Hadde det ikke vært flott og praktisk om bursdagen din kom på samme dag hvert år?

Forskere fra John Hopkins-universitetet i USA mener i alle fall de kan gjøre livet vårt betydelig enklere.

– Mer fornuftig kalender

I arbeidet med en helt ny og «mer oversiktlig» kalender har de brukt dataprogrammer og matematiske formler som gjør at hver nye 12-måneders periode er helt lik den foregående.

Altså, om julaften er på en lørdag i 2012, vil den også være på en lørdag i 2013 og 2014.

– Vår plan tilbyr en stabil kalender som muliggjør en mer permanent og fornuftig planlegging av årlige aktiviteter, skoletilstelninger og liknende, sier astrofysiker Richard Conn Henry, ifølge vitenskapssiden Red Orbit.

Sammen med økonomen Steve H. Hanke har han utarbeidet en syklus der mars, juni, september og desember har 31 dager, mens resten har 30.

– Enklere liv

På denne måten går kalenderen opp slik at hvert nye år starter søndag første januar. Dette fordi den nord-amerikanske kalenderen viser søndag som den første dagen i uka.

– Tenk bare på hvor mye tid og krefter som blir brukt hvert år på å omstrukturere kalenderne til hver enkelt organisasjon verden over, påpeker Henry.

– Det er åpenbart at vår modell vil gjøre livet en god del enklere og ha merkbare fordeler.

Her kan du se hvordan Hanke og Henrys kalenderår ser ut.

Økonomisk fordel

Hanke mener de økonomiske vinningene ved å legge om til deres forslag også vil være betydelige.

– Den nåværende kalenderen er full av uregelmessigheter som har ført til en rekke konvensjoner for å prøve å forekle utregninger av renter, eksempelvis, sier han.

– Vår permanente løsning har et forutsigbart 91-dagers kvartalsvis mønster som gjør at vi slipper å telle inn “kunstige dager” i avregningen.

Bryter ikke med helligdagen

Selv om flere har prøvd seg på liknende kalenderforslag tidligere, mener de to amerikanerne at deres løsning er den mest stabile så langt.

– Tidligere forsøk har hovedsaklig mislyktes fordi de har brutt opp sjudagers-syklysen.

Dette vil være vanskelig å svelge for mange på grunn av den hellige hviledagen, som skal komme hver syvende dag i uka, mener de.

– Vår versjon bryter aldri med denne syklusen.

Kan tradisjonen rokkes?

Vår gregorianske kalender ble til etter at pave Gregor XIII gjorde endringer på en kalender som ble fastsatt av Julius Cæsar 46 år f.Kr.

Paven tok bort elleve dager for å gjøre Cæsars kalender mer synkron med årstidene. Slik har den altså vært siden 1582.

Å bryte med denne vil unødig sagt være en omveltning uten sidestykke.

Hanke og Henrys forskning blir publisert i januarutgaven av forretningsmagasinet GlobeAsia, men kan allerede leses på nettsidene til CATO Institute.