Annonse

En - null til god, gammeldags hygiene

Hvordan skal vi hindre globale epidemier? Når det gjelder å stoppe ukurerbare smittesykdommer, trenger ikke løsningene nødvendigvis være verken høyteknologiske eller kostbare.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

SARS? Ebola? Miltbrann? Verden venter i skrekk på neste globale epidemi, og man må vel bare innse at det dreier seg mer om når enn hvis.

I mellomtida pønsker forskerne på hvordan vi best kan begrense spredningen, og det ser ut til at løsningen ikke nødvendigvis er så avansert som vi tror.

SARS i system

Et forskerteam fra University of Berkeley har satt tilfellene av lungesykdommen SARS inn i en matematisk modell for å undersøke hvilke faktorer som er viktigst når det gjelder å begrense spredningen.

Det viste seg at enkle, generelle hygieneregler var de mest effektive smittestopperne.

Det betyr at hyppig håndvask og flittig bruk av masker og frakker over hele sykehuset kan være vel så viktig som dyre isolasjonsrom og karantene for spesielle pasienter og pleiere.

Sykehus

Siden en svært stor del av de SARS-smittede var helsepersonell på sykehus, konsentrerte forskerne seg om smitte innad i institusjonene. For hvert eneste scenario de undersøkte, viste det seg at et sammenbrudd i det generelle smittevernet på sykehuset skapte alvorligere problemer enn et sammenbrudd i andre smittestoppende tiltak.

Selv om en kombinasjon av flere metoder selvfølgelig er det beste, tror forskerne at generelle hygienetiltak kan være en god substitutt for dyrere og mer avanserte metoder. Dette kan ha mye å si for beredskapsplaner, ikke minst for land med begrensede ressurser.

Risiko

- Globaliseringa gir en stadig risiko for epidemier av smittsomme sykdommer som vi ikke har noen behandling for, sier forsker James Lloyd-Smith i en pressemelding.

- Vår forskning viser at rask respons og effektiv, veldisiplinert smittekontroll er nøkkelfaktorer for å takle utbruddene.

Og det er best å ha en skikkelig plan når uhellet først er ute. Da SARS spredte seg i Europa hadde den globale epidemialarmen for lengst gått, og man hadde god tid til å forberede seg. Det er ikke sikkert vi er så heldige neste gang.

Referanse:

Curtailing transmission of severe, acute respiratory syndrome within a community and its hospital, J. Lloyd-Smith; A. Galvani, W. Getz, University of California, Berkeley, USA, PROCEEDINGS B OF THE ROYAL SOCIETY, SERIES B, VOL 270, No 1527, 22 September 2003. DOI 10.1098/rspb.2003.2481

Lenke:

The Royal Society

Powered by Labrador CMS