– I nabolag finnes det mye sosiale ressurser som ikke brukes, konstaterer Jacqueline Floch, seniorforsker hos Sintef i Trondheim.

– For eksempel snakker vi ofte om ensomhet blant eldre. Samtidig glemmer vi at eldre er en veldig stor ressurs i seg selv. Eldre er mennesker som ofte har både mye erfaring og godt om tid til å stille opp for andre.

Floch og kollegene hennes forsker på å skape møteplasser mellom mennesker.

Forskerne er spesielt opptatt av om digitale verktøy kan gjøre det lettere for oss å treffe naboer og andre.

Møtes i en travel hverdag

– Fortsatt handler det om fysiske møter mellom mennesker. Men vi vil vite om digitale verktøy kan hjelpe oss å møtes fysisk, forteller Floch.

Mange har travle hverdager. En god del av oss nøler derfor med å engasjere seg i organisasjoner og frivillig arbeid, fordi vi vet at det kan kreve mye tid.

– Ganske mange opplever likevel at de iallfall har litt tid de kan avse. De kan godt tenke seg å delta i frivillig arbeid, dersom det ikke krever at de engasjerer seg altfor mye, sier Jacqueline Floch.

Delingsplattformer

Delingsplattformer er et nyord forskerne bak denne studien ofte bruker.

Det handler kort fortalt om apper og sosiale medier som setter folk i kontakt med hverandre – folk med tid eller ting til overs, og folk som behøver litt hjelp fra andre. Eller folk som bare vil møtes.

– Et av prosjektene våre foregår hos en frivillighetssentral i Trondheim. Der vurderer de nå å ta i bruk et digitalt verktøy som gir folk bedre oversikt over aktivitetene hos sentralen. Dette kan etter hvert utvides til alle organisasjoner i nabolaget. Slik håper vi at folk som kan yte hjelp og folk som trenger hjelp lettere kan komme i kontakt med hverandre, forteller Floch.

Sintef-forskerne samarbeider også med den etter hvert godt kjente appen Nabohjelp hvor forskerne blant annet intervjuer brukerne av appen. som er spesielt mye brukt i Oslo-området. Her blir brukerne av appen intervjuet av forskerne. Mye handler om å kartlegge folks behov for hjelp.

Gjennom Nabohjelp, som er spesielt utbredt i Oslo-området, kan brukerne tilby hjelp, be om hjelp og dele ting som skjer i nabolaget. De kan også selge eller gi bort ting de ikke trenger.

Ser på nabolaget som en familie

Ett funn forskerne har gjort under disse intervjuene, er at folk grovt sett kan deles i to grupper.

Den ene gruppen er folk som har behov for å låne noe av andre. De har et personlig behov.

Den andre gruppen er idealister. Dette er folk som opplever det som viktig å hjelpe naboer, folk som trigges av en slags dugnadsånd. Forskerne setter dette i sammenheng med at flere nå ser på frivillighet som en arena for selvrealisering. Det er ikke lenger bare pliktfølelsen overfor de andre i borettslaget eller nabolaget som tvinger deg til å være med på en dugnad for fellesskapet.

Jacqueline Floch synes det spesielt interessante ved denne siste gruppen, er at så mange av dem nå nærmest ser på nabolaget sitt som en eneste stor familie.

Gjøre terskelen lavere

For mange av oss er altså terskelen for å bli sosiale der vi bor, nokså høy.

Kanskje kan vi likevel bli med. Hvis det hele kan styres gjennom en app på mobilen. Hvis vi vet at vi ikke behøver å forplikte oss så mye. Og hvis vi ikke behøver å stille opp mer enn akkurat det vi selv ønsker til enhver tid.

Ad hoc-frivillighet kaller forskerne dette fenomenet. At vi kan få lov til å stille opp når det passer oss selv.

– Mange har tenkt på det i flere år, før de en dag endelig melder seg til frivillig arbeid. Andre tar aldri steget. De er redde for at det vil kreve for mye av dem. Om flere fikk mulighet til å være ad hoc-frivillige, er det mye som taler for at det vil bli enklere å få med enda flere, sier Floch.

Klar overvekt av yngre

Et annet funn i denne forskningen er hvor mye lettere det er å få med yngre enn eldre mennesker. Her ser Jacqueline Floch og forskerkollegene hennes flere mulige forklaringer.

Det kan ha noe med måten tiltakene markedsføres på, at de treffer unge bedre enn eldre.

Eller kanskje er forklaringen at unge er mer aktive brukere av mobilteknologi. Eller kanskje skyldes det at unge ofte er innflyttere og gjerne vil komme i kontakt med naboene.

– Eldre er både hjelpetrengende og tilbydere som kan hjelpe andre. Derfor må vi se på hva vi kan gjøre for å få med flere eldre som kan få nytte av ny teknologi, sier forskeren.

Forskning på gode møteplasser i byen

Sintef-forskerne er ikke de eneste som studerer møteplasser mellom mennesker i Norge.

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forsøker forskere å finne ut hvordan flere mennesker systematisk kan bli integrert i urbane miljøer. Her handler det blant annet om måten vi utformer bymiljøene og om utvikling av grønne områder som parker og kolonihager i byene kan øke livskvaliteten vår.

Koloni- og parsellhager er i dag svært populære. Flere forskere i Europa har sett på ulike egenskaper og verdier knyttet til slike grøntområder.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

Frykter barn får atferdsproblemer på grunn av foreldrenes mobilbruk

Robot-psykolog på døgnvakt skal hjelpe flere unge

Innvandrere skaper nytt liv i bygde-Norge