Bildet viser forskeren foran en trapp.
Terje Stordalen la fram sitt forskningsfunn da han ble utnevnt til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige. Da fikk han også denne hatten.

En teolog i Oslo har funnet noe merkelig

Nordmenn har blitt stadig mer sekulære – men vi er blitt mye mer opptatt av Bibelen. Hvordan henger det sammen?

Den norske kirke er i ferd med å forsvinne ut av folks bevissthet.

I mediene dukker Kirken sjelden opp. For hundre år siden skrev norske aviser veldig mye mer om Kirken enn de gjør i dag.

Dette synes du neppe høres overraskende ut.

Desto mer overraskende er det at norske aviser de siste årene har henvist stadig oftere til Bibelen.

Stor interesse for Bibelen

– Se på denne grafen!

Teologiforsker Terje Stordalen viser oss grafen for hvor ofte norske aviser skrev ordene «Kirken» og «Bibelen» i årene mellom 1880 og 2022. En periode på nesten 150 år.

Så ofte har norske aviser skrevet om Kirken (rød) og Bibelen (blå) mellom 1880 og 2022. På 1800-tallet var norske aviser fulle av artikler med henvisninger til Kirken. Men de var lite opptatt av Bibelen. I dag er dette snudd på hodet. Interessen for Kirken er i ferd med å forsvinne. Bibelen har pressen aldri før vært så opptatt av som de siste tiårene. Avisene siterte Bibelen i gjennomsnitt seks ganger så ofte i 1990 som de gjorde i 1910.

Forskning nylig blitt mulig

Prosessen med sekularisering av Norge har gått nokså jevnt og trutt i over hundre år. Religiøse institusjoner og tradisjoner har mistet sin makt og betydning. 

Men det betyr ikke at vi har mistet interessen for kristendommens hellige bok. Tvert imot, finner altså Stordalen.

– Bunnen i medienes interesse for Bibelen ble nådd rundt 1920. Den gangen skrev norske aviser nesten ikke om Bibelen.

– Toppunktet ble nådd i 1990-årene. Men Bibelen brukes stadig mye i norske avisartikler.

Forskning som dette er ganske nylig blitt mulig å gjøre. Det er fordi Nasjonalbiblioteket i Oslo de siste årene har digitalisert og gjort søkbare alle aviser og bøker publisert i Norge – helt tilbake til 1814.

Studien la forskeren fram da han ble utnevnt til æresdoktor i teologi ved Lunds universitet i Sverige. Den er ennå ikke publisert i noe fagtidsskrift.

Bibelen som kuturfenomen

Terje Stordalen har selv jobbet som både journalist og prest, før han ble forsker i teologi ved Universitetet i Oslo.

Han har noen teorier om hva som har skjedd. 

Stordalen fant nemlig noe interessant da han søkte etter de to ordene «Bibelen» og «kultur/kulturen» samtidig:

  • Interessen for kultur har åpenbart også økt sterkt i Norge. 
  • Bruken av ordene «Bibelen» og «kultur» ser ut til å følge hverandre i mediene.
Dette fant forskeren da han lette etter ordet «Bibelen» (blå) og ordene «kultur/kulturen» (rød) samtidig. Legg merke til hvordan de to kurvene samvarierer.

– En teori er at den økte interessen for Bibelen, er knyttet til boken som et kulturfenomen. 

– At tekster og fortellinger fra Bibelen lever i kulturen vår.

Kjente bibelfortellinger gjengis i avisene

Forskeren har også gått litt mer detaljert til verks.

Han har lett etter kjente fortellinger fra Bibelen – som gjengis i norske aviser.

  • Fortellingen om Kain og Abel (den første bror-mot-bror konflikten) skrev avisene mye om rundt 1900. Og deretter på 1960-tallet. 
  • Bibelteksten om Babels tårn (babelsk forvirring / at folk begynte å snakke ulike språk) hadde en topp på 1950-tallet. Det var samtidig med toppen for målstriden mellom nynorsk og bokmål.
  • Josef og brødrene hans (sjalusi, forræderi og tilgivelse) skrev avisene en god del om på 1970-tallet. Men Josef og brødrene har nå vært borte fra mediene i to tiår.
  • Til gjengjeld har Noahs Ark (Guds straff for menneskehetens ondskap. Guds nåde og frelse) fått mye plass i spaltene etter 1970-tallet.
  • Adam og Eva har også fått mye plass, både før og etter 1990-tallet.
Fortellingen om Babels tårn fra Det gamle testamentet ble ofte nevnt i avisene under den store norske språkstriden.

Bibelen er i tankene våre

Stordalen tror at begreper som «David mot Goliat», «Babelsk forvirring», «Paradis» og «Gud» nå kan ha blitt mer kulturarv enn religion.

De bibelske ordene og uttrykkene har rett og slett gått inn i språket og tankemønstrene til norske journalister – og mye av befolkningen ellers.

Noe annet Stordalen har merket seg, er at alle fortellingene over er hentet fra Det gamle testamente. 

Han forteller at Det gamle testamente ble vist nesten påfallende liten interesse i Norge for hundre år siden. Da var det framfor alt historiene om Jesus i Det nye testamentet, som både Kirken og folk flest var opptatt av. 

Hollywood og romaner

Når Bibelen hentes fram gang etter gang, så handler det framfor alt om fortellingene i den, mener Stordalen.

– Filmindustrien bruker ofte Bibelen og bibelsk tematikk. Det samme gjør forfattere som skriver romaner eller skuespill.

Forskeren tror det er fordi Bibelen er blitt en så sentral del av kulturen vår.

Kirken har tapt mye innflytelse og plass i offentligheten vår. 

– Men Bibelen lever videre, uavhengig av Kirken.

Boken «Bibelhistorie for folkeskolen» ble trykt opp i mer enn tre millioner eksemplarer og delt ut til norske skoleelever. Siste gang det skjedde var i 1965. Denne utgaven er fra 1963.

Vi er også opptatt av helse og familie

Den tidligere journalisten og nå forskeren ved Det teologiske fakultet i Oslo, har også gått på leting i Nasjonalbibliotekets database etter andre utviklingstrekk i norske aviser fram mot i dag.

Da fant han dette:

Sport (blå), Stortinget (rød), helse (grønn) og familie (grå). Slik har norske aviser brukt disse ordene gjennom nesten 150 år. (Data fra Nasjonalbiblioteket.)

Sport: Det var på slutten av 1980-tallet at avisene kastet seg over sportsnyheter. Det siste tiåret har tilsynelatende interessen for sport falt litt igjen.

Stortinget: I nesten hele forrige århundre skrev avisene masse om Stortinget. (Unntaket var årene under tysk okkupasjon.) De siste tiårene har interessen for Stortinget i media gått ned.

Helse: Dette er noe mediene nå skriver mye mer om enn tidligere.

Familie: Familien var viktig i avisene på 1800-tallet. Så tapte interessen seg. Men i dag skriver norske aviser mer om familien enn noen gang før.

– Ser vi på utviklingen for de to institusjonene Kirken og Stortinget, så har nedgangen i omtalen av dem utviklet seg nesten parallelt. Det har den gjort siden 1950, sier Terje Stordalen. 

Både Kirken og Stortinget interesserer altså mediene stadig mindre. I stedet har Bibelen og politikerne overtatt.

– Det er også interessant, påpeker forskeren.

– Ganske oppsiktsvekkende

Professor Pål Ketil Botvar forsker på kirke og religion ved Universitetet i Agder. Han synes funnene til Stordalen er spennende.

– Dette er jo også ganske oppsiktsvekkende, sier Botvar til forskning.no.

– Men vi som forsker på dette er jo ikke helt ukjente med at Bibelen lever videre i samfunnet, uavhengig av Den norske kirke og andre kirkesamfunn.

– I film og teater refereres det til Bibelen hele tiden.

– Tar du en nøyere kikk på filmer som Harry Potter-serien og Legenden om Narnia, så finner du mange referanser til Bibelen.

Folk leser ikke mer i Bibelen

Botvar peker samtidig på at det selges stadig færre bibler i Norge. Andelen nordmenn som har en bibel hjemme blir stadig mindre.

– Så det er ingenting som tyder på at folk leser mer i Bibelen.

– Dermed handler det mer om hvordan referanser til Bibelen brukes i den offentlige samtalen, i film, teater, bøker og andre medier.

I likhet med Terje Stordalen, så tror Pål Ketil Botvar ved Universitetet i Agder at funnet Stordalen har gjort, framfor alt handler om Bibelen som kulturfenomen.

– Mange symboler fra Bibelen lever nå sitt eget liv i kulturen vår, løsrevet fra religionen. Det spennende framover er hva som vil skje nå som sosiale medier spiller en så viktig plass i folks liv, sier han og spør:

– Vil bruken av Bibelen fortsette også her?

28. mai ble Terje Stordalen utnevnt til æresdoktor ved Teologiska fakulteten på Lunds universitet i Sverige. Seremonien, som tok vel tre timer og var på latin, har røtter tilbake til 1600-tallet da fakultetet ble opprettet. Det omfatter blant annet den høytidelige overrekkelsen av et stort diplom. En rekke ledende forskere, kunstnere og samfunnsledere er utnevnt til æresdoktorer ved fakultetet.

Referanse:

Terje Stordalen: «Biblical Narrative in a Century of Newspapers», foredrag under æresdoktorutnevnelse ved Lunds universitet, 28. mai 2024.

Powered by Labrador CMS