De fleste har vel trasket lettere motvillig mot tannlegekontoret med lyden av drillende bor i tankene. 

forskning.no-leseren Marthe Landsem undrer seg over at tennene våre ikke klarer seg bedre uten hjelp:

Hvorfor har ikke tennene våre lært å lege seg selv etter millioner av år, når resten av kroppen gjør det?

Går det hull på hud eller bein kan det gro av seg selv, men tennene klarer seg ikke uten tilsyn. Er det bare på grunn av det nymotens raffinerte sukkeret?

Ingen celler, ingen heling

- Celler er det som setter igang helingsprosesser i kroppen, og fordi tannemaljen består av over 90 prosent mineraler, er det lite proteiner og celler der, forklarer Janne Reseland.

Hun er professor i biomaterialer ved Universitetet i Oslo (UiO). 

- Nederst ved tannrøttene har vi celler som kan gi en viss reparasjon, men ikke ytterst i kronen.

Tennene våre er derfor bare eksponert for miljø, altså alt vi puster inn og alt vi spiser.

Banket inn nye tenner

Fra naturens side får vi bare utdelt to sett med tenner. Først kommer melketennene, og siden byttes de ut med en tannrekke som skal vare livet ut.

Reseland forteller at vi opp igjennom historien har brukt fiffige metoder for å erstatte manglende tenner.

- I romertiden banket de inn metallimplantater.

- Det må ha vært smertefullt..

- Jepp, svarer Reseland kontant.

Om årsaken til denne vonde behandlingen var at pasientene hadde fått trukket ut tennene, eller om de hadde falt ut, og om metallet ble banket inn av estetiske eller praktiske årsaker, forblir et av historiens mysterier. 

Haiens tannfordel

Haier trenger ikke å få banket inn nye tenner. Faller det ut en tann fra haikjeften, kommer det straks en ny tann på plass.

Denne funksjonen har ikke vi, rett og slett fordi vi ikke har behov for det, mener Anne Bjørg Tveit, professor i kariologi ved UiO.

- Hai er avhengig av å drepe maten med munnen. I tillegg spiser de ting som er mye hardere enn det vi spiser.

- Jeg regner med det er derfor haien har fått flere sett med tenner enn oss, sier kariologiprofessoren.

Dyr får ikke hull

Hun legger til at dyr stort sett ikke får hull i tennene.

- Noen hunder kan få hull, men det er veldig sjelden.

Det samme var sant for mennesket før i tiden.

- Da folk levde sunnere og spiste mindre sukker var det veldig få som fikk synlige hull, sier Tveit.

- Tenner leger seg selv

At tennene ikke leger seg selv er professor Tveit uenig i.

- Kariesskader, som det kalles, starter før man ser de store hullene, og dette kan tennene lege selv.

Hun forteller at de fleste av skadene vi får på tennene leger seg selv før vi merker at det var noe problem.

Det kan vi takke spyttet for.

- Spyttet inneholder kalsium og fosfat som renser og leger tennene.

Mer sukker og bedre tenner

Alle tannekspertene forskning.no har snakket med gir fluor en god del av rosen for at det står så bra til med norske tenner om dagen.

- Tannrelaterte problemer var en av de viktigste årsakene til sykemelding fra jobben på begynnelsen av 1900-tallet, forteller Morten Rykke, professor i kariologi ved UiO.

- Tannbehandling var ikke satt i system slik det er i dag, fortsetter han.

Når det gjelder Marthe Landsems spørsmål om raffinert sukker, mener professoren at vi har det under kontroll, i alle fall når det gjelder tennene.

- Man har sett at ved økt sukkerforbruk går antall hull i tennene opp, men vi har aldri spist mer sukker i Norge enn i dag, og samtidig aldri hatt færre hull.

Han forteller at sukkerforbruket vårt har steget jevnt siden krigen, men på 70-tallet begynte antall hull i tennene å gå dramatisk ned, selv om sukkerforbruket fremdeles steg. 

- Det er fordi folk har blitt mer bevisste når det gjelder tannhelse, pussing og fluor, mener Rykke. 

Syre verre enn sukker

- Syreskader er den største bekymringen i dag - vel så stor som sukker og hull i tennene, mener Rykke.

Syreholdige drikker, som juice og brus, er synderne.

Spyttet vårt renser til en viss grad vekk syre som kunne ha ført til skader, og Rykke mener derfor at vi ikke trenger å kutte ut disse drikkene helt.

- Nei, drikk juice til frokost om du vil, man skal ikke ta fra folk all gleden heller. Men alt med måte, råder kariologiprofessoren.