Stadig flere kuer blir forkjøla

Luftveisinfeksjon hos storfe er et stort og økende problem i Norge. Resultatet er dårlig dyrevelferd og økt bruk av antibiotika. Enkle tiltak som hindrer smitte kan stoppe forkjølelsesviruset.

Thea Blystad Klem lytter på lungene til ei ku. Foto:) Børge Baustad)

Bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV)

Virus som forårsaker luftveisinfeksjoner hos storfe.

Sykdommen er meget smittsom og gir ofte bronkitt med hoste, eventuelt lungebetennelse.

BRSV er et av de viktigste luftveisvirusene hos storfe over hele verden.

Særlig ungkalver er utsatt, mens angrep på voksne dyr gjerne antar en mildere form.

Kilde: Store norske leksikon

Stadig flere kuer og okser begynner å hoste og puste tungt. Hovedsynderen er det smittsomme viruset BRSV - eller bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV).

Det har Thea Blystad Klem påvist gjennom sitt doktorgradsarbeid. Hun har også dokumentert at infeksjon med viruset kan føre til langvarige negative konsekvenser for dyra.

BRSV tilsvarer humant RS-virus som er årsak til forkjølelse hos mennesker og som kan gi alvorlig infeksjon hos små barn. 

I de fleste besetningene i studien som hadde luftveisutbrudd forekom BRSV alene, uten at infeksjoner av andre virus var involvert.

- Det er derfor sannsynlig at antall utbrudd av luftveisinfeksjoner i norske storfebesetninger vil synke betraktelig dersom vi får kontroll med dette viruset, sier Blystad Klem.

Forkjølelse gir langvarige konsekvenser

Under et utbrudd av luftveisinfeksjon på Geno sin testingsstasjon for oksekalver på Hamar hadde flesteparten av de 265 oppstallede oksene symptomer fra luftveiene.

En av fem dyr ble så alvorlig syke at de måtte ha behandling, og dødeligheten var relativt høy. BRSV var hovedårsak til sykdomsutbruddet.

Oksene som var sykest og fikk behandling, vokste dårligere enn de ubehandlede, og forskjellene var tydelige i minst åtte måneder etter utbruddet.

Også oksene som ikke hadde symptomer på sykdom, men som sto på fjøset under utbruddet, hadde dårligere kraftfôrutnyttelse og tilvekst sammenlignet med en kontrollgruppe.

Kyr og okser spiser dårligere og utnytter det de spiser dårligere slik at kyrne melker mindre og slaktedyr vokser saktere . Det får igjen negative konsekvenser for bondens økonomi.

- Dette tyder på at en BRSV-infeksjon har negativ innvirkning på ytelsen hos tilsynelatende friske og restituerte dyr og at det får konsekvenser for både dyrehelse og bondens økonomi, påpeker Klem.

Over 50 prosent smittet på landsbasis

Klems undersøkelse viste at totalt 54 prosent av storfebesetningene i landet hadde tegn på BRSV-infeksjon i løpet av det siste året. 

Dette ble påvist gjennom måling av antistoffer mot viruset, noe som ble gjort i to omganger med seks måneders mellomrom. Totalt 134 besetninger ble undersøkt. En besetning ble klassifisert som smittet dersom minst ett av de testede dyra hadde antistoffer mot BRSV.

Besetningene som testet positivt hadde derfor mest sannsynlig hatt en infeksjon i løpet av det siste året.

Men forekomsten av besetninger som testet positivt på viruset varierte fra landsdel til landsdel. Flere ikke-smittede besetninger lå like i nærheten av smittede besetninger, men noen av disse holdt seg smittefrie til tross for flere nysmittede besetninger i området.

- Dette tyder på at det er mulig å hindre smitte inn i en besetning selv i områder der virusforekomsten er høy, sier Klem.

Det var ingen signifikant forskjell på store og små besetninger når det gjaldt ny infeksjon med viruset. Sannsynligheten for å få en ny infeksjon med BRSV var like stor om sommeren som om vinteren, men det var flere dyr med antistoffer mot BRSV i besetningene som fikk infeksjonen på vinteren.

Lurt å identifisere 

Klem undersøkte også forekomsten av nylig smittede besetninger og smittespredningen mellom besetninger.

I løpet av halvåret mellom prøveuttakene av antistoffer ble 33 prosent av de ikke-smittede besetningene fra første uttak smittet. 42 prosent av de smittede besetningene ble kvitt viruset.

- Det ser ikke ut til at viruset holder seg særlig lenge i de smittede besetningene og mange smittede besetninger kvitter seg med viruset uten tiltak. En god strategi for å redusere forekomsten vil derfor være å identifisere negative besetninger og hindre at disse infiseres på nytt, forteller Klem.

Tankmelkundersøkelser i overvåkingsarbeid

Undersøkelse av antistoffer i tankmelk har vist seg å være et nyttig verktøy for å systematisk overvåke smittsomme sykdommer i melkekubesetninger.

Klem undersøkte derfor tankmelk fra 89 melkekubesetninger for antistoffer mot BRSV for å se på nytten av slike undersøkelser i kartlegging av smittede og ikke-smittede besetninger.

Resultatene viser at tankmelk kan inneholde antistoffer mot BRSV i minst fire år etter en infeksjon selv uten at besetningen har blitt smittet på nytt.

Siden antistoffene har så lang varighet kan med andre ord en positiv tankmelkprøve reflektere alt fra en besetning som nylig har hatt en BRSV-infeksjon til en besetning som gjennomgikk en infeksjon for så lenge som fire år siden.

- Dette er viktig å ta hensyn til når man bruker tankmelkundersøkelser som diagnostisk verktøy for BRSV-infeksjoner, sier Klem.

Hun mener det i en del tilfeller kan være nyttig med tilleggsundersøkelser av for eksempel blod- eller melkeprøver fra enkelte dyr i besetningen som har testet positivt på tankmelkundersøkelse for å vite om de nylig har gjennomgått infeksjon med viruset. 

- Resultatene fra arbeidet mitt indikerer at smitteforebyggende tiltak mot BRSV i storfebesetninger vil redusere forekomsten av luftveislidelser hos denne arten. Studier av slike tiltak har ikke inngått i dette arbeidet, sier Klem. 

Men normalt innebærer smitteforebygging god hygiene, overtrekkssko ved besøk i fjøset, atskilte beiter og lignende tiltak. 

Referanse:

Blystad, Thea: Bovine respiratory syncytial virus infection in Norwegian cattle, ph.d.-avhandling ved Veterinærhøgskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, juni 2014.

 

Powered by Labrador CMS