- Husdyra våre skal ha det bra, mener Agnete-Iren Sandem fra Norges Landbrukshøgskole (NLH).

Men kyr flest er ikke videre meddelsomme. De uttrykker seg temmelig utydelig, uansett om de er triste eller lykkelige, så hvordan kan vi vite om de trives?

Øynene forteller

For å komme til bunns i saken, stelte Sandem i stand både gode og kjedelige situasjoner for en gjeng med testkyr. Reaksjonene ble filmet med videokamera, og nøye studert. Forsøket var ikke forgjeves.

- Jeg fant ut at kyrnes blikk fortalte mye om hvordan de hadde det. Når dyra ble frustrerte, så man mye av det hvite i øynene, og jo mer som syntes, jo mer stressa var kua. Dette er ikke blitt målt før.

Og oppdagelsen er viktig. Det er ikke sikkert at kyrne i Norge har det så fint som folk flest tror, og skal vi skape en bedre hverdag i fjøset, må vi skjønne kroppsspråket til de som bor der.

Glede og gruff på båsen

- Jeg tok utgangspunkt i saker og ting som skjer i fjøset til vanlig, og lagde forskjellige scenarier jeg tror kyrne opplevde som positive eller negative, forteller Sandem.

I ett forsøk fikk dyra utdelt hver sin kasse med fôr. Men noen av kassene var dekt av pleksiglass med små luftehull i. Dermed kunne de uheldige kyrne både se og lukte godsakene, men ikke spise dem. Andre forsøk gikk ut på å ta kalven fra en nybakt kumamma, for så å returnere babyen noen timer senere.

- Jeg studerte også situasjoner hvor jeg tror kua gledet seg, sier Sandem.

- Kraftfôr er for eksempel ganske populært nede i fjøset. Og jeg filmet kyrne fra de skjønte at det var snacks i vente, til maten var servert.

Til slutt fikk prøvekyrne seg en real støkk, da en paraply ble slått opp foran dem. Dermed kunne man sammenligne de ulike uttrykkene i kroppsspråket, og finne forskjellene mellom fornøyde og frustrerte dyr.

Mange tegn

- Frustrerte kyr viser mye mer av det hvite i øynene, forteller Sandem.

- I tillegg så jeg flere tegn som andre forskere har funnet ut før.

Når Dagros er misfornøyd med situasjonen rauter hun, rister på hodet og ruller med tunga. Hun kan også være aggressiv og stange mot naboene.

- Men man kunne også se noe av det hvite i øynene da kyrne ventet på kraftfôr, sier Sandem.

- Kanskje det er et tegn på opphisselse? Det viktige er at alle tegnene til sammen kan fortelle hvordan kua har det.

Da kyrne stanget nesene i pleksiglasset, rullet de for eksempel med tungene og rautet og knuffet, samtidig som de viste mye av det hvite i øynene. De som ventet på kraftfôret viste også mer av det hvite, men de verken tungerullet, rautet eller knuffet. De virket i stedet mer rastløse, og stakk stadig hodet ut og inn av fôrgrinda mens de småspiste litt gress og slikket både seg selv og naboen.

Men disse vage tegnene på frustrasjon og trivsel kan være vanskelig å få med seg både for bønder og forskere. Dermed blir det også vanskelig å forbedre hverdagen til kyrne våre.

Ikke så flinke i Norge

- Folk flest har nok et inntrykk av at vi har kommet langt innen dyrevelferd i Norge, sier Sandem.

- Jeg mener derimot at det fortsatt er mange områder vi kan forbedre oss på når det gjelder storfé.

I Norge står fortsatt de fleste kyr på bås, mens bønder i utlandet har en mye større andel løsdriftfjøs. Dagros må også ligge på gulv av betong, selv om forskerne mener at dette er det verste underlaget.

- Vi vet for lite, og mange fortsetter husdyrstellet slik de alltid har gjort. Men etter Stortingsmelding nr. 12 blir det forhåpentlig satt mer fokus på velferd og generell forståelse av dyras adferd.