I en studie ved OsloMet har forsker Ida Hellum Sandbekken med kolleger sett på hvordan håndhygiene på sykehjem blir opprettholdt over tid og rutiner som blir glemt.
I studien gjennomførte 105 sykepleierstudenter, som var ute i praksis, mer enn 7.000 observasjoner på 20 forskjellige sykehjemsavdelinger i en stor kommune i februar og mars 2021.
Observasjonene ble utført i en periode av koronapandemien da besøk på sykehjem ikke var tillatt.
Forskerne hadde heller ikke tillatelse til å være på sykehjemmene. Derfor var det studenter ute i praksis som utførte observasjonene.
– Den eneste grunnen til at studien kunne gjennomføres var at sykepleierstudenter som skulle ut i praksis, kunne utføre observasjonene, forteller Sandbekken.
Studien var i utgangspunktet generell og dreide seg ikke om korona, men ettersom den ble utført underveis i pandemien, ble håndhygiene i sammenheng med smitteutbruddet en del av studien.
Stort hygienesprik
Observasjonene viser at håndhygiene ble utført riktig i mer enn 58 prosent av tilfellene. Etterlevelsen ble dårligere fra februar til mars, fra 66 til 51 prosent.
Sandbekken mener at dette er for lite til å hindre spredning av alle typer infeksjoner.
– 58 prosent riktig utført håndhygiene er relativt høyt på verdensbasis, men litt over halvparten av tilfellene er uansett ikke godt nok. Spesielt ikke når det sammenlignes med en norsk studie fra Oslo fra før pandemien som viste omtrent 57 prosent etterlevelse, kommenterer Sandbekken.
– Det er interessant at det på tross av en pandemi, ikke opprettholdes god håndhygiene, sier hun.
I tillegg varierte etterlevelsen mye mellom avdelingene. Avdelingen med høyest etterlevelse hadde 83 prosent, mens den med lavest hadde 26 prosent.
– At det var så stort sprik, overrasket oss mest, sier Sandbekken.
To vaksinedoser i mars = dårligere håndhygiene?
At tallene for godt utført håndhygiene i mars skulle bli dårligere enn for februar, var noe Sandbekken stusset over.
– Årsaken til den sterke nedgangen fra februar til mars kan vi ikke vite, men vi har en teori om at gjennomføring av god håndhygiene ble slappere i mars da pasientene hadde fått to vaksinedoser mot covid-19, sier hun.
Hun forteller videre at vaksineringen startet julen 2020, og fram til februar hadde pasientene fått kun én dose, samtidig som det var mye fokus på håndhygiene og smittevern før alle hadde fått to doser.
Hansker erstatter ikke håndhygiene
Gjennom pandemien lærte mange å bruke hansker. I studien ble det observert at hvis helsepersonellet brukte hansker, droppet de i større grad å utføre håndhygiene.
– På sykehjem tror vi at mange som velger å bruke hansker, har en slags oppfattelse av at de kan gjøre som de vil uten å bytte hansker, sier Sandbekken.
Studien viser at det er 30 prosent dårligere utføring av håndhygiene når hansker er blitt brukt.
– Andre studier har vist at årsaken til dårlige håndhygiene ved hanskebruk er at man ikke gidder å skifte hansker, og fordi hansker blir byttet for ofte – eller for sjelden. I tillegg er det en del som spriter hanskene og mener det erstatter håndhygiene, sier Sandbekken.
Å bytte hansker for ofte gir i seg selv ikke økt risiko for smitteoverføring, forteller forskeren, men det viser til flere ting: De ansatte har liten kunnskap om riktig bruk av hansker, de må skifte hansker riktig med håndhygiene mellom hvert bytte og det tar unødvendig tid.
Utfører håndhygiene for å beskytte seg selv
I studien ble det også sett på når håndhygiene ble utført ved kontakt med pasienten, der det ble skilt mellom før og etter kontakt.
I studien ble det registrert forskjeller på opptil 20 prosent, der flest utførte håndhygiene etter kontakt med pasienten.
– Å gå inn til pasienten med rene hender, uavhengig av om man utfører andre oppgaver innimellom kontakt med pasientene, er uansett veldig viktig. Å gå inn på rom med urene hender var det helsearbeiderne i studien var dårligst på, kommenterer Sandbekken.
– Det å utføre håndhygiene etter kontakt med pasienten kan tolkes som at helsepersonell i større grad ønsker å utføre håndhygiene for å beskytte seg selv.
Yrke og utdanning spiller en rolle
Studien viser at hva slags type stilling helsearbeideren hadde, spilte en rolle for om håndhygiene ble utført.
Sykepleierstudenter gjorde det best på håndhygiene, deretter sykepleiere, fulgt av helsefagarbeider/hjelpepleier, assistenter og lærlinger, og til slutt de som tilhørte kategorien «Ukjent utdanning».
– Yrkesgruppene vi kan si mest om befinner seg mellom ufaglærte og sykepleiere. Flere av studentene som var i praksis, forteller at de ikke fikk opplæring i riktig håndhygiene. Vi antar derfor at det også er mangelfull opplæring av ansatte.
Når håndspriten ikke er tilgjengelig, går det galt
Studentene som gjennomførte observasjonene, avdekket at håndsprit i noen tilfeller var utplassert helt andre steder enn der stell av pasienten skulle utføres.
– Et veldig enkelt grep som sykehjemmene kan ta, er å sørge for at håndsprit er plassert på tilgjengelige steder. Også Verdens helseorganisasjon sier at tilgjengelighet av håndsprit påvirker utførelsen av håndhygiene, sier Sandbekken.
Viktig med påminnelser og oppdatert informasjon
Selv om håndhygiene er noe alle burde kunne, viste observasjonene i studien at helsearbeiderne hadde lite kunnskap om når det skal utføres.
– De som ikke har lært, vet ikke når de skal gjøre hva. En tenker kanskje at hvis alle hadde lært mer om god håndhygiene, så hadde alle gjort det bedre. Men ingen er perfekt, og mange trenger kanskje en påminnelse som gjør det lettere å opprettholde god håndhygiene over lengre tid, utdyper Sandbekken.
Hun viser til at Folkehelseinstituttet har mengder av informasjon med fokus på å forbedre håndhygiene.
– FHI har også en egen håndhygienedag 5. mai, nevner Sandbekken.
Sykepleierstudenter mest oppdatert på smittevern
På OsloMet har sykepleierutdanningen hatt økt fokus på håndhygiene og smittevern etter at mikrobiologi og smittevern kom inn som eget emne. Sandbekken var emneleder for faget da det ble lansert høsten 2020.
– Sykepleierstudentene som var ute i praksis og som utførte observasjonene i studien, hadde selv hatt håndhygiene som emne gjennom høstsemesteret 2020. Dermed bidro studentene til et løft i prosentene på god etterlevelse av håndhygiene, forteller Sandbekken.
Studentene var i tillegg gjennom smittevernkurs før de skulle ut i praksis vinteren 2021 og var blant de mest oppdaterte på håndhygiene på sykehjemmene som er med i studien. Studentene var derfor blant dem som fikk høyest uttelling på praktisering av håndhygiene.
Referanse:
Ida Hellum Sandbekken mfl.: Students’ observations of hand hygiene adherence in 20 nursing home wards, during the COVID‑19 pandemic. BMC Infectious Diseases, 2022. Doi.org/10.1186/s12879-022-07143-6
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
