Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Byggingen av Barcode-prosjektet begynte i 2006 og skal være ferdig i 2016. (Foto: iStockphoto)
Oslo har gjennom århundrer vært et åpent amfi mot fjorden, og gjennom flere tiår var kirkespir og de to tårnene på Rådhuset det eneste som stakk opp over takene.
Men nå er bybildet totalt endret. En rad av høyhus rundt Bjørvika - den såkalte Barcode-rekka, reiser seg som en strekkode mot himmelen.
Det skriver arkitekt Odd Iglebæk i tidsskriftet Plan, tidsskrift for samfunnsplanlegging, bolig og byplan og regional utvikling.
Han har skrevet en gjennomgang av hvordan de nordiske hovedstedene forholder seg til bygging av høyhus.
900 meter med høyblokker
Av de 12-13 planlagte Barcode-byggene, med 12 til 18 etasjer, er ni så langt blitt fullført. Med enda flere høyhus underveis i området rundt Postgirobygget, blir sluttresultatet en rekke av 17-18 blokker med høyde mellom 12 til 37 etasjer som strekker seg 800-900 meter langs fjordkanten.
Bård Folke Fredriksen, byråd for byutvikling i Oslo, mener Barcode-utbyggingen - eller Operakvarteret for å bruke det offisielle navnet – er et utmerket tilskudd til byen.
- Den vil gi plass til 45 000 nye arbeidsplasser og 5000 boliger, og dette er en fin utnyttelse av transportkapasiteten som jernbanen og bussnettverket representerer, sier han til Plan.
Bygger høyhus i klynger
- Jeg oppfatter at vi har en meget restriktiv høyhuspolitikk. Vi ligger på 60 grader nord og høyhus kaster lange skygger. Hvert høyhus må begrunnes og de bør være slanke og skulpturelle, tilføyer Folke Fredriksen.
Han argumenterer med at å bygge høyhus i klynger - bygge tett og høyt - og legge dem inntil åpne og lave områder, som sjøen, sikrer både effektiv byfortetting og god byestetikk.
- Så lenge vi sikrer et visst utsyn til sjøen bør vi kunne bygge høyt flere steder langs fjorden. Vi kan også bygge høyt ved sentrale trafikknutepunkter og inntil utvalgte grøntområder, sier han.
Stockholm sprer høyhusene
Stockholm satser heller på å fordele høyhusene ut i byregionene enn å klumpe dem sammen. Byen har en politikk på å bevare en generell bygningshøyde på 6-etasjer, men med markante oppstikkende signalbygg i hver bydel – ofte et kirkespir.
I Stockholm er en rekke høyhus samlet mellom Hötorget og Sergels Torg i Norrmalm i Stockholm. Bygningene er over 70 meter høye og ble bygget på 50- og 60-tallet. (Foto: iStockphoto)
En av de store utbygginger i kjømda er Hagastaden i bydelen Norra Station, som ved sluttføring vil huse 6000 boliger og 32 500 arbeidsplasser, inkludert den nye forskningsparken Scandinavian Life Sciences.
Som i Oslo skal det bygges tett, og i flere rader. Men bygningshøyden er begrenset til seks etasjer på langs og 12 etasjer på kortendene. Det eneste unntaket er Tors Torn, to høyhus på 40 etasjer og 145 meters høyde som er tenkte å danne en portal mellom gamle Norra Station og den nye Hagastaden.
Trenger signalbygg
Men Tors Torn-planen er foreløpig parkert på sidelinja. Kravet om et slankt design der tårnene blir stadig smalere mot toppen gjorde prosjektet ulønnsomt, fordi de øverste etasjene ikke ville ha brukbart areal for utleie. Kommunen har nå jenket på designkravene og er i nye forhandlinger med utbyggere.
Annonse
Det trengs et signalbygg i Hagastaden for å markere den store utbyggingen og forskningsparken, mener Aleksander Wolodarski. Han er planarkitekt ved Stadsbyggnadskontoret som styrer nye utbyggingsinitiativ i Stockholm.
- Stockholm kan miste en unik mulighet til å sette byen på verdenskartet som en Life Science-stad. Uten et markert signalbygg blir det betydelig vanskeligere, sier Wolodarski.
Miniborg i København
Københavns flate landskap gjør det ikke lett å gjemme vekk høyhus. Den eldste bykjernen er vanligvis på rundt fire etasjer, og her er det ikke mulig å bygge høyt. Generelle retningslinjer sier at høyhus bør plasseres der de kan markere bysentre og knutepunkter, og bidra til byens store trekk og siktlinjer som for eksempel innfartsveier, havnerommet og kysten.
Da Hotel Torni ble bygget i 1931 var det Finlands høyeste bygg med sine 13 etasjer og 60 meter. (Foto: Mahlum/Wikimedia Commons)
Et av de mer omstridte høyhusprosjektene i nyere tid har vært Scala-bygget nær Tivoli. Mens de opprinnelige retningslinjene fra 2006 krevde maksimum 63 meter, endret utbyggerne planene et par år senere til en vridd kjempe på 130 meter.
Siste forslag, som har blitt godkjent, er en miniborg bestående av fem tårn med varierende høyde fra 28 til 61 meter.
Finsk nei til høyhus
Mens Oslo går i bresjen for å bygge tett og høyt, fulgt av Stockholm og København som mer forsiktige, er Helsinki mest skeptisk til høyhus. Med unntak av det 60 meter høye Hotel Torni – som ble oppført i 1931 - må man flere kilometer ut fra sentrum for å finne høye bygninger. Og det er bare et fåtall.
- Vi har hatt en veldig tydelig politikk på ikke å bygge høyt. Vi har ønsket en lav, klassisk silhuett, med kirketårn stikkende opp, forklarer pensjonert stadsarkitekt Mikael Sundman.
Men likevel, høyhusene er på marsj også her – om enn foreløpig i respektfull avstand fra bykjernen. En klynge av ti høyhus mellom 20 og 30 etasjer er planlagt i Paisila, et nedlagt sporområde tre kilometer ut fra Helsinki sentrum. Endelig avgjørelse tas i år. Så spørsmålet er om finnene også får sansen for å gå i høyden.
