Norske kyr har altså et komplett helseregister som utnyttes for å skape en mer effektiv produksjon for bøndene. Det bidrar også sterkt til dyrenes velferd og til matvaresikkerheten i Norge.

Forskning på kyrnes helseregistre hjelper veterinærene og bøndene å forutsi hva som kommer til å skje med aktuelle dyr i framtiden og gjør det lettere å ta riktige valg, slik som å la være å behandle, behandle de riktige dyra til riktig tid, eventuelt ta dyr som ikke blir bra ut av produksjonskjeden på et gunstig tidspunkt.

Forskningen har bidratt vesentlig til å skape produksjonsstyringsverktøy for næringen. Næringen utvikler disse så videre på en Internett-basert plattform. Moderne helsestyring vil i framtiden i stor grad utnytte moderne informasjonsteknologi.

Takket være helseregisteret, forskning der data er benyttet og deretter anvendelse i forebyggende helsearbeid og avlsarbeid, har forbruket av antibiotika til melkekyr blitt redusert med over 50 % de siste 10 årene.

Målinger i melk kan avsløre hva som skjer i framtida

Alle 270.000 norske kyr får målt innholdet i melken sin minst annen hver måned. Da måles blant annet fett, protein, laktose, frie fettsyrer, celletall og urinstoffer.

Dette skjer rutinemessig fra prøver tatt ut samtidig som melken blir veid. Hvert år skapes det 1,2 millioner analyseresultat fra disse kyrne. Alle resultatene legges inn i en felles database (Kukontrollen) som også innholder data om fødsel, kalvinger og alle helsehendelser.

Både Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har en kopi av denne databasen som kan benyttes til forskning.

Siden 1998 er det akkumulert 11,5 millioner opplysninger i databasen som driftes av TINE BA på vegne av alle landets melkeprodusenter. I framtida kan dette analysepanoramaet lett utvides også til andre innholdsstoffer i melka. I dag benyttes celletallet som et viktig kriterium i helsestyringen av besetninger. Dette har ført Norge til verdenstoppen med hensyn på melkekvalitet.

Helseregistreringer fra 1975

Norske kyr har hatt egne helsekort helt fra 1975, altså i over 30 år. Også disse dataene samles i et sentralt register, som i dag inneholder data fra totalt 11,5 millioner kyr.

En oppsummering av erfaringene fra disse datainnsamlingene er nettopp publisert i Journal of Dairy Science. Den viser at behandlingsfrekvensen på norske kyr økte jevnt på 1980 tallet, stabiliserte seg på 1990-tallet, for så å bli redusert betydelig.

Jurbetennelse oppstår nå hos bare 23% av kyrne, mot 44% for 10 år siden. Tilsvarende finnes stoffskiftesjukdommen Ketose nå hos under 5% av kyrne, mot 24% i 1985.

Helsedata på storfe viser også en liten topp av misdannelser i 1986 og en større og mer langdryg topp i 1989 til 1991. En antar at dette kan ha sammenheng med Tsjernobyl-katastrofen. Senere er forekomsten av misdannelser gått jevnt nedover til et nivå som er lavere enn noen gang tidligere.

Bakteriologi fra jurbetennelser

Bakteriologiske data fra dyrkning av jurbetennelser er også samlet i databasen fra år 2000. Hittil er det samlet ca. 800.000 resultater fra bakteriologiske prøver. Dette gir en kontinuerlig overvåkning av hvilke bakterier som dominerer og forekomst av resistens overfor antibiotika.

Databasen viser at forekomsten av penicillin-resistente S.aureus- bakterier bare er 3 til 4 %. Dette gjør at penicillin fortsatt er det preparatet som anbefales brukt til norske kyr i mer enn 95 % av alle behandlinger der antibiotika skal benyttes. Dette er en helt unik situasjon i verden i dag.

Det er en fordel å kunne bruke penicillin fordi den er enkel og billig, og det er raskt å finne reststoffer i prosessindustrien. Det gjør også at deteksjonssystemene i meieriindustrien blir enkle, billige og så godt som 100 % effektive. Dette forholdet kan så godt som garantere at norsk melk er fri for rester av antibiotika.

Stor forskningsaktivitet på data

På NVH er det nå et 10-talls stipendiater som jobber aktivt med Kukontrollen i sin forskning.

Noen forsker på klauv-problematikk og produksjon og helse. Andre konsentrerer seg om jurbetennelser, der ulike forsøk i forskningsprosjektene allerede har ført til at et produkt er tatt ut av markedet da det viste seg å ha uheldig effekt, spesielt i forhold til forekomst av Streptococcus dysgalactiae og jurbetennelser.

Som et resultat av forskning på dataene fra helseregisteret er det også påvist at det er en sammenheng mellom infeksjoner i juret hos ku og resultatet av befruktning (inseminasjon) når jurbetennelsen skjer i dagene før inseminasjonen.

Andre dyrearter

Tilsvarende registre bygges nå opp på andre dyrearter, slik som gris, sau og geit. Med slike datamengder med god kvalitet, og god samhandling med næringslivet og utenlandske forskerteam skulle det ikke være noe i veien for at Norge bør ligge i front i verden når det gjelder epidemiologisk forskning på helsedata hos dyr.

Samarbeid med forskere som jobber med human medisin vil være av stor interesse, ikke minst når det gjelder utvikling av epidemiologiske og statistiske metoder og evaluering av data.

Kilder:

Østerås, O., H. Solbu, A. O. Refsdal, T. Roalkvam, O. Filseth, and A. Minsaas. 2007. Results and Evaluation of Thirty Years of health Recordings in Norwegian dairy Cattle Population. J. Dairy Sci. 90:4483-4497