Verden trenger humanistisk tenkning for å forstå og håndtere globale utfordringer som ekstremisme, fundamentalisme, krig og konflikt. Her Houthi-opprørere i Jemen. (Foto: Yahya Arhab, Epa, NTB scanpix)
Verden trenger humanistisk tenkning for å forstå og håndtere globale utfordringer som ekstremisme, fundamentalisme, krig og konflikt. Her Houthi-opprørere i Jemen. (Foto: Yahya Arhab, Epa, NTB scanpix)

Hva skal vi med humanistisk forskning?

Vi befinner oss i en tidsalder der jordens utvikling for første gang blir mer formet av mennesker enn av naturen. Derfor trenger vi forskning på menneskelig atferd, mener humanister.

Publisert

Naturvitenskapsmann til humanistene: Inn i kampen, humanister!

– Hvis jeg hadde vært humanistisk forsker, ville jeg kaste meg inn i kampen der de store strømningene er, sier Poul Nissen, professor i molekylærbiologi ved Aarhus Universitet.

– Den teknologiske utviklingen åpner mange nye muligheter som vi må diskutere etisk og sosiologisk, fortsetter han.

Nissen synes ikke synd på de humanistiske forskerne:

– De må bare argumentere for at forskningen de driver, er relevant. De må vise fornyelsen og de uventede vinklene. I takt med at verden blir mer kompleks, åpner det seg flere og flere spørsmål som trenger humanistiske svar, sier han.

               

Noen av vår tids største globale utfordringer er menneskeskapte. Menneskers aktivitet fører blant annet til dramatiske klimaendringer og utryddelse av biologiske arter.

Det har fått geologer og humanister til å snakke om at vi har gått inn i antropocen – en tidsalder der menneskets kollektive aktiviteter for første gang i jordens historie påvirker planetens utvikling mer enn det naturen gjør selv.

– Menneskers kultur setter nå så store avtrykk på planeten at det fysiske klimaet endrer seg. Vi trenger progressive, forskningsbaserte svar på hvordan vi skal møte disse utfordringene, sier David Budtz Pedersen, som er forskningsleder ved Aalborg Universitets Institut for Kommunikation i Danmark.

Humanistisk forskning kan få oss til å endre atferd, slik at vi senker CO2-utslippene, og leverer svar på store globale utfordringer som terror, politisk ekstremisme, globalisering og massemigrasjon, mener han.

Grunnforskning innen humaniora skiller seg for meg ikke fra grunnforskning på andre områder. Det er original, teoretisk eller empirisk forskning som ikke retter seg mot praktiske formål, men som senere kan vise seg å få fundamental betydning for menneskeheten. 

David Budtz Pedersen

Humanister kan gi løsningsforslag

For i motsetning til naturvitenskapelige forskere arbeider humanister med kultur. Kultur er alt det mennesker gjør sammen: Vi dyrker naturen, bruker teknologi, forbruker varer, kommuniserer og deler kunnskap, danner meninger, driver politikk, driver med idrett, stifter familier og bruker språket.

– Vi står overfor så store utfordringer at det er et samfunnsproblem at humanistiske forskere ikke deltar i diskusjonen, sier Pedersen.

Han mener at humanistisk grunnforskning kan si noe om hvordan vi kan leve under antropocen, og hva vi kan gjøre sammen i framtiden.

Bioteknologi er hot

Likevel blir humanistene sjelden invitert med når forskere og politikere diskuterer hvordan verdens problemer skal løses. Naturvitenskapelig (særlig medisinsk) forskning og teknologisk innovasjon har fått oppgaven med å redde verden, mener David Budtz Pedersen:

– Forskningssystemet og oppfatningen av grunnforskning er modellert over et ideal om teknologiske gjennombrudd. Siden man begynte å kartlegge det menneskelige genomet på 1990-tallet, har biovitenskap og bioteknologi vært idealet for all forskning. Tidligere var det fysikken, sier han.

– Humanistisk forskning har lenge blitt utsatt for en strukturell marginalisering. De metodene man bruker til å måle hvilken verdi forskningen har for samfunnet, er modellert over et vitenskapsideal humanister ikke kan delta i.

Humaniora er ikke idealet

Tidens ideal er at vitenskap skal føre til teknologisk innovasjon og økonomisk vekst. Hvis man oppnår resultater som blir publisert i tunge vitenskapelige tidsskrifter som Nature og Science, gir det også høy status.

Medisinske programmer, grønn teknologi og forbruksgoder står i høysetet, og i en årrekke har det vært medisin, naturvitenskap og teknologisk innovasjon som har fått mesteparten av de midlene offentlige og private fond deler ut til forskning.

Humanistisk forskning er en viktig del av den europeiske kulturarven. Det ligger dypt i oss at vi trekker inn kunst, kultur og filosofi i samfunnet. Men det er naturvitenskapen som oppdager nytt land. Det er naturvitenskapen som utvider begrepshorisonten vår og for alvor flytter grenser. Naturvitenskapelig forskning vil derfor alltid være mer pioneraktig enn humanistisk forskning

Poul Nissen, professor i molekylærbiologi

Ifølge David Budtz Pedersen har humaniora problemer med å leve opp til det vitenskapsidealet som er på moten:

– Gjennombruddene i humaniora er ikke teknologiske. Det er gjennombrudd i forståelsesmønstre, sier forskeren, som for tiden er i gang med et prosjekt som skal kartlegge hvordan humanistisk forskning preger sivilsamfunnet.

– Vi snakker ofte om begreper som multikulturalisme, sosial sammenhengskraft og det postfaktuelle demokratiet som om begrepene bare er falt ned fra himmelen. Men de stammer fra humanistisk grunnforskning, fortsetter han.

Samfunnet trenger mer enn vekst

Christian Kock, som er professor i retorikk ved Københavns Universitet, er enig i at de største globale utfordringene skriker etter humanistiske løsninger.

– Naturvitenskapelig forskning settes ofte høyere enn humaniora. Vi hører ikke en eneste politiker snakke hvor viktig det er å bevare og utnytte humanistisk forskning. Samtidig kappes de om å skryte av den naturvitenskapelige forskningen, sier Kock.

Det er enklere å omsette naturvitenskapelig forskning til økonomisk vekst, innrømmer Kock. Men samfunnet trenger mer enn bare vekst, og teknologiske fremskritt er bare gunstige hvis vi bruker dem riktig.

– Naturvitenskapelige gjennombrudd blir ikke automatisk til bedre livskvalitet. Ny teknologi har potensial til å berike livet, men bare hvis vi forsker på hvordan vi bruker den, og hva den gjør med mennesker og samfunnet, sier han.

Sosiale medier er en utfordring

Christian Kock forsker blant annet på hvordan politikere og andre opinionsdannere bruker språket i den offentlige debatten – en debatt som i stigende grad blir ført på sosiale medier som Twitter og Facebook. Den typen forskning er en grunnpilar i demokratiet, mener han:

– Politikernes språklige ytringer kan påvirke oss uten at vi er bevisst på det. Det er viktig at vi forstår hvordan de bruker språklige virkemidler til å smugle meninger inn i hodene våre. Ellers blir vi ofre.

Nettopp demokratiet er under press i dagens samfunn, mener mange humanister og samfunnsvitenskapelige forskere, som kaller samfunnet postfaktuelt. I det postfaktuelle samfunnet betyr følelser mer enn fakta når vi danner politiske holdninger. Samtidig spres udokumenterte påstander og direkte løgner lynraskt via digitale medier.

– Sosiale medier er en enorm utfordring for tiden. De har et fantastisk potensial, men i dag fører de til fordummelse, forflatning og ekstremisme, sier Kock.

– Den menneskelige samtalen bryter sammen. Det er en av konsekvensene av de digitale mediene. Vi trenger humanistisk forskning når sosiale medier endrer kommunikasjon og samfunnet.

Humaniora skaper orden

Kunnskap om historie, litteratur, kunst, antropologi, filosofi, religion og andre humanistiske emner er et grunnlag for sivilisasjonen, sier Frederik Tygstrup, som er professor ved Institut for Kunst- og Kulturvidenskab ved Københavns Universitet.

Uten humanistisk forskning ville samfunnet vært barbarisk, mener han.

– Det er avgjørende at det finnes en bevissthet om samfunnets historie og menneskers måte å organisere livet med hverandre. Humanistisk forskning er nødvendig for å hindre at samfunnet blir barbarisk, og at alt blir tilfeldig, sier han.

– Humaniora gir ikke entydige svar, men gjør oss flinkere til å stille de riktige spørsmålene om hvordan vi kan leve livet sammen i en foranderlig verden.

Kultur er dynamisk

Humaniora vil alltid ha en berettigelse, for kulturen er dynamisk, sier Tygstrup. Han er enig med Christian Kock i at humanistisk forskning kan belyse hvordan den teknologiske utviklingen påvirker oss.

– Vi lever i en tidsalder der store datamengder, kompliserte algoritmer og håndholdte enheter spiller stadig viktigere roller. Vi har behov for å forstå hvordan teknologien er med på å forme livet vårt, og hva den gjør med selvoppfattelsen vår som borgere i et demokrati, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.