Annonse
– Små barn er mest utsatt for sandbakteriene fordi sanden har en tendens til å havne i munnen deres. Dessuten er det en opphopning av bakterier i vannkanten, ifølge vannekspert ved Folkehelseinstituttet. (Elena Yakusheva / Shutterstock / NTB scanpix)

Sandlek kan gi magesjau

Før du lykkelig lar deg begrave til halsen i lunken feriesand av hvinende familiemedlemmer – her kommer en liten gledesdreper som stinker.  

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Du som elsker å velte deg i strandsanden og bruker store deler av dagen som ivrig sandslottingeniør, kan dessverre ende opp med å få svi for den sommerlige lidenskapen din.

På grunn av lumske bakterier i den sandete idyllen kan du i verste fall i tvinges til å tilbringe resten av ferien med timelange økter på hotellets toalett.

En undersøkelse blant 27 365 amerikanske strandløver, publisert i tidsskriftet American Journal of Epidemiology, tyder på dette.

Studien viser også at barn har ekstra stor risiko for å få bakterier fra sanden inn i munnen og dermed blir de oftere syke enn de voksne, heter det i pressemeldingen fra University of North Carolina at Chapel Hill, der undersøkelsen ble gjort.

- Vi har visst en stund at det å svømme i vann som har spor av avføring kan gjøre deg dårlig, men ikke så mange studier har fokusert på sanden, sier Chris Heaney, en av forskerne som utførte undersøkelsen.

Kloakkutslipp i nærheten

Forskerne så på sju ferskvannsstrender og saltvannsstrender i studien. Felles for dem var imidlertid at alle hadde et kloakkrenseanlegg med utslipp innenfor en avstand på litt over elleve kilometer.

Bakterienivået i vannet holdt imidlertid tilfredsstillende nivåer på disse strendene.

Over en periode på to år, svarte 27 000 badegjester som hadde besøkt strendene, på en spørreundersøkelse om hvilke strandaktiviteter de hadde deltatt i. Alle ble fulgt opp etter 10-12 dager. Hadde magen slått seg vrang? Eller hadde de andre ubehag?

Forskerne oppgir at diaré og andre magesykdommer var hyppigst rapportert – 13 prosent av de som hadde gravd i sanden i løpet av stranddagen, opplevde dette i ettertid.

De som hadde fått enda mer spa-inspirerte opplevelse; å bli gravd ned i den lune sanden, løp ifølge studien en enda større risiko. Hele 23 prosent rapporterte om magetrøbbel i løpet av de 12 dagene som fulgte, skriver forskerne.

– Bakterieopphopning i vannkanten

– Tidligere undersøkelser har vist ganske klart at når man fant for eksempel E. coli-bakterien i bølgeskulpsonen var det en opphopning der, slik at nivåene var høyere enn uti vannet, sier Truls Krogh, leder for avdeling for vannhygiene ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

– Dermed er det størst sjanse for å få i seg noe der. Det er jo der de små barna ofte leker. De voksne har nok fremdeles størst sjanse for å få i seg bakterier under selve badingen, sier han.

Han understreker at E.coli sjelden er sykdomsfremkallende, men utelukker ikke at det også kan finnes finne en opphopning av andre bakterier i sanden i vannkanten, hvorav noen kan gi deg magesjau.

– Vi har ikke sett noe grunn til at det skal være en forskjell mellom E. coli og andre, sykdomsfremkallende bakterier når det gjelder dette, sier han.

– Vask hendene

– Jeg synes ikke folk skal bli skremt fra å leke i sanden, men de bør bruke desinfiserende håndvask eller i hvert fall vaske hendene etter at de har lekt i sanden, sier epidemiolog Tim Wade, som har vært med å skrive artikkelen i det amerikanske tidsskriftet.

Det er ikke overlege ved Folkehelseinstituttet, Hans Blystad helt enig i. Han mener det ikke er noen grunn til å anbefale alle å vaske hendene utover vanlige retningslinjer for god håndhygiene.

– At alle skulle begynne å gjøre dette på stranda, er nok å gå litt for langt.

– I utlandet bør man imidlertid passe på å få vasket hendene ordentlig før man skal spise, også på stranda, men det er et råd vi allerede gir, sier han til forskning.no.

Kilder:

C.Heaney m.fl. Contact With Beach Sand Among Beachgoers and Risk of Illness. American Journal of Epidemiology. Publisert på nett 18.juni 2009 

Pressemeldingen fra University of North Carolina at Chapel Hill

Powered by Labrador CMS