epidemien fått et lite hyggelig etterspill for mange.

I en spørreundersøkelse blant pasienter som hadde hatt infeksjonen svarte fire av ti at de var plaget av trøtthet og nesten like mange fortalte om mageproblemer.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført to år etter utbruddet.

Sammenhengen her er ikke klar for forskerne. Det er åpenbart at selve infeksjonen for lengst hadde gitt seg.

- Det vi fant var at å ha en langvarig infeksjon økte risikoen for å få langvarige plager, sier Mørch.

Fra den tredje verden er det kjent at giardiainfeksjon kan gi langtidsplager hos barn, men lignende funn er ikke tidligere rapportert hos voksne.

Det pågår studier for å finne ut om hvor lenge plagene til de som ble smittet i Bergen har vart ved.

Referanse:

Kristine Mørch: Giardiasis - with emphasis on treatment and post-infectious manifestations, doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssykdommer, Haukeland universitetssjukehus, Bergen 2010.