Råstoffet som brukes i hundefôr har mye å si for hvor mye proteiner hunden får i seg. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Store forskjeller på tørrfôr-kvalitet
«Lam og ris» står det på posen med hundefôr. Det høres velsmakende ut, men sannheten er at kvaliteten på ingrediensene kan være dårlig, ifølge ny forskning.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Proteinet i tørrfôr til hund kommer fra biprodukter fra slakteriindustrien. Det vil si kjøtt, innvoller, brusk, bein og fisk som har blitt malt opp til proteinmel.
Kvaliteten på fôret avhenger naturlig nok av råstoffet. Proteinmel som inneholder mye kjøtt og innvoller og mindre brusk og bein, gir best kvalitet. Det gir bedre næringsopptak i hundens tarm og bedre fordøyelighet. Dessuten passer proteinet bedre til hundens behov.
Er det derimot mye oppmalt brusk og bein i fôret, blir kvaliteten dårligere. Hunden får i seg mindre næringsstoffer – i verste fall: for lite.
En ny undersøkelse gjennomført av forskere ved NMBU viser nå at det er stor forskjell på hvor mye bein og brusk de vanligste typene proteinmel som brukes i dag inneholder.
Viktig for hundens helse
Protein inneholder en del essensielle aminosyrer som hunden må få i seg. Fordøyeligheten, eller mengden protein som absorberes i tarmen, forteller noe om proteinkvaliteten og fôrets evne til å tilføre disse essensielle næringsstoffene. Det er viktig for hundens helse.
Øystein Ahlstrøm er forsker ved NMBU. (Foto: NMBU)
– Hundens avføringsmengde vil være en pekepinn på beininnhold og næringsopptak fra fôret. Mye avføring betyr mye bein i proteinmelet, sier forsker Øystein Ahlstrøm ved NMBU.
– Produsentene av hundefôr kjenner nok disse verdiene, men på fôrpakkene står det ingenting om fordøyelighet eller kvaliteten på proteinet fordi det ikke er pålagt å deklarere. Det står bare mengden protein fôret inneholder, fortsetter han.
Ahlstrøm har en klar formening om informasjonen eller snarere den manglende informasjonen på posene med tørrfôr til hund.
– Fôrprodusentene spiller på hundeeiers følelser og oppfatning av det de ser og leser på posen. Og budskapet er utformet ved hjelp av bilder og tekst slik at helseargumentene skal komme tydelig fram for en mer eller mindre uvitende hundeeier, sier Ahlstrøm.
I et doktorgradsstudium ved NMBU testet stipendiat Maria Therese Tjernsbekk tre typer proteinmel som er vanlig å bruke i tørrfôr til hund. Det var mel av lam, kylling og fisk.
Resultatene viste tydelig forskjell mellom meltyper.
Mel av lam kom dårligst ut med en proteinfordøyelighet på 71 prosent. Dette melet var også det som inneholdt minst av de nødvendige essensielle aminosyrene.
Kyllingmel fikk et middels resultat på fordøyelighet med 80 prosent.
Fiskemel kom best ut med et meget godt resultat på 87 prosent. Fiskemel er laget av hel fisk, derfor har det høyere proteininnhold og høyere fordøyelighet fordi det inneholder mer muskelprotein enn lam og kylling som er laget av biprodukter.
Kyllingmel er det mest brukte proteinmelet i fôr fordi tilgjengeligheten er god. Fjørfe slaktes kontinuerlig i motsetning til lam, som for det meste slaktes om høsten. Begge meltyper er billige ingredienser. Fiskemel brukes i fiskeoppdrettsnæringen og er en veldig god, men relativt dyr kilde til protein.
Ved produksjon av fôr er det er vanlig å beregne proteintilførselen ut fra en forutsetning om 80 prosent fordøyelighet på protein. Hvis proteinet består av mye bein og bare har 65 prosent fordøyelighet står hunden i fare for ikke få aminosyrebehovet dekket selv om anbefalt proteininnhold i tørrfôret er oppfylt.
– For å unngå mangel kan fôrprodusenten velge å gå opp i proteinnivå og sikre at hunden får nok protein selv om fordøyeligheten er lav, sier Ahlstrøm.
Når proteinmelet lages av fra for eksempel lam og kylling, gjennomgår råstoffet en lovpålagt varmebehandling ved 133 grader i 20 minutter på grunn av faren for smitte. Fiskemel har ikke det samme kravet til varmebehandling, og blir ofte tørket ved lavere temperatur.
Varmebehandlingen gjør at proteinfordøyeligheten reduseres.
Dobbel varmebehandling
Tørrfôr til hund er laget ved hjelp av ekstrudering, som er en form for varmebehandling av en deig med fôringredienser hvor deigen har høyt vanninnhold. I det ferdige produktet er vanninnholdet redusert for å få et lagringssikkert produkt, som er de velkjente brune kulene vi gir til hunden.
– Proteinmelet som brukes i deigen, er allerede tørket under høy temperatur og vil altså gjennomgå en ytterligere varmebehandling med fare for reduksjon i proteinfordøyeligheten, sier Ahlstrøm.
Rått kjøtt i fôrblandingen øker ikke fordøyeligheten av protein
Annonse
Mekanisk utbenet kjøtt er i økende grad benyttet i tørrfôr til hund. Tanken er at kjøttet har en bedre proteinkvalitet med høyere fordøyelighet enn mel.
Derfor så Tjernsbekk i en del av doktorgradsarbeidet også på proteininnholdet i fôr som var tilsatt rest av mekanisk utbenet kyllingkjøtt og flytende fiskeprotein. I forsøket var ikke disse ingrediensene varmebehandlet før fôrproduksjonen begynte, og begge hadde en proteinfordøyelighet på omkring 90 prosent. Ved å bruke 25 prosent av disse gode proteinkildene som erstatning for tradisjonelt kyllingmel i et tørrfôr burde resultatet bli økt proteinfordøyelighet.
Etter bearbeidingen av fôret viste det seg overraskende nok at fordøyeligheten ikke ble høyere enn tidligere. Tjernsbekk konkluderte med at det mest sannsynlig var varmebehandlingen som hadde hatt en negativ effekt på fordøyeligheten.
– Det å tilsette rått kjøtt eller ubehandlet fiskeprotein i fôret høyner ikke nødvendigvis fordøyeligheten på proteinet i det ferdige tørrfôret, sier Ahlstrøm.
