Dette er den store ballarenaen ved Maya-stedet Chichen Itza i Mexico. Den er mye større enn de nye banene som er funnet, og stammer fra en langt nyere tidsperiode
Dette er den store ballarenaen ved Maya-stedet Chichen Itza i Mexico. Den er mye større enn de nye banene som er funnet, og stammer fra en langt nyere tidsperiode

På slike baner ble det spilt ballspill i over 3700 år. Forskere har funnet over 2000 baner i Mellom-Amerika.

Ballspillet er fortsatt et mysterium for forskerne.

Publisert

De mest kjente sivilisasjonene i Mellom-Amerika, Aztekerne og Maya-indianerne, spilte alle varianter av det samme ballspillet.

Det kalles ofte bare Det mellomamerikanske ballspillet, fordi det ble spilt over svært lang tid og på mange forskjellige steder i området. Det er enda ikke funnet noen etablerte regler, og det var sannsynligvis en del regionale forskjeller, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Science Advances.

Reglene kan ha gått ut på å holde ballen i spill så lenge som mulig uten at den spretter for mange ganger, ifølge Wikipedia. En moderne variant kalt Ulama, går ut på å sende ballen mellom to lag på en mindre bane, ifølge NPR. Det er flere varianter av Ulama som spilles i dag også.

En variant kan sees i videoen under

Spillet hadde kanskje mange forskjellige funksjoner. Det kan ha vært en del av religiøse ritualer, politiske sammenkomster og rett og slett en sport. I Mayaenes kosmologi ble spillet omtalt i forbindelse med myter om kamper mellom helter og guder fra underverdenen, ifølge LiveScience.

Det har også vært spekulert i om spillet hadde noe å gjøre med menneskeofringer hos noen av de senere mellomamerikanske sivilisasjonene, men dette trekkes også i tvil den samme artikkelen fra Livescience.

Spillet ble spilt med en gummiball, som kanskje veide flere kilo. Ballen ble ikke sparket eller kastet, men ble slått med hoftene. Det ha blitt funnet flere slike gummiballer som kan knyttes til banene.

En annen bane, ved Yagul i Sør-Mexico. Denne banen stammer sannsynligvis fra 1250 til 1521.
En annen bane, ved Yagul i Sør-Mexico. Denne banen stammer sannsynligvis fra 1250 til 1521.

Egne baner

Ballspillet ble også spilt på egne baner laget av stein eller jordvoller, som kunne være digre. Blant de største banene som forskerne vet om er den store banen ved Chichen Itza i Mexico, som stammer fra Maya-perioden. Den er mer enn 90 meter lang og 30 meter bred, men størrelsen på banene varierer veldig.

Det har blitt funnet over 2300 baner i hele Mellom-Amerika, noe som understreker hvor viktig og utbredt dette spillet var.

En av de tidlige store sivilisasjonene i Mellom-Amerika, Olmek-folket, spilte også dette spillet. Sivilisasjonen eksisterte omtrent fra 1500 f.Kr., men forløperne til Olmek-kulturen kan ha eksistert helt siden 2500 f.Kr.

Olmekerne er mest kjent for de store steinhodene som er funnet ved det arkeologiske funnstedet San Lorenzo, i sør-Mexico. Disse steinhodene har en eller annen form for hodeplagg på seg, og noen forskere har tolket dette som beskyttelsesutstyr i forbindelse med ballspillet, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science Advances.

Dette er foreløpig bare en tolkning, og det er ikke bekreftet av arkeologiske funn. Men det er funnet figurer av ballspillere, som har på seg beskyttelsesutstyr, og som har blitt funnet ved forskjellige baner.

Figurer som sannsynligvis viser overkroppen til ballspillere. De har beskyttelse rundt hoftene
Figurer som sannsynligvis viser overkroppen til ballspillere. De har beskyttelse rundt hoftene

Den eldste banen som kan knyttes til dette spillet stammer fra rundt 1650 f.Kr, og den lå i Chiapas-området - helt sør i dagens Mexico.

Arkeologer har gått ut ifra at spillet oppsto i dette området, fordi ballene er laget av saften fra gummitreet Castilla Elastica, et tre som er utbredt i de lavtliggende områdene i Mexico.

De mellomamerikanske sivilisasjonene lå både i høylandet og i lavlandet, men de eldste banene til nå som er funnet i høylandet er rundt tusen år nyere enn de eldste banene.

Men nå har arkeologer funnet en stor bane i høylandet i Mexico ved Oaxaca, som er datert til å stamme fra rundt 1400 f.Kr. Dette gjør opprinnelsen til ballspillet mer uklart, siden spillet allerede da må ha vært utviklet nok til å bygge en stor stein-bane i høylandet.

Digert anlegg

Forskerne har funnet to baner, hvor den tidligste stammer fra rundt 1400 f. Kr. Banen ble på et tidspunkt bygget ut, og ble etterhvert rundt 40 meter lang, og totalt 17 meter bred.

Den består av en lang, relativt smal gang på rundt fem meter med to forhøyninger på hver side av banen.

Bildet viser illustrasjoner på de banene som forskerne har funnet, sett ovenifra. En cm på bildet tilsvarer omtrent to meter
Bildet viser illustrasjoner på de banene som forskerne har funnet, sett ovenifra. En cm på bildet tilsvarer omtrent to meter

Denne formen er kjent fra mange andre baner. Banene kan også ha en slags dobbel T-form, som på eksempelet under.

De arkeologiske undersøkelse tyder på at disse banene ble brukt i nesten 175 år.

Dette illustrerer også at samfunnet her var i stand til å bygge så store konstruksjoner, og at spillet må allerede ha hatt relativt formaliserte regler så tidlig. Dette tyder også på samarbeid på tvers av forskjellige regioner, ifølge forskningsartikkelen.

Referanse:

Blomster mfl: Origins of the Mesoamerican ballgame: Earliest ballcourt from the highlands found at Etlatongo, Oaxaca, Mexico. Science Advances, 2020. DOI: 10.1126/sciadv.aay6964