Kastreringsforbudet skulle etter planen innføres i år, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: Shutterstock)
Kastreringsforbudet skulle etter planen innføres i år, men er nå utsatt på ubestemt tid. (Foto: Shutterstock)

Rånelukt må bort - fortere enn svint

Kjøtt fra hanngriser som unnslipper kastrering får ofte en ubehagelig stram smak. Få vil ha svinekoteletter med såkalt rånesmak, men snart blir det forbudt å kastrere hanngriser. Forskere jobber på spreng med å fjerne rånelukten.

Publisert

Inntil 2002 ble norske hanngriser kastrert uten bedøvelse. Norge var først ute med å vedta forbud mot å kastrere hanngriser.

Forskere har de siste årene jobbet for å finne ut hvordan den såkalte «rånelukten» kan fjernes – uten å komme helt i mål.

Kastreringsforbudet, som etter planen innføres i år, er derfor utsatt på ubestemt tid. I mellomtiden utfører veterinærer kastreringen under bedøvelse.

Dyrevelferd var Stortingets hovedbegrunnelse for forbudet. Tidligere ble hanngrisene i Norge, og mange andre andre land, kastrert uten bedøvelse. Vanligvis få dager etter fødselen.

Da Stortinget vedtok forbudet i 2002 var det en forutsetning at forbudet ikke kunne gjennomføres før kjøttet fra ukastrert gris var uten rånelukt og smak. Man håpet at forskning ville gi løsninger. Satsingen “Hanngrisforskning” ble derfor startet.

Alt fra genforskning på rånelukt og studier av testikkelfysiologi, til sortering av hunn- og hannsædceller er med i satsingen.

Avle bort rånelukt

Slaktet fra en kjønnsmoden hanngris har ofte rånelukt og smak, hovedsakelig på grunn av akkumulering av kjønnshormonet androstenon og skatol i fettet.

Forskning har vist at det er arvelig variasjon i nivået av “råneluktstoffene” androstenon og skatol hos hanngriser. Det er påvist variasjon både innen og mellom raser.

Et av forskningsprosjektene innen hanngrisforskningen ser på mulighetene til å avle frem hanngriser med et lavt nivå av androstenon og skatol.

– Vi har kommet fram til at det er mulig å utvikle et helhetlig seleksjonsverktøy for å avle fram minst mulig rånelukt, sier Eli Grindflek ved Norsvin.

Hun er prosjektleder for Genetikkprosjektet.

Forskerne i prosjektet har vært opptatt av å finne områder på kromosomene som har påvirkning på rånesmak og reproduksjonsevne.

Valg av kjønn

En mulig løsning på råneluktproblematikken kan være at purkene blir inseminert med kjønnsseparert sæd som kun gir avkom av hunnkjønn.

For storfe finnes kjønnsseparert sæd kommersielt tilgjengelig, men dette er ikke tilfelle for svin. Årsaken er at inseminasjonsteknikken ikke har kommet langt nok innen dette feltet.

Forsker Peer Olav Hofmo ved Norsvin arbeider med et forskningsprosjekt for mulig kjønnsspesifisitet.

Metoden som utvikles atskiller sædcellene ved en antigen-reaksjon slik at de blir delt opp etter henholdsvis X- og Y-kromosomer. 

– Målet er å utvikle en metode for kjønnssortert rånesæd, sier Hofmo. 

Testikkelfysiologi, fôring og utsortering

Forskere ved Norges veterinærhøgskole har forsket på testikkelaktivitet hos råner for å kunne identifisere hanngriser som har lave nivåer av androstenon i plasma og fettvev. Målet er å kunne minimere rånelukt i avlspopulasjonen.

Forskningsprosjektet skal gi svar på grunnleggende vitenskapelige spørsmål, og vil være en viktig basis for videre forskning innen hanngrisfeltet.

Ved Nofima Mat jobber forskere med å utvikle utsorteringsmetoder for råneslakt.

– Hovedmålet er å utvikle hurtige målemetoder for å utsortere råner med uønsket lukt eller smak, sier forsker John-Erik Haugen ved Nofima Mat.

Forskerne Bente Fredriksen ved Animalia og Nils Petter Kjos ved UMB leder et prosjekt som evaluerer tiltak innen fôring, drift og miljø for å redusere nivåene av skatol og androstenon i hanngrisslakt.

De konkluderer med at hanngrisproduksjon kan være ønskelig fra et økonomisk synspunkt dersom metoder for avl og fôring fjerner rånelukten.

– For best mulig dyrevelferd er det viktig å finne løsninger i driftsopplegget, blant annet i forhold til å blande råner og purker, understreker forskerne. Råner har som regel en mer aggressiv adferd enn purker og kastrerte griser, sier forskerne.

God smak viktigere enn dyrevelferd

Foto: Shutterstock
Foto: Shutterstock

Parallelt med satsingen har forskere ved Animalia gjennomført en undersøkelse blant forbrukere om deres holdning til kjemisk kastrering.

Rånenes kjønnsmodning kan hemmes ved å injisere et medikament som får grisen til å produsere antistoffer mot sine egne kjønnshormoner.

Da stopper puberteten opp og grisen oppfører seg som om den var kastrert. Metoden er godkjent og tatt i bruk i noen land.

– Kirurgisk kastrering med bedøvelse, aksepteres av nesten alle norske forbrukere. Metoden karakteriseres som god nok og forbrukerne ser ikke behovet for alternativer, forsker Bente Fredriksen ved Animalia.

– Et klart flertall av norske forbrukere aksepterer også «medisinsk kastrering av gris» – forutsatt at den er godkjent av norske myndigheter. Kirurgisk kastrering uten bedøvelse forkastes av de aller fleste.

– Forbrukerne er usikre og skeptiske til å slutte å kastrere, hovedsakelig på grunn av faren for negativ effekt på kjøttkvaliteten, sier Fredriksen.

Hun forteller også at forbrukerne generelt er lite opptatt av dyrevelferd når de kjøper svinekjøtt.

– God smak, delikat utseende og enkel tilbereding er viktigere for de fleste forbrukere enn dyrevelferd.

Lenke:

Forskningsrådets program: Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET) 

Hanngrisforskning

Satsingen Hanngrisforskningen er et samarbeid og en samfinansiering mellom Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over jordbruksavtalen og Forskningsrådets Matprogram.