Da forskere kartla hvor ofte noen satt med følelsen av å ha svaret på tunga, så de at følelsen oftere oppstod da deltakerne satt sammen i grupper.
Da forskere kartla hvor ofte noen satt med følelsen av å ha svaret på tunga, så de at følelsen oftere oppstod da deltakerne satt sammen i grupper.

Følelsen av nesten å huske noe skjer oftere når vi er sammen med andre

Forskere har sett nærmere på følelsen av å ha svaret på tunga.

Husker du hva den gullbelagte menneskelignende roboten i Star Wars-filmene heter?

Du har 15 sekunder på deg.

Husker du navnet? Eller har du det på tunga?

Selve tilstanden «å ha det på tunga» er faktisk veldig interessant for noen forskere.

For du husker ikke ordet, men du er sikker på at du husker det.

Det som er enda rarere, er at vi oftere har den følelsen når vi er sammen med andre, ifølge ny forskning.

Informert gjetning

Sammen med kollegaer ved Laurentian University gjennomførte Luc Rousseau flere forsøk for å se hvordan denne følelsen av å nesten huske noe oppstår når vi er sammen med andre.

Resultatet fra forsøkene ble nylig publisert i Frontiers in Psychology og Rousseau har skrevet en artikkel om forskningen på nettstedet The Conversation.

Rousseau forklarer at forskere tror selve følelsen av å ha noe på tunga grunner i det han kaller «informert gjetning». Vi antar at svaret ligger begravd et sted i hukommelsen vår, og etter hvert som vi får flere ledetråder, blir antakelsen sterkere og det føles som vi når som helst kommer til å huske svaret.

Forskeren påpeker at tidligere forsøk på denne følelsen alltid har vært gjennomført med enkeltpersoner som skal komme på svar alene.

Hvordan er det når flere sitter sammen og skal finne svaret?

Flere med samme følelse

Forskerne delte inn 24 deltakere i grupper på fire. Disse gruppene ble stilt 80 spørsmål som regnes som allmennkunnskap. For eksempel «hva var etternavnet til forskeren som utviklet relativitetsteorien?»

I tillegg ble 24 andre deltakere stilt de samme spørsmålene, men måtte svare alene.

Deltakerne fikk 15 sekunder på seg til å svare. Gruppedeltakerne fikk lov til å prate sammen før fristen gikk ut.

Alle deltakerne fikk beskjed om å notere ned dersom de opplevde å ha svaret på tunga. De som deltok i gruppene, fikk ikke lov til å melde fra til de andre om dette.

Det viste seg at de som satt sammen i med andre, oftere meldte om følelsen av å ha svaret på tunga. Rousseau skriver at det kan forklares med at følelsen er smittsom. Hvis én i gruppa sier «dette vet jeg jo!», begynner andre å kjenne på den samme følelsen.

Men forskeren tror ikke det er forklaringen. I alle fall ikke i dette tilfellet, siden deltakerne ikke fikk lov til å fortelle når de satt med denne følelsen.

Så hva kan det skyldes da?

Er følelsen smittsom?

– Det finnes en annen alternativ forklaring for at flere sitter med følelsen av å ha svaret på tunga. Flere hoder husker gjerne bedre enn ett hode, skriver forskeren.

Dette gjør at de som sitter sammen og prøver å komme på svaret, tenker at det må jo være enklere å huske når man er flere om det.

– Det kan igjen gi en sterkere følelse av at svaret er nærliggende, som igjen utløser følelsen av å ha svaret på tunga hos en eller flere i gruppa, skriver Rousseau.

Han mener det kommer ekstra tydelig frem dersom de tok ut tilfellene hvor flere meldte om å ha svaret på tunga. Selv da var det flere enkelttilfeller blant deltakerne som deltok sammen.

– Selv om det kan være en forklaring at følelsen er smittsom, er en bedre forklaring at antakelsen om at svaret er tilgjengelig i noens minne. «Hvis jeg ikke husker det, vil de andre huske det»!, skriver Rousseau.

I studien påpeker forskerne selv at det er svakheter ved forskningen. For eksempel kan de ikke bortforklare at oppførselen er smittsom. Det trengs ikke nødvendigvis ord for å formidle at man nesten husker svaret. Det kan også vises tydelig med kroppsspråk, uten at personen er bevisst på det.

Glemsk?

Ja, og om du ikke kom på at roboten i Star Wars-filmene heter C-3PO, trenger ikke det å være krise. Ifølge en studie fra 2017, kan det å være glemsk bety at du har en smart hukommelse.

– Det er viktig at hjernen glemmer irrelevante detaljer og heller fokuserer på tingene som kommer til å hjelpe deg med å ta beslutninger i den virkelige verden, sa Blake Richards en av forskerne bak studien.

Det er i strid med det vi tidligere har trodd om hukommelsen vår, noe du kan lese mer om i denne artikkelen: Glemsk? Du har kanskje bare en smart hukommelse.

Referanse:

Rousseau, L. og Kashur, N.: Socially Shared Feelings of Imminent Recall: More Tip-of-the-Tongue States Are Experienced in Small Groups. Frontiers in Psychology. (2021)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS