Det trengs 33 tanzanianske geiter for å produsere samme mengde animalsk protein som én norsk geit. Ikke rart at stadig flere tanzanianske småbønder skaffer seg norske melkegeiter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta
”Enhancing livelihood of dairy goats keepers in Tanzania through an improved breeding programme for disease-free multi-purpose animals” er et femårig forskningsprosjekt finansiert gjennom Tanzania-avtalen.
Prosjektet er styrt av Sokoine University of Agriculture (SUA), med to norske partnere: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) samt Norges veterinærhøgskole (NVH).
Det overordnete målet for Tanzania-avtalen er å høyne kvaliteten på høyere utdanning og forskning i Tanzania for derigjennom å bidra til fattigdomsreduksjon.
– Motsatt norske geiter er ikke tanzanianske geiter alet for melkeproduksjon. De holdes kun for kjøttproduksjonens skyld.
- Vårt forskningsprosjekt handler om kryssing av norske og tanzanianske geiter, forklarer Lars Olav Eik, førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
– Resultatet er en buskap som kombinerer det beste av to verdener: det robuste særpreget til tanzanianske geiter og melkekapasiteten til norske geiter.
Formidable helseeffekter
Prosjektet startet allerede tidlig på 1980-tallet, da Eik begynte å frakte norske geitekje til Sokoine University of Agriculture (SUA) i Morogoro.
I dag finnes det om lag 14 millioner geiter i Tanzania. Opptil 30 000 av disse er av norsk avstamning, og tallet vokser hurtig.
Helseeffektene ved å holde norske geiter er formidable, ifølge Eik. Økonomisk vinning kommer på toppen av dette.
– Å holde norske geiter betyr daglig tilgang til fersk melk. Det tanzanianske kostholdet består overveiende av karbohydrater, i stor grad basert på mais og nasjonalretten ugali. Behovet for kvalitetsprotein er skrikende.
Én person trenger 20 gram animalsk protein daglig, ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO).
– Folk flest i Tanzania lever på under 5 gram daglig. Det er klart at familier med norske geiter kommer mye bedre ut en landsgjennomsnittet, understreker Eik.
Fra pulver til geit
Eiks vurderinger deles av George Kifaro, professor ved SUA.
Kifaro er leder for det norsk-tanzanianske forskningsprosjektet ”Enhancing livelihood of dairy goats keepers in Tanzania through an improved breeding programme for disease-free multi-purpose animals”.
– Ernæringen er mye bedre i familier med melkegeiter enn i andre familier, understreker Kifaro.
Han har ledet forskningsprosjekter hvor man har målt helsetilstanden i familier med og uten geitemelk.
– Før 1988 var det ingen som hadde geitemelk her i Mgeta-distriktet, kun pulvermelk. Nå ligger snittkonsumet på 1,8 liter geitemelk per familie i døgnet.
- Jeg er dypt lykkelig over å se denne utviklingen, som har både helsemessig og økonomisk innvirkning, utdyper Kifaro.
Annonse
I 1988 startet fem Mgeta-bønder opp med norske melkegeiter, i et samarbeid mellom UMB og SUA. I dag er over 250 Mgeta-bønder involvert i prosjektet.
Lignende prosjekter er i full gang også i Haydom og Gairo.
– Dessuten har flere tanzanianske bønder kjøpt melkegeiter fra Mgeta, så i dag finner du norske melkegeiter over praktisk talt hele Tanzania, inkludert Zanzibar. Etterspørselen etter norske geiter er fremdeles stor, forsikrer professor George Kifaro.
Tanzaniansk kasjmir varmer Norge
Sjal laget av ull fra tanzanianske kasjmirgeiter for å holde deg varm gjennom den norske vinteren? Det kan snart bli en realitet, om Oleanas Signe Aarhus får det som hun vil.
Signe Aarhus er administrerende direktør ved Oleana, en norsk tekstilfabrikk spesialisert i naturlige fibre som ull og silke.
Om ikke lenge starter Oleana opp med produksjon av sjal og pulsvarmere laget av kasjmirull fra tanzanianske geiter. Det er business som vanlig, forsikrer Aarhus, men med en idealistisk vri.
– Målet vårt er ikke å tjene mest mulig penger, men å tjene nok penger ved å produsere vakre kvalitetsklær, samtidig som vi kan gjøre livet litt bedre for lokale tanzanianske småbønder, sier hun.
Kasjmirgeitene er, akkurat som melkegeitene, eksportert fra Norge.
– Vi trenger 200 kilo kasjmirull før vi kan starte produksjonen, og vi er ikke der helt ennå. Vi ønsker å gjøre dette til en langvarig forpliktelse, ikke en gimmik.
For verdensmarkedet
Annonse
Også kasjmir-initiativet kom fra Lars Olav Eik, førsteamanuensis ved UMB. I 2007 fraktet han de første 15 norske kasjmirgeitene til Tanzania.
Innledende tester viser at kasjmirgeitene faktisk produserer ull i Mgeta og Haydom, som begge er høytliggende og kjøligere områder.
– Min idé har vært å komme opp med noen produkter som småbønder i Tanzania kan eksportere på verdensmarkedet. Kasjmirgeitene produserer ikke melk, så de må være et supplement til melkegeiter. Begge trengs, understreker Lars Olav Eik.
– Lokale bønder er entusiastiske, så jeg er trygg på at tanzaniansk kasjmir er levedyktig. Men avling tar tid. Vi sender stadig flere bukker ned for kryssing med lokale hunngeiter.
-Selv om kasjmir-kryssing skulle komme til å vise seg like suksessfullt som melkegeit-kryssing, vil det ennå ta bortimot 20 år å ale opp 20 000 dyr, ifølge Lars Olav Eik.