Under Giardia-epidemien i Bergen i 2004 var noen pasienter vanskeligere å kurere enn andre. Genprøver viste at alle disse pasientene hadde samme variant av parasitten.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Giardia-parasitten (mørkeblå organisme midt på bildet) er en vanlig årsak til diaré i mange fattige land. (Foto: Centers for Disease Control and Prevention (CDC)/DPDx - Melaine Moser/Public Health Image Library)
Giardia
- Giardia er små, encellede organismer som har ulike livsfaser.
- Inne i tynntarmen hos dyr og mennesker har den flagellhår som den kan bevege seg med og en sugekopp som kan festes til tarmveggen.
- I denne såkalte trofozoitt-fasen er parasitten frittsvømmende.
- Utenfor dyre- eller menneskekroppen omdannes den til en robust og “sovende” eggformet cyste.
- Denne kan leve lenge i ferskvann mens den venter på en ny vert.
- Parasitten kan ikke i noen av fasene sees med det blotte øyet, men må påvises ved hjelp av mikroskop.
Over 5 000 bergensere ble smittet av Giardia-parasitten som gir mageinfeksjon og diaré. Utbruddet i 2004 er det eneste i sitt slag i Norge.
Parasitten spredte seg gjennom drikkevannet.
Overlege og forsker Kristine Mørch forsvarte denne uka sin doktoravhandling om utbruddet. Mørch, som er leder for Nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssykdommer ved Haukeland universitetssjukehus, legger fram ny kunnskap om utbruddet, behandlingen og langtidsvirkninger.
Giardia har spesialisert seg på ulike vertsdyr, og av den arten som angriper mennesker finnes det to varianter, A og B.
Var resistent
Utbruddet i Bergen skyldtes variant B. De fleste pasientene ble kvitt infeksjonen da de ble behandlet med legemidler med metronidazol. 38 pasienter ble imidlertid ikke friske av denne behandlingen og måtte i tillegg ha ytterligere behandling med andre legemidler.
Mørch og kollegaer ved Haukeland universitetssjukehus, Norges veterinærhøgskole og Universitetet i Bergen ønsket å vite om det var noen fellesstrekk ved parasittene som var resistente mot den enkleste behandlingsformen.
De gjorde DNA-prøver av parasittene hos 17 av pasientene og fant identiske gen-segmenter. Resultatene kan tyde på at samtlige av de tøffeste parasittene hørte til samme subgruppe innenfor variant B.
- Det er helt vanlig at noen parasitter vil være resistente, men internasjonal forskning har hittil ikke kunnet peke ut hvilke gener som bestemmer resistens hos Giardia-parasitten, sier Mørch til forskning.no.
Kristine Mørch, Nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssykdommer. (Foto: UiB)
Syke i 30 uker
I snitt var de pasientene som var rammet av den mest hårdføre varianten syke i 30 uker. Symptomene var diaré, magesmerter og vekttap.
Det er et stort mangfold blant Giardia-variantene som angriper mennesker. Ved toppen av utbruddet i Bergen var det et stort mangfold av genetiske variasjoner, så det er påfallende at parasittene hos de som trengte mest omfattende behandling var så like.
Kristine Mørch peker på at giardiainfeksjon er svært vanlig i fattige land.
Sykdomsforløpet varierer imidlertid mye – noen blir svært syke og andre får ikke en gang symptomer.
Det er nå publisert flere vitenskapelige artikler om utbruddet i Bergen. Mørch håper at funnene fra Bergen kan være med på å gi mer kunnskap om parasitten, og kanskje forklare hvorfor noen blir sykere enn andre.
Normalt rapporteres det om mellom 250 og 350 tilfeller av giardiainfeksjon i Norge årlig, og de fleste er smittet i utlandet.
- Neglisjert sykdom
Mens giardiainfeksjon er på et lavt nivå i Norge, er situasjonen helt annerledes i mange fattige land. Undersøkelser fra Panama, Peru og Mexico viser at opp mot 50 prosent av befolkningen har vært utsatt for parasitten.
Diaré med påfølgende væsketap kan være alvorlig, spesielt for barn.
Annonse
- FNs helseorganisasjon WHO har karakterisert giardiainfeksjon som en neglisjert sykdom, fordi den i likhet med andre parasittinfeksjoner som rammer fattige deler av verden er underrepresentert innenfor forskning, sier Mørch.
- Jeg håper at denne studien kan være relevant for andre land. Det vi har funnet kan være en brikke i puslespillet, sier hun.
Giardia har ulike livsfaser. Den kommer inn i kroppen til mennesker og dyr som en cyste. Inne i tarmen lever den som frittsvømmende trofozoitter (se faktaboks). Bildet viser en trofozoitt som er i ferd med å komme ut av en cyste. Størrelsen antydes av linjalen. 1 micron = en tusendels millimeter. (Foto: Centers for Disease Control and Prevention (CDC)/Dr. Stan Erlandsen/Public Health Image Library)
Ettervirkning
Selv om vilkårene for behandling av parasitter er mye bedre i Norge enn de fleste steder, har epidemien fått et lite hyggelig etterspill for mange.
I en spørreundersøkelse blant pasienter som hadde hatt infeksjonen svarte fire av ti at de var plaget av trøtthet og nesten like mange fortalte om mageproblemer.
Spørreundersøkelsen ble gjennomført to år etter utbruddet.
Sammenhengen her er ikke klar for forskerne. Det er åpenbart at selve infeksjonen for lengst hadde gitt seg.
- Det vi fant var at å ha en langvarig infeksjon økte risikoen for å få langvarige plager, sier Mørch.
Giardia-parasitt (trofozoitt) i oppreist posisjon. Sugekoppen den bruker til å feste seg til det indre av tarmen er synlig. Størrelsen antydes av linjalen. '2 microns' er 2 mikrometer (1000 mikrometer = 1 millimeter). (Foto: Centers for Disease Control and Prevention (CDC)/Dr. Stan Erlandsen/Public Health Image Library)
Fra den tredje verden er det kjent at giardiainfeksjon kan gi langtidsplager hos barn, men lignende funn er ikke tidligere rapportert hos voksne.
Det pågår studier for å finne ut om hvor lenge plagene til de som ble smittet i Bergen har vart ved.
Referanse:
Kristine Mørch: Giardiasis - with emphasis on treatment and post-infectious manifestations, doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssykdommer, Haukeland universitetssjukehus, Bergen 2010.
