Forbrukere flest sjekker bare overfladisk hva matvarene rommer, enten det gjelder total kalorimengde eller mye omtalte stoffer som fett og karbohydrater.

Få skaffer seg full oversikt over ingredienser og næringsinnhold før varen går i handlekurven.

Det antyder resultater i ny studie av øyebevegelser hos forbrukere, som er publisert i Journal of the American Dietetic Association.

Selvrapporterte i overkant mye

Før øyemålingene startet, opplyste tredel av deltakerne at de nesten alltid sjekker næringsinnholdet for kalori- og fettmengde. En firedel påsto at de sjekket sukkerinnhold.

Selvrapporteringen av tid som brukes på for eksempel næringsinnhold-rubrikken på et produkt, henger imidlertid dårlig sammen med forskeres målinger.

Altså hva forbrukerne rettet blikket mot, når de fikk se nærmere på diverse matvarer.

Bare ni prosent brukte tid på kalorier. Kun én prosent festet blikket på fettinnhold, da forskerne målte gluggenes bevegelser. 

Sistnevnte prosentandel gjaldt også for sukker.

Det viser seg også at vi oftere får med oss næringsinnholdet dersom en slik liste gis plass på varens øvre del, da helst i midten.

- Et fåtall leser alt

- De fleste forbrukerne i undersøkelsen tok en kikk på de ulike rubrikkene, en men bare noen få tok seg tid til å lese gjennom alt i hver av dem,

Det opplyser forskerne Dan J. Graham og Robert W. Jeffrey ved University of Minnesota, i en pressemelding.

Forskerne simulerte en handlesituasjon med 203 deltakere, som fikk se 64 forskjellige matvarer på en skjerm. Til forskjell fra en vanlig tur i butikken foregikk denne seansen i et laboratorium.

Deltakerne var klar over at øyebevegelsene deres skulle måles, men de var uvitende om at forskernes hensikt var å undersøke i hvilken grad forbrukerne var opptatt av næringsinnholdet i maten.

Hvert av skjermbildene inneholdt tre elementer; oversikt over næringsinnhold, produktfoto og ingrediensliste, og en beskrivelse av varen med informasjon om pris og mengde.

Høyt i midten - mer lest

Flere forbrukere hadde muligens lest mer av både ingredienslista og næringsinnholdet, hvis disse rubrikkene generelt hadde hatt en mer sentral plassering på matvarer.

Hvor på produktet næringsinnholdet listes opp, har betydning for hvor mye av det forbrukerne får med seg, viser et annet funn i studien.

Når forskerne plasserte rubrikken på prominent plass, og høyt på varen, fikk deltakerne med seg et eller flere avsnitt av innholdet på 61 prosent av rubrikkene.

Når næringsinnhold ble plassert tilfeldig til høyre eller venstre side, fikk deltakerne med seg rubrikkene langt sjeldnere, henholdsvis i 37 prosent og 34 prosent av tilfellene.

Hvor de ulike innholdsrubrikkene plasseres på varer kan variere. På norske produkter står ingredienser og næringsinnhold gjerne omtrent på samme sted. En del varer har skilt ut egne rubrikker for næringsinnhold.

Referanse: 

Location, Location, Location: Eye-Tracking Evidence that Consumers Preferentially View Prominently Positioned Nutrition Information. Dan J. Graham, Robert W. Jeffery. Journal of the American Dietetic Association - November 2011 (Vol. 111, Issue 11, Pages 1704-1711, DOI: 10.1016/j.jada.2011.08.005) Sammendrag her.