Alveld var vanligst i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, der mellom 22 og 39 prosent av sauebøndene hadde mistet lam på grunn av alveld i 2014. (Foto: NORSØK)
Alveld var vanligst i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, der mellom 22 og 39 prosent av sauebøndene hadde mistet lam på grunn av alveld i 2014. (Foto: NORSØK)

Kapsel i magen kan hindre alvorlig sykdom hos sau

Kapselen skal ta opp giftstoffer i fordøyelseskanalen før stoffene kommer ut i blodet og forårsaker sykdom.

Published

Det er først og fremst den alvorlige sykdommen alveld hos sau som forskere ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), Universitetet i Oslo (UiO) og NIVA prøver å forhindre.

Forskerne tror det er ett eller flere giftige stoffer som skader leveren som er årsaken til sjukdommen alveld. De prøver nå å finne et stoff som kan binde giftstoffene i fordøyelseskanalen før de kommer over i blodet og forårsaker skade på dyret.

Dette stoffet må kunne plasseres i en kapsel og frigis over tid slik at det har effekt i hele den kritiske beiteperioden.

Testet ulike størrelser

Kapselen er testet i tre ulike størrelser, fra tre til fire centimeter lange og fra 8 til 18 gram tunge. Seks lam har vært med i forsøkene.

– Røntgenfotografering av lammene viste at alle kapslene lå fint plassert i nettmagen etter at de var lagt inn, sier forsker Marianne Lilletvedt Tovsen ved UiO.

Nettmagen er andre del av drøvtyggernes firedelte mage.

Kapselen i sauemagen. (Foto: NORSØK)
Kapselen i sauemagen. (Foto: NORSØK)

– Kapslene lå i nettmagen i omtrent fire uker, noe vi mener er tilstrekkelig til å være virksomme i den kritiske perioden for utvikling av alveld på utmarksbeite, sier veterinær og forsker Kristin Sørheim ved NORSØK.

Alveld

Sykdom hos sau. Hyppigst hos lam. Kalles også lyngsott og alvella.

Antas å skyldes giftvirkningen av plantearten rome som særlig forekommer på fuktige beiter i Sørvest-Norge.

Plantegiften fører til leverskade som utløser overømfintlighet for lys. Deretter kan solbestråling gi hudsykdommer på hode og ører.

Sykdommen opptrer særlig i enkelte områder i Rogaland.

(Kilde: Store norske leksikon)

– Kapslene gjorde ikke skade på fordøyelseskanalen. Lam som fikk lagt inn kapsler, la på seg og vokste like fort som andre lam, sier hun.

Slippes ut over tid

Forskerne har også undersøkt om stoffer med spesielle egenskaper – såkalte polymere forbindelser – kan motvirke de giftige stoffene. De giftige saponinene, som finnes i romeplanten, har lenge vært antatt å være hovedårsaken til alveld.

Kapselen de har utviklet slipper kontrollert ut den polymere forbindelsen over tid, avhengig av diameteren på åpningen i lokket på kapselen.

– Frisettingshastigheten kan derved kontrolleres ved å endre diameteren på åpningen. Vi så en tydelig utfelling av saponiner ved tilsetning av de polymere forbindelsene, forteller Krister Gjestvang Grønlien ved UiO.

Forskerne fikk dermed bekreftet muligheten for å bruke polymerer som kan frigis over tid fra en kapsel i dyrets fordøyelseskanal.

Dødsårsaken hos lam på beite varierer

Prosjektleder Emma Brunberg har også gjennomført en spørreundersøkelse blant saueholdere i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark om dødsårsaker hos lam på beite.

– Dødsårsaken hos lam på beite varierer mellom fylkene, og dette er særlig tydelig når det gjelder alveld, sier Brunberg, som er forsker ved NORSØK.

Marianne Lilletvedt Tovsen ved Universitetet i Oslo viser fram instrumentet som brukes for å plassere kapslene i magen til lammene. (Foto: UiO)
Marianne Lilletvedt Tovsen ved Universitetet i Oslo viser fram instrumentet som brukes for å plassere kapslene i magen til lammene. (Foto: UiO)

I tillegg er det mye man ikke vet om tap av lam på utmarksbeite.

– Forekomsten av alveld varierer mye fra år til år, men nesten en tredjedel av sauebøndene som deltok i spørreundersøkelsen, hadde ett eller flere år mistet dyr på grunn av alveld. Dette er en relativt høy prosentandel, sier Brunberg.

Alveld var vanligst i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, der mellom 22 og 39 prosent hadde mistet lam på grunn av alveld i 2014.

Referanse:

Kristin Sørheim mfl: Alveld hos lam – Kan vi forebygge sjukdommen? NORSØK-rapport 2016.

Om prosjektet

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) er prosjektansvarlig. Samarbeidspartnere har vært Farmasøytisk Institutt og Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, NIVA, NIBIO og representanter for landbruksnæringen.

Prosjektet har vært finansiert av Landbruksdirektoratet, Regionalt forskningsfond Midt-Norge, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune.