Med en bredde på bare fire kilometer kan kometen med det underlige navnet 67P/Churyumov-Gerasimenko virke som en ubetydelig prikk i verdensrommet.

Likevel har romforskere verden over for tiden øyene skarpt rettet mot nettopp denne kometen. Etter ti års reise har romsonden Rosetta nådd frem dit, og om få måneder sender den ut en landingsmodul som skal foreta verdenshistoriens første landing på en komet.

Det store spørsmålet er imidlertid hvor på kometen landingsmodulen Philae skal plante sine tre bein. 

Den farefulle manøveren ble nylig drøftet på et møte i Frankrike, og forskerne har nådd frem til fem mulige landingssteder.

– Prosessen med å velge et landingssted er ekstremt kompleks og dynamisk. Etter hvert som vi kommer nærmere kometen, vil vi kunne se flere og flere detaljer, noe som vil påvirke den endelige beslutningen om hvor og når vi kan lande, sier Fred Jansen fra Rosetta-prosjektet i en pressemelding fra den europeiske romorganisasjonen ESA.

Slik velges landingsstedet

Romsonden Rosetta klarte 6. august i år å manøvrere seg inn i bane rundt 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Fra en avstand på omkring 100 kilometer har instrumentene allerede samlet inn detaljerte opplysninger om den.

En spesiell utfordring, når det gjelder å velge landingssted, er at usikkerheter i navigasjonen gjør at man må velge ut en ellipseformet sone på en hel kvadratkilometer.

For hver enkelt landingssone må forskerne vurdere:

Vil landingsmodulen kunne opprettholde jevnlig kontakt med Rosetta?

Hvor vanlige er hindre som store kampesteiner, dype sprekker eller bratte skråninger?

Er det nok lys til solcellene?

Første landing på en komet

– Det er første gang man gjør noe slikt. De stedene vi har valgt som kandidater, antas å være teknisk mulige på grunnlag av en foreløpig analyse av fly-dynamikken og andre sentrale spørsmål – for eksempel minst seks timers dagslys per rotasjon og et flatt terreng.

– Alle stedene har selvfølgelig potensial til unike vitenskapelige oppdagelser, sier tyske Stephan Ulamec, som leder prosjektet for landingsmodulen.

Tre av kandidatene (B, I og J) ligger på den mindre delen av kometen, mens de to siste (A og C) finnes på den store delen.

ESA regner med at Philae vil bli utløst fra «moderskipet» i november.

Deretter vil den folde ut de tre beina, som skal sørge for en myk landing på kometen. En harpun blir avfyrt for å forankre modulen, siden tyngdekraften fra kometen er veldig svak.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.