I plan- og bygningsloven fra 2008 og byggforskriftene fra 2010 (TEK 10) stilles det nye krav til tilgjengelighet og universell utforming av nye boliger. Krav om blant annet heis og bredere dører skal bidra til bedre bokvalitet for alle – ikke minst for funksjonshemmede som er avhengige av rullestol.

SINTEF Byggforsk har tidligere vist at også små boliger på helt ned mot 28 kvadratmeter kan tilpasses kravene om universell utforming.

Men ifølge en ny rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), vil dette gå på bekostning av den generelle bokvaliteten.

Det er ekstra uheldig siden bokvaliteten i de minste leilighetene ikke er den beste i utgangspunktet, mener Lene Schmidt, sivilarkitekt og forsker ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR).

I arbeidet med rapporten har Schmidt og kollega Jon Guttu sett nærmere på utfordringer ved å gjøre småboliger tilgjengelige for alle. Hvordan fungerer egentlig småboliger i praksis? Hvordan blir de brukt? Kan de tilpasses til rullestolbrukere?

Rapporten inneholder blant annet en bovanestudie. Dette er en undersøkelse av boligbruk og tilfredshet med boligen i 16 boliger i Oslo og Akershus.

Schmidt og Guttu har intervjuet beboerne og  målt opp og fotografert den faktiske møbleringen av boligene. De har også analysert boligbruken i lys av plantegninger og beskrivelser fra arkitekter og utbyggere.

Små boliger, store mangler

Ifølge rapporten har de minste boligene en rekke mangler når det gjelder brukbarhet for både funksjonsfriske og funksjonshemmede.

- De er stort sett veldig overmøblerte og oppleves som trange. For eksempel har de færreste plass til både spisebord og sofagruppe. Boligene har allerede ganske store mangler for funksjonsfriske, og skal rullestol inn, blir de enda dårligere, sier Schmidt.

Det hjelper lite med brede dører og lave terskler om man må kaste ut spisebordet og bokreolen for å få plass til rullestolen.

Dermed vil de minste boligene i praksis neppe være egnet for funksjonshemmede, selv om de på papiret kan tilpasses kravene til tilgjengelighet og universell utforming, mener Schmidt.

Ustabile bomiljøer

Selv om mange av beboerne som ble intervjuet i bovanestudien sa seg fornøyde med de små boligene sine, regner de fleste med å flytte til større boliger innen relativt kort tid. Schmidt påpeker også at de fleste småboliger er utleieboliger.

I områder med mange små boliger vil det altså fort bli stor gjennomtrekk og ustabile bomiljøer, noe Schmidt ser som uheldig.

- Det er ikke mange år sidene 55 kvadratmeter var Husbankens minstestandard og ble vurdert som høvelig for en til to personer. Nå blir arealene presset kraftig nedover. Da må man spørre seg selv: er dette en bærekraftig utvikling?

- Utfordringen blir at i områder med mange små boliger får man ustabile boligmiljø og stor gjennomtrekk, noe som ofte leder til forslumming. Dette er problematisk for de som faktisk blir værende igjen, sier hun.

Ikke godt nok

Hovedkonklusjonen i rapporten er at det er bra at man har fått nye bestemmelser som sikrer tilgjengelighet for rullestolbrukere, men Schmidt mener dagens regelverk ikke er godt nok til å sikre god generell bokvalitet.

Byggeforskriftenes krav til tilgjengelighet er svært konkrete. For eksempel stilles det krav om snusirkel for rullestol på 1,5 meter. Kravene til generell bokvalitet er imidlertid ikke like tydelige.

Forskriftene stiller for eksempel ikke konkrete krav til størrelsen på verken bolig eller oppholdsrom. En tidligere bestemmelse om at rom for generelt opphold måtte være på minst 15 kubikkmeter er fjernet. Forskriftene har heller ingen krav til hva et kjøkken skal inneholde, eller noen definisjon av hva som kan regnes som kjøkken.

I stedet inneholder dagens regelverk nokså vage formuleringer av typen «Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon». Ifølge Schmidt er slike funksjonskrav vanskelige å håndheve, og de har liten gjennomslagskraft.

- Det er et tankekors at de generelle kravene er formulert som runde funksjonskrav, mens kravene til universell utforming er tallfestet og konkrete. Det er ikke tilstrekkelig å ha slike runde formuleringer. Vi må ha noen mer konkrete krav til brukbarhet, sier hun.

Rapporten foreslår at slike krav kan ta utgangspunkt i Husbankens tidligere livsløpsstandard. Denne standarden besto av en minstestandard som sikret den generelle brukbarheten, samt krav til tilgjengelighet for rullestolbrukere.

- Vi mener at man bør se på TEK10 og supplere kravene der med krav som sikrer den generelle brukbarheten. Det vil sannsynligvis vekke motstand i bransjen, fordi det kan bidra til økte kostnader, men vi mener dette må løses med boligpolitiske virkemidler, ikke ved å senke kvaliteten på boligene, avslutter Schmidt.

Referanser:

Lene Schmidt og Jon Guttu: Små boliger - universell utforming, bovaner og brukskvalitet (pdf)

Inn med rullestolen - ut med bokreolen (nyhetsoppslag på NIBRs nettsider)