Beaglene Hercules (t.v.) og Tiangou (t.h.) er verdens første genmodifiserte hunder. Det er Tiangou som har fått større muskelmasse. Hundene er nå 15 måneder gamle. (Foto: Liangxue Lai)

Mutanthund med dobbel muskelmasse skapt av genforskere

For første gang har forskere klart å skape genetisk modifiserte hunder. Resultatet er en beagle med dobbelt så store muskler som normal. Dansk forsker kaller det en «uheldig utvikling». 

Nå kan vi gjøre menneskets beste venn enda bedre – i hvert fall hvis vi kan kalle det en forbedring at bikkja blir en muskelbunt.

Kinesiske forskere har nå brukt genteknologi til å skape designerhunder. De ødela et gen som bremser muskelvekst i to hunder av rasen beagle – med bruk av teknologien CRISPR. Resultatet er at den ene utviklet dobbelt så stor muskelmasse.

Forskerne kan lage hunder som «har større muskler og forventes å være flinkere til å løpe, noe som er bra i forbindelse med jakt, politiarbeid og militære formål», forteller Liangxue Lai til MIT Technology Review. Lai er forsker ved Key Laboratory of Regenerative Biology ved Guangzhou Institutes of Biomedicine and Health.

Muterte minigriser til salgs

Nyheten kommer bare en måned etter at en annen kinesisk forskningsinstitusjon har begynt å selge genetisk modifiserte kjælegriser i miniatyrutgave for 10 700 kroner stykket.

Derfor kan det kanskje snart bli mulig å kjøpe mutanthunder med spesielle, skreddersydde egenskaper. Liangxue Lai og 28 kolleger har offentliggjort forskningen i tidsskriftet Journal of Molecular Cell Biology. De har ikke hatt som mål å avle fram kjæledyr.

– Målet med dette er å skape dyr til forskning på sykdommer. Hunder ligner på mennesker når det gjelder til metabolske, fysiologiske og anatomiske trekk, sier Liangxue Lai ifølge MIT Technology Review.

Dansk genforsker:– Uheldig utvikling

Det overrasker ikke den danske genforskeren Jacob Giehm Mikkelsen at CRISPR-teknologien kan brukes til å skape designerdyr, men han synes ikke at det kinesiske prosjektet er spesielt nyttig.

Han ergrer seg over at kinesernes forsøk med griser og hunder åpner for at teknologien kan bli brukt av firmaer som vil tjene penger på å endre dyrs muskelmasse, størrelse, hjerne eller annet.

– Det er mange gode argumenter for å utvikle dyr til forskning på sykdommer. Men jeg synes det er uheldig hvis vi utvikler hunder eller griser for å ha spesielt interessante kjæledyr, sier Mikkelsen. Han arbeider ved institutt for biomedisin ved Aarhus Universitet. Mikkelsen forsker selv på CRISPR-teknologi og har vært med på å klone griser med medisinske formål.

Han mistenker at kineserne har jobbet med nettopp muskuløse hunder fordi det skaper oppmerksomhet i media.

– Det skygger for hvordan vi kan bruke denne teknologien på en god måte. Teknologien store muligheter for i medisinsk forskning. Det er ergerlig at det faller i bakgrunnen når den blir brukt på denne måten, sier Mikkelsen, som likevel kan finne et par brukbare elementer ved forskningen:

– Noe får vi ut av studien, for eksempel informasjon om hvor effektivt dette fungerer i forskjellige celletyper, og vi får hva vi kan bruke teknologien til. Det åpner jo opp for at vi diskuterer om vi synes at det er denne veien vi skal gå.

Klippet opp gen

De kinesiske forskerne fortsetter på sitt vis menneskets lange tradisjon med å avle fram bestemte egenskaper hos hunder. Over flere tusen år har vi forvandlet ville ulver til nyttige jakthunder og koselige kjæledyr. Med CRISPR-teknologien er utviklingen raskere og mer presis.

Forskerne utnyttet kunnskapen om et gen som kalles MSTN, som koder et protein som bremser muskelvekst. Uten det genet vil musklene vokse uhemmet. Det kan vi se på hunderasen whippet og kvegrasen dansk blåkveg, og det er den mutasjonen CRISPR-teknologien kan fremtvinge.

Teknologien fungerer nemlig som en genetisk saks som forskerne brukte til å ødelegge genet mens hundene fortsatt var en enkelt befruktet eggcelle. Deretter satte forskerne de befruktede eggene inn i surrogatmødre som i alt fikk 27 valper. Det viste seg at de hadde klart å ødelegge genet i to av valpene, som ble oppkalt etter de mytiske figurene Hercules og Tiangou. Det siste navnet betyr himmelsk hund på kinesisk.

Analyser av hundenes vev viser at Hercules fortsatt har noe aktivitet i genet. Det er bare Tiangou som ikke produserer noe av det muskelhemmende proteinet. Derfor er det bare den som får ekstra store muskler. MRI-skanninger viser at Tiangous lårmuskler er dobbelt så store som hos andre beagler.

Kan ha ukjente funksjoner

Forskerne har tatt prøver av sæden til Hercules, og den inneholder ikke MSTN-genet. Det betyr at Hercules kan gi videre den muskeloppbyggende mutasjonen til valpene sine.

Derfor kan den brukes til å avle muskuløse hunder. Det bekymrer Jacob Giehm Mikkelsen, som er redd det blir vanskelig å styre utviklingen.

– Vi vet ikke alltid hvilke endringer vi skaper. Endringen ligger jo i alle cellene – ikke bare i musklene. Det er antagelig ikke tilfellet her, men dette genet kan også ha en ukjent funksjon et annet sted. For eksempel kan vi ende opp med hunder som er mer aggressive, sier Mikkelsen.

Tidligere i år viste andre kinesiske forskere at CRISPR-teknologien også kan brukes i menneskefostre. Det åpner for at man kan utvikle generasjoner av supersterke idrettsutøvere eller soldater.

Slike forsøk er Mikkelsen seg veldig kritisk til. Ingen vet om mutasjonene vil påføre barna andre genetiske feil.

– Det er et stort ansvar å legge på foreldre at de skal handle på kommende generasjoners vegne. Det er jo en stor nok utfordring å oppdra tenåringer, men i dette scenarioet må foreldrene også kunne ta ansvar for genene.

– Vi vet ikke hva de genetiske endringene fører med seg. Det er riktig at de kanskje får større muskler, men det kan være hundre andre ting som genet også er involvert i. Det kan kanskje føre til risiko for andre sykdommer, sier Mikkelsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS