Glem spesialstøvsugere, middsikre madrasstrekk og middrepende midler. En stor ny studie antyder at ingen av tiltakene hjelper det minste mot middutløste astmaanfall.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Husstøvmidd er ørsmå edderkoppdyr som lever av hudrester fra kroppene våre. Krypene skiller ut stoffer som noen mennesker er allergiske overfor. I ei vanlig seng kan det bo over en million midd."
- Enda godt det ikke var husstøv, utbrøt min mor da det ble klart at hennes håpefulle altså ikke var allergisk mot husstøvmidd, men bare overfor katter, hester, hunder og alt annet med pene øyne og pels.
Først en god del år senere skjønte vi at dette ikke var et plutselig anfall av fandenivoldskhet, men derimot et lettelsens sukk over ikke å måtte tilbringe de neste 15 åra på hue i ei vaskebøtte.
Et av de generelle rådene til foreldre med middallergiske og astmatiske barn, er nemlig å gjøre rent. Over alt, hele tida.
Huset skal støvsuges med spesialstøvsuger, madrasser og møbler skal bankes. Dyner og puter skal kles i spesielle middtrekk. Klær, sengeklær og kosedyr skal vaskes på 60 grader. I ett kjør.
Men nå tyder altså en omfattende forskningsgjennomgang på at ingen av rådene ovenfor har særlig effekt på astmatilstanden.
Vanlig renhold er nok
- Vi konkluderer med sikkerhet med at det ikke er noen vits i å kjøpe dyre støvsugere eller madrasstrekk eller å bruke kjemiske metoder mot husstøvmidd. Disse behandlingsformene virker ikke, sier Peter Gotzsche, direktør for The Nordic Cochrane Center i København.
- Jeg anbefaler folk å gjøre rent på vanlig måte, som alle andre, men å spare pengene og energien de nå bruker på tiltak som ikke har noen effekt.
Mange studier
Forskerne fra The Cochrane Center gikk igjennom hele 54 ulike studier av over 3000 astmapasienter. Studiene hadde vart i alt fra et par uker til flere år, og omfattet en hel rekke tiltak mot midd.
"Middsikre madrasstrekk og iherdig vasking av kosedyr ser ikke ut til å ha noen effekt på middutløst astma, i følge forskerne."
Noen tok for seg middrepende midler, mens andre hadde undersøkt fysiske tiltak som middsikre trekk på madrasser, dyner og puter. Atter andre hadde studert virkningen av hyppig vask av sengetrekk eller fjerning av møbler, planter og kosedyr.
Men ingen ting så ut til å gi nevneverdige resultater.
- Den mest sannsynlige årsaken er at ingen av tiltakene har stor nok effekt på mengden allergener fra midden. Nivået av allergener er så høyt i de fleste hjem at det som er igjen selv etter behandlinga er nok til å kunne utløse astmaanfall, sier Gotzsche.
Rådene bør endres
Selv om noen av metodene faktisk kunne føre til mindre midd, var det altså uansett for mye igjen. Nå mener forskerne at rådene som blir gitt til astmatikere må forandres.
- Retningslinjene burde reflektere fakta. Det er kanskje vanskelig for folk å innse at vi egentlig ikke kan gjøre noe. Men disse retningslinjene er misledende. Det er på tide at spesialistene begynner å være ærlige med folk, sier Gotzsche.
Annonse
Han mener vi heller bør konsentrere oss om de få tiltakene som faktisk har en dokumentert virkning på astmaen:
- Det finnes for eksempel effektiv medisin, også for å hindre astmaanfall, sier han.
Referanse:
Gotzsche P.C., Johansen H.K., House dust mite control measures for asthma (Review), Cochrane Database of Systematic Reviews, 2008, Issue 2.
