Forskere ved Ruhr University Bochum i Tyskland har analysert hukommelsen til folk i liksom-jobbintervjuer. De undersøkte hvor godt folk husket ulike gjenstander i rommet ved ulike stressnivåer.

Resultatene viser at deltagerne som opplevde stress, husket bedre enn kontrollgruppen som ikke var stresset.

Stresstest

Metoden som er brukt i studien, er en såkalt Trier Social Stress Test.

Forskerne ber deltakerne gi en presentasjon foran et panel. Testen består av to deler: Hoderegning og det som vektlegges i dette tilfellet, dine personlige kvaliteter som gjør deg egnet til en bestemt jobb.

Forskerne bruker jobbintervjuet til å fremkalle stress hos deltakerne, ifølge Henrik Børsting Jacobsen, seniorforsker ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

Deltakerne må utføre hoderegningen og fortelle om sine kvaliteter foran et panel med mennesker som skal respondere så nøytralt og følelsesløst som mulig. Slik blir deltakerne stresset fordi de ikke får noen positiv respons.

Kontrollgruppen blir imidlertid møtt av et panel som reagerer positivt på det de sier, og derfor opplever ikke disse deltakerne situasjonen like stressende.

Så skal de huske

Etter presentasjonen skal deltakerne gjennom en hukommelsestest.

I rommet var det plassert ulike ting. Noen var sentrale, som kaffekoppen til en person i panelet. Andre var perifere, som et bilde på veggen.

Hvor har deltakerne fokuset? Hva ser de?

Børsting Jacobsen peker på en svakhet med denne metoden. Presentasjonen foran et panel gjør ikke alle deltakerne stresset.

Omtrent 80 prosent av deltagere er forventet å få en stressrespons av denne testen, forklarer han.

Stress øker detaljnivået

Forskernes mål var å se på hvordan hjernen danner seg bilder av gjenstander og situasjoner. De registrerte, i sanntid, endringer i oksygennivået i hjernen. Da kunne de se hvilke hjerneområder som fikk økt aktivitet.

Men denne metoden er blitt kritisert, sier Børsting Jacobsen.

Han forklarer at måten man regner ut aktiviteten, hvordan det visualiseres og hvilken algoritme du bruker, kan manipuleres til å få helt ulike områder i hjernen til å lyse opp.

En styrke ved denne nye studien er at forskerne forklarer metoden godt.

At trusler og frykt gir bedre husk, er veletablert i psykologi.

For eksempel husker vi godt smertefulle opplevelser. Men akkurat hvordan det skjer, har ikke vært så lett for forskerne å forstå.

Hjernens fryktsentral

Forskerne målte hjerneaktiviteten til deltagerne i MR-skanninger.

Bildene viste at gruppen som var utsatt for stress, husket gjenstandene bedre enn kontrollgruppen som ikke ble utsatt for stress. Deltagerne gikk gjennom en ganske vanskelig husketest, der de fikk utdelt en liste over gjenstander som lignet ting som var i rommet, forklarer Børsting Jacobsen.

Og så skulle deltagerne huske hvilke av gjenstandene som befant seg i rommet.

Forskerne analyserte i hovedsak hjerneaktiviteten i amygdala, som er sentral i tolkning av følelser, fryktbasert læring, hukommelse og sosial atferd.

Denne delen av hjernen er spesielt viktig for læring av sammenhenger og slår ut nesten som en alarm basert på tidligere erfaringer, forteller Børsting Jacobsen.

Da forskerne skannet deltakerne, så de at den delen av amygdala som er en slags fryktsentral, var aktiv i det deltakerne husker riktig.

– Fryktfølelsen og derfor også amygdala, har altså en viktig rolle i å forsterke gjenkallingsevnen i stressende situasjoner, sier Børtsing Jacobsen.

Positivt og negativt stress

Trusselsfølelsen er nøkkelen her. Amygdala reagerer nemlig ikke med mindre vi kjenner på frykten. Om amygdala ikke ble aktivert, husket ikke deltakerne like godt.

– Situasjonen må opplevelse som negativ for at amygdala skal aktiveres, sier Børsting Jacobsen.

Stress kan være både negativt og positivt. Stressresponsen forårsakes til dels av hormoner som adrenalin, som også utløses når du har det gøy. Positivt stress skjer for eksempel når du kjører berg-og-dal-bane eller står på slalåm.

Denne studien viser at når stress oppfattes negativt, så øker detaljnivået i det du husker. Du snevrer fokuset ditt og det du har sentralt i synsfeltet huskes mer presist, forteller Børsting Jacobsen.

Det menneskelige overlevelsesinstinktet

Teorien er altså at hjernen din vil kjenne igjen ting du har sett i stressende situasjoner og slå «alarm» om at dette objektet er farlig eller gjør deg stresset.

— Dette resultatet kan bli en viktig byggestein for å få en bedre forståelse av emosjonelle og traumatiske minner, sier forsker Anne Bierbrauer fra Ruhr University Bochum, i en pressemelding. Hun var med på studien.

Sosialt stress, som deltagerne kjente på i forskernes liksom-jobbintervju, er noe av det mest alvorlige for oss mennesker, fordi noe av det vi frykter mest er å bli utstøtt fra flokken.

– Dette gir mening i et evolusjonært perspektiv, mener Børsting Jacobsen.

Deltagerne blir avvist, de får ingen respons på sin velvillighet og ønske om å få jobben. Det oppleves som truende. Det gjør at de husker bedre, fordi overlevelsesinstinktet gjør at vi husker ting fra den truende situasjonen, slik at vi er bedre rustet neste gang vi havner i en truende situasjon.

At stress kan oppleves som positivt, negativt og nøytralt er en kjent sak. Men negative stressopplevelser aktiverer alltid amygdala, og ifølge studien lærer vi veldig mye av negative opplevelser. Hjernen vår er på sett og vis designet for å huske godt.

– Jeg tror svaret ligger i evolusjonen. Studien gir et innblikk i hvordan mekanismen i hjernen vår som gjør at vi husker de truende situasjonene veldig godt, er bygd opp, sier Børsting Jacobsen.

Referanse:

Anne Bierbrauer m.fl., The memory trace of a stressfull episode, Current Biology, oktober 2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Følelsen av nesten å huske noe skjer oftere når vi er sammen med andre