Eldre må bruke bleier for sikkerhets skyld

Bleier gir høy risiko for urinveisinfeksjon, som igjen gir høyere dødelighet. Likevel bruker to av tre beboere bleier ved norske sykehjem, uten at alle har behov for det.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Disputas

Ragnhild Omli forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling i klinisk forskning med tema «Urininkontinens og urinveisinfeksjoner hos eldre. Risikofaktorer og konsekvenser».

Urinveisinfeksjoner troner - sammen med luftveisinfeksjoner - øverst på lista over årsaker til at folk havner på sykehus.

- Potensialet for å få ned antall urinveisinfeksjoner blant eldre er stort. Dette er en særlig utsatt gruppe, og andelen eldre over 65 år vet vi vil øke drastisk i årene fremover, sier forsker Ragnhild Omli.

Ny forskning basert på data fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser at de som er plaget av urinveisinfeksjoner har høyere dødelighet enn de som ikke er det.

Bleiebruk gir infeksjonsrisiko

Omli er spesialsykepleier i geriatri og høgskolelektor i sykepleie ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og har nær 25 års erfaring fra klinisk arbeid på geriatrisk poliklinikk.

De siste åra har hun forsket på vannlatingsproblemer blant beboere på sykehjem, og hentet inn data fra seks institusjoner i Midt-Norge.

Et av hovedfunnene i Omlis avhandling er at om lag to tredjedeler av beboere på sykehjem bruker bleier, og at bleiebruk er en risikofaktor for urinveisinfeksjon.

- Det som uroer meg mest er sykehjemsrutinene hvor beboere, også de som aldri har brukt bleier tidligere, tilbys å bruke truseinnlegg eller bleier for sikkerhets skyld.

- Det er uklare rutiner på hvilke vurderinger som blir gjort i forhold til grunnlaget for å starte med bleier, og det er alvorlig siden vi vet at bleiebruk gir økt risiko for urinveisinfeksjoner, og at urinveisinfeksjoner gir høyere dødelighet, sier Omli.

Plastkladder på stolene, en slags firkanta bleie som beskytter møbler, er et ikke uvanlig syn ved norske sykehjem. (Foto: Ragnhild Omli)

69 prosent av alle beboere på sykehjem har ufrivillig vannlating, eller såkalt urin-inkontinens, og er med andre ord avhengig av å bruke bleie. Omlis forskning avdekker videre at forekomsten av urinveisinfeksjoner er dobbelt så høy blant kvinner som blant menn. Men langt fra alle har et reelt behov for å bruke bleie.

- 14 prosent av beboerne som deltok i forskningsprosjektet hadde bleier for sikkerhets skyld. Det viser seg at det nærmest har gått rutine i å tilby beboerne truseinnlegg eller bleie ved innleggelse på sykehjem, mest sannsynlig av praktiske årsaker knyttet til knapphet på tid og mangel på ressurser.

- Og det er naturlig for beboerne å stole på personalets kompetanse og vurdering, forteller Omli.

Høyere dødelighet

Men bruk av bleier kan altså få svært alvorlige følger.

- Ved bleiebruk ser man at bakterier har lettere for å bli overført fra helsepersonell. Samtidig bidrar bleier til at huden bløtes opp, som igjen gjør at bakterier lettere fester seg.

- I tillegg knytter det seg en resistensproblematikk rundt dette med bakterier og bleiebruk, sier Omli, og slår fast at urinveisinfeksjoner rett og slett gir høyere dødelighet.

Et annet hovedfunn i Omlis avhandling er at en av fire kvinner i alderen 70-80 år rapporterte at de hadde urin-inkontinens da de deltok i HUNT 2 i 1995-1997. Ved oppfølging 11 år etter hadde de som var inkontinente ved HUNT 2 større risiko for funksjonssvikt enn de som ikke hadde inkontinens.

Livskvalitet og samfunnsøkonomi

Ragnhild Omli, lektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. (Foto: Svein Strugstad)

- Dette bekrefter med all tydelighet hvor viktig forebyggende arbeid på dette området er. Her må det til tiltak på overordna nivå.

- Mange tror at vannlatingsrelaterte problemer er noe man må regne med når man blir eldre, men faktum er at dette i mange tilfeller kan behandles og forebygges, sier Omli.

- Dette er alvorlig ikke bare for den enkelte pasient, men også for helsevesenet. Færre infeksjoner vil være vinn-vinn for alle, både samfunnsøkonomisk og av hensyn til livskvalitet for den enkelte. Her er med andre ord et stort og uforløst potensiale.

Omli peker på at spesielt helsepersonell har et stort ansvar for å standardisere rutinene sine på hva indikasjonene for bleiebehov er, og at man i det lengste unngår å bruke bleier.

- Man må vekk fra standardløsninger med 3-4 bleieskift i døgnet etter institusjonens egne rutiner, og i stedet legge til rette for individualiserte opplegg ved sykehjemmene.

- I dag er det ofte personalets rutiner som avgjør, og ikke den enkeltes behov, sier Omli.

Samtidig er hun klar på at også legene må ta problemet langt mer på alvor ved å tilby grundig gjennomgang tidligere og før man havner på sykehjem. Samtidig må de koble på kompetent personell så snart pasientene har pådratt seg infeksjon eller inkontinens, mener Omli.

Viktig med kampanjer

Forskeren har også stor tro på mer oppmerksomhet rundt problemstillingen, gjerne i form av kampanjer, er rette vei å gå.

- Dette er et intimt område og betent tema. Det er derfor viktig at vi tar vekk den tabubelagte brodden, og får frem at det er veldig mange som har det samme problemet.

- I så måte er England et foregangsland. I London kjøres det ofte svære kampanjer på busser og annen kollektivtrafikk, som får frem at det er fem millioner mennesker i landet som har inkontinensproblemer, sier Omli.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer

Powered by Labrador CMS