Den digre Castillo-pyramiden, slik den framsto i 1892, nesten helt gjengrodd. (Bilde: Teobert Maler)
Den digre Castillo-pyramiden, slik den framsto i 1892, nesten helt gjengrodd. (Bilde: Teobert Maler)

Hvorfor kollapset Maya-sivilisasjonen?

Svaret på det langvarige mysteriet kan være tørke.

Published

Restene etter Maya-sivilisasjonen i Mellom-Amerika er imponerende nok som de står i dag. De hadde kapasitet til å bygge digre pyramider, tempelkomplekser og byer som Chichen Itza i Mexico.

Her kan det ha bodd titusenvis av mennesker da mayaene var på sitt mektigste, mellom 600-800 e.Kr.

Men dette var på slutten av det vi kaller Maya-sivilisasjonen. Mayaene bygde store byer og templer allerede flere hundre år f. Kr., og vokste etterhvert til et nettverk av bystater med en lang historie og komplisert kultur. De utviklet det mest avanserte skriftspråket i Mellom-Amerika ifølge Store Norske leksikon, og de hadde en kalender basert på astronomi.

Noen vil hevde at Maya-kalenderen sa at verden skulle gå under i 2012, men det ble forbigått i trygghet, om ikke i stillhet.

Chichen Itza og pyramiden i dag. (Bilde: Dronepicr/CC BY 3.0)
Chichen Itza og pyramiden i dag. (Bilde: Dronepicr/CC BY 3.0)

Kollaps og forlatte byer

Men mayaenes verden fikk en stygg knekk fra rundt 800 til 900 e.Kr. Dette var ikke slutten på mayaene, men i denne perioden skjedde det en kollaps i befolkningen, og store tempelbyer ble forlatt for aldri å bli brukt igjen, før de ble turistmål i moderne tid.

Ingen vet hva som egentlig skjedde i løpet av denne traumatiske tiden, men mange forklaringer har dukket opp. En av disse går ut på at det sårbare Maya-jordbruket ble rammet av spesielt kraftige og langvarige tørkeperioder rundt denne tiden, og sivilisasjonen klarte rett og slett ikke å produsere nok mat til befolkningen.

Denne teorien er omdiskutert, men en stor kunnskapssammenfatning fra 2016 hevder at dette er en sannsynlig teori om hvorfor disse mektige byene falt.

En ny artikkel i Science støtter opp om denne teorien. En amerikansk-britisk forskergruppe har undersøkt bunnslam fra Chichancanab-innsjøen i Mexico for å se om de kan finne spor etter denne dramatiske tørken, som må ha vært katastrofal og voldsom.

Det er nettopp det de hevder å se.

Under kan du se hvor denne innsjøen ligger:

Fangede vannmolekyler

På bunn av innsjøen ligger det ting som kan fortelle om innsjøens historie. Forskerne har tatt sedimentprøver, og finner gipslag med fangede vannmolekyler. Disse gipslagene dannes når innsjøen synker mye på grunn av tørke og fordamping.

Når vannet fordamper, blir det mer av visse isotoper av oksygen og hydrogen i vannmolekylene, så forskerne kan se på disse gipslagene og anslå hvor alvorlige tørkeperiodene faktisk var. De prøver å rekonstruere innsjøens historie.

Lagene som stammer fra kollaps-perioden i Mayarikets historie viser tydelig tegn på å ekstrem tørke, ifølge forskerne.

I denne perioden anslår forskerne at det bare var halvparten så mye regn som vanlig, og i de verste periodene var det helt opp til 70 prosent mindre regn. De anslår også at luffuktigheten ville vært en del lavere enn vanlig.

Dette er hvert fall et tegn på at årene rundt Maya-kollapsen var spesielt tørre, men disse målingene forteller om området rundt denne innsjøen, som ligger i nærheten av Chichen Itza.

Selv om Maya-sivilisasjonen fikk en knekk, forsvant den ikke. Det var fortsatt byer, og etterhvert ble det nye maktsentre, selv om det var i redusert omfang sammenlignet med før.

Referanse:

Evans mfl: Quantification of drought during the collapse of the classic Maya civilization. Science, 2018. DOI: 10.1126/science.aas9871. Sammendrag