Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

NRK-serien Kampen for tilværelsen, som harselerer med den privilegerte middelklassens større og mindre problemer, er blant fortellingene Elisabeth Oxfeldt har forsket på.
NRK-serien Kampen for tilværelsen, som harselerer med den privilegerte middelklassens større og mindre problemer, er blant fortellingene Elisabeth Oxfeldt har forsket på.

Det er mye skyld og skam i verdens lykkeligste land

I skandinavisk populærkultur handler det ofte om skyldfølelse. Menn fortrenger, mens kvinner er i likestillingsknipe.

Publisert

Alle føler skyld og skam. Dette er følelsene som regulerer vårt sosiale liv. De forteller oss når vi har gjort noe galt og når vi må justere oppførselen vår.

– Skam handler om hva man er, mens skyld handler om noe man har gjort. Kulturer kjennetegnes av visse følelser. Skandinaver er svært tilbøyelige til å føle skyld.

Det sier Elisabeth Oxfeldt. Hun har nylig har avsluttet et forskningsprosjekt om de priveligertes vanskelige følelser. Forskerne kombinerer studier av film og litteratur, med forskning på utdanning, kjønn og samfunn.

Vanskelig å komme utenom skyld

Resultatene fra prosjektet støtter opp om at skandinaver har en spesiell hang til å føle skyld. Men forskerne ser også at følelser av skyld og skam kan nøres opp under.

Oxfeldt viser til forskning på hvordan skolen former vår kulturelle bevissthet. Operasjon Dagsverk er et eksempel.

– I undervisningsmateriellet står det at ungdommene ikke skal føle skyld for at de har dyre smarttelefoner og er født i Norge. De oppfordres til å «tenke litt større». Man vil ikke guilt trippe, men få ungdommene til å tenke på solidaritet.

– Likevel er det vanskelig å komme utenom skyld: når jeg har sagt du ikke skal føle deg skyldig, vil det likevel være effekten, sier Oxfeldt.

– I Aftenpostens Si:D-spalter skriver ungdom at de ikke tillater seg å ta sin egen depresjon på alvor, fordi de burde være lykkelige. Men det de kaller i-landsproblemer, er også problemer.

Vi og dem

Det nasjonale selvbildet vårt er at vi er en moralsk stormakt som bidrar til fred og utvikling i fattige land. Skyldfølelsen kommer fram når et skandinavisk «vi» blir konfrontert med «den andre» som lider.

– «Vi-et» er gjerne majoritetsskandinaven, noen med hvit hudfarge som er godt etablert i middelklassen. «Den andre» er oftest flyktningen, tiggeren på gata, hushjelpen eller noen som utfører servicejobber, sier Oxfeldt.

De som tilhører «vi-et» viser skyldfølelse på forskjellige måter. De som er rike må for eksempel være rike på riktig måte.

– De må forvalte sine privilegier med ydmykhet. Det å uttrykke skyld handler også om å vise at du er et godt menneske som ikke tar din rikdom for gitt.

Menn fortrenger skyld

Oxfeldt peker også på noen tydelige kjønnsforskjeller i fortellingene om skyld. Når mannlige forfattere og serieskapere beskriver skyld, er den gjerne konkret. De har gjort noe galt og forsøker fortrenge det.

I Modellen settes skyldfølelse i et nasjonalt perspektiv, ifølge Elisabeth Oxfeldt.
I Modellen settes skyldfølelse i et nasjonalt perspektiv, ifølge Elisabeth Oxfeldt.

– Det skjer gjerne i psykologiske thrillere. Karakterene prøver å skjule at de har gjort noe galt, men det dukker som regel opp i mareritt, plutselige syner, eller på andre spennende måter, sier forskeren.

Lars Saabye Christensens roman Modellen og den danske TV-serien Herrens veier er eksempler på dette. I Modellen har hovedpersonen, som er en kunstner og far, fått transplantert inn nye øyne. Øynene tilhørte en jente på alder med hans egen datter, og skyldfølelsen over hennes død hjemsøker han.

– Det er tydelig at dette handler om nordmannen. Flere steder trekkes et nasjonalt perspektiv inn, ved å snakke om at livsløgnen er nordmannens måte. Det å være blåøyd handler ikke bare om å være en naiv kunstner, men også om å være skandinav.

I Herrens veier følger seerne presten Johannes, som skjuler og fortrenger at han har drept en kvinne da han var med hæren til Afghanistan.

– Kvinnen dukker opp i serien, som et tegn på hans ekstremt dårlige samvittighet og skyldfølelse.

Au pair blir likestillingsknipe

­I fortellingene om og av kvinner er skyldfølelsene mer ambivalente, mener Oxfeldt. Et talende eksempel er bøker og filmer om kvinner som har au pair i huset.

– Det er et likestillingsspørsmål. Vi lever i et samfunn hvor både kvinnen og mannen skal arbeide 100 prosent, selv om de har barn. Hvordan får de det til å gå opp? Jo, noen får en kvinne fra et annet land til vaske huset og passe barna.

– En ting er din egen au pair: Du ser at au pairen har bruk for jobben, men vet hun har forlatt sitt eget barn for å jobbe hos deg. Men skyldfølelsen er også knyttet til at du ikke føler deg som en god nok mor overfor dine egne barn, eller en god nok hustru overfor din egen mann.

Selve kvinnerollen står dermed på spill hos karakterene.

– Det gjelder både feministisk og feminint. Og jo mer feministisk du blir, jo mindre feminin blir du. Følelsene er grumsete.

Hvordan kvinnene forteller om skyldfølelsen, er viktig.

– De skal vise at de er sosialisert inn i de riktige følelsene, at de føler skyld og skam over det de likevel gjør.

Skandinaver har en tilbøyelighet til å føle skyld for egne privilegier, mener Elisabeth Oxfeldt, som forsker på skandinavisk litteratur.
Skandinaver har en tilbøyelighet til å føle skyld for egne privilegier, mener Elisabeth Oxfeldt, som forsker på skandinavisk litteratur.

Privilegier og skyld

Det er ofte en spenning mellom privilegier og skyld i fortellingene, enten det er i romaner av Vigdis Hjorth og Lars Saabye Christensen, populære dramaserier som Kampen for tilværelsen og Herrens veier, eller i skandinavisk poesi som tematiserer rasisme og hvithet.

– Karakterene plages av at andre lider på grunn av, eller som kontrast til, deres velstand, sier Oxfeldt.

Vigdis Hjorth er blant forfatterne som tematiserer privilegertes skyldfølelser.
Vigdis Hjorth er blant forfatterne som tematiserer privilegertes skyldfølelser.

Hjelper oss selv ved å hjelpe andre

I andre fortellinger, som i Christina Hesselholdst I familiens skød, eller Kirsten Hammans En dråbe i havet, tar skyldfølelsen over. Det skjer når karakterene prøver å bøte for egne privilegier ved å gjøre gode handlinger, men føler skyld over å ha dette behovet.

– Det er fortellinger om at det er kjedelig og frustrerende å leve i et så tilrettelagt lykkeland. Fordi karakterene har et ønske om å komme i kontakt med noe de oppfatter som virkelig, vil de reise til et afrikansk land, eller hjelpe en flyktning.

Men dette løser ikke problemet de har.

– Det blir ikke er altruistisk nok. Når jeg reiser til en øy for å hjelpe flyktninger, så gjør jeg det litt for min egen skyld. Det er mitt eget behov, fordi jeg går og kjeder meg. Eller, som i Vigdis Hjorts Lærerinnens sang, fordi jeg ser meg selv som hyklerisk. Dermed blir skyldfølelsen bare doblet.

Oxfeldt har merket seg at de beslektede begrepene skyld og skam i ferd med å gå over i hverandre.

– Psykiateren Finn Skårderud er en av dem som har påpekt hvordan vi i dag snakker mer om skam enn skyld. Et eksempel er flyskam. Det kunne like gjerne hett flyskyld – vi føler oss skyldige fordi vi flyr, sier Elisabeth Oxfeldt.

Referanse:

Elisabeth Oxfeldt (red.): Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid. Universitetsforlaget, 2016.

Om forskningen:

ScanGuilt: Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid var et tverrfaglig forskningsprosjekt ved Det humanistiske fakultet. Prosjektet kombinerte sosiologi, film-, litteratur-, utdannings- og kjønnsforskning.