Hver femte solkrem virker ikke

20 prosent av solkremene beskytter ikke mot skadelig UV-stråling. Det viser en undersøkelse fra Veterinærinstituttet, som på oppdrag fra Mattilsynet har gjennomført en rekke tester av solkrem siden midt på 1990-tallet.

Publisert

Vi bruker millioner på solkrem hver sommer og har tiltro til at kremene skal beskytte oss mot skadelig UV-stråling. Det er derfor viktig at noen holder et våkent øye med produktene for å finne ut om de holder det de lover.

- Det har skjedd mye på området den senere tiden, og i dag viser undersøkelsene våre at de fleste kremene holder mål, sier forsker Milica Moksnes ved Veterinærinstituttet.

20 prosent faller gjennom

- Men fortsatt faller noen gjennom. I vår testet vi 15 solkremer med hensyn til UVA-beskyttelse. Resultatet viste at tre av 15 produkter (20 prosent) ikke kunne anbefales i forhold til EU-kommisjonens foreslåtte retningslinjer for UVA-beskyttelse.

Bak vurderingen ligger EU-kommisjonens foreslåtte anbefalinger til produktenes minimumsbeskyttelse. Det vil si at de “gode” solkremene skal gi UVA-beskyttelse som er minst en tredel av den beskyttelsen som produktet gir mot UVB-stråling.

UVA-beskyttelsen skal også omfatte en så bred del av UV-spekteret at den såkalte kritiske bølgelengden blir på minst 370 nanometer.

Startet på 1920-tallet

Solkremer ble først utviklet på slutten av 1920-tallet for å beskytte stråling i bølgeområdet 290-320 nanometer, det som kalles UVB-stråling.

Det er først og fremst denne strålingen som gjør deg rød og solbrent, og det er beskyttelse mot disse strålene som oppgis i solfaktortallet (SPF).

Etter hvert fant man at det som kalles UVA-stråling, med en bølgelengde på 320-400 nanometer, også bidrar til solbrenthet og tidlig aldring av huden.

Blir lengre i solen

Flere undersøkelser viser også at både UVA- og UVB-stråling kan være en medvirkende årsak til visse typer hudkreft.

- Økt bruk av solkrem med høy solfaktor kan gjøre at mennesker oppholder seg over lengre tid i solen enn de ellers ville ha gjort.

- Dersom solkremene bare gir UVB-beskyttelse, vil det føre til at man blir utsatt for mye UVA-stråling. Derfor begynte industrien på slutten av 1980-tallet å tilsette UVA-filtre, forteller Moksnes.

Forskjellige filtre

Dagens solkremer er kompliserte produkter. De kan inneholde opptil 20-30 forskjellige stoffer. Av disse finnes forskjellige typer UV-filtre. På den ene siden de kjemiske UV-filtrene som absorberer strålingen, på den andre siden fysiske filtre (bitte små partikler) som reflekterer strålene.

De mest vanlige fysiske filtrene er titaniumoksid og sinkoksid. Det finnes langt flere kjemiske UV-filtre, men bare 26 stykker er tillatt (opp til en bestemt konsentrasjon) i henhold til EUs kosmetikkdirektiv.

Norge har siden 1994 fulgt EUs lovgivning innenfor kosmetikkområdet.

UV-filtre i mange produkter

Den økte oppmerksomheten omkring de skadelige effektene av UV-stråling har ført til at kosmetikkindustrien har tilsatt UV-filtre i langt flere produkter enn solkremer, blant annet dagkremer, ansiktskremer mot aldring, leppestifter og produkter til beskyttelse av lepper.

- Det er derfor viktig at det gjennomføres undersøkelser av disse produktene, både når det gjelder UV-beskyttelse, konsentrasjon av filtre, lysstabilitet og holdbarhet.

- Ved Veterinærinstituttet har vi opparbeidet høy kompetanse på dette området det siste tiåret, sier Moksnes.

Ulike målemetoder

Veterinærinstituttets undersøkelser av beskyttelsesfaktoren i solkrem og andre produkter utføres som regel på oppdrag fra Mattilsynet, som er tilsynsmyndighet for kosmetikkområdet.

Det har imidlertid lenge vært et problem å undersøke solkrem, først og fremst fordi industriens metoder har vært upresise og det har manglet internasjonale standarder for måling.

- Industrien har tradisjonelt utført in vivo-tester (bruk av forsøkspersoner), forteller Moksnes.

Beregning av solfaktor

- De foregår ved at man først utsetter deler av huden til mennesker for lys som tilnærmet inneholder de samme bølgelengdene som sollys. Så måler man tiden det tar før huden blir rød. Da har man fått en verdi for “solfaktor 1”, det vil si den tiden det tar før man blir solbrent.

- Deretter smøres solkrem på andre partier av huden, som bestråles med det samme lyset. Dersom det nå tar dobbel så lang tid før huden blir rød, har man en solkrem med “faktor 2”. Tar det fire ganger så lang tid, har man “faktor 4” og så videre. Dette gjentas med mennesker med ulike typer hud.

- Det sier seg at dette ikke er noen presis eller enkel måte å beregne et produkts solfaktor på. Særlig vanskelig blir det når man snakker om høye faktorer.

- Ved Veterinærinstituttet har vi tatt i bruk forskningsbaserte metoder i laboratoriet, det vi kaller in vitro-tester. Kort fortalt smører vi solkrem på et en gjennomlysbar film eller plate.

- Deretter belyser vi disse med UVA- og UVB-stråler og måler hvor mye av strålingen som slipper gjennom. Et dataprogram beregner så hvilken beskyttelsesfaktor produktet har.

Bruk solvett

- Finner dere store avvik fra det som oppgis på produktene?

- Færre nå enn tidligere, må jeg vel si. Når det gjelder UVB-filter, er det ikke uvanlig å finne en høyere faktor enn det som er oppgitt som følge av at produsentene “tar i litt ekstra” for å være på den sikre siden.

- Men som jeg nevnte tidligere testet vi i vår 15 produkter for UVA-filter. Resultatene fra denne testen viser at tre av 15 produkter (20 prosent) ikke holder mål i forhold til EU-kommisjonens foreslåtte anbefalinger for UVA-beskyttelse.

Milica Moksnes kommer fra sydlige breddegrader og er vokst opp med mer blå himmel og sol enn vi nordmenn kan drømme om. Hun har sette bleke nordboere komme til Adriaterhavet og blitt flammende røde og blemmete mer enn én gang. Solvett er like viktig som fjellvett, mener hun.

Flere ganger om dagen

- I dag vet vi mye om skadelige effekter av overdreven soling. Men det finnes mange gode solkremer på markedet, som er tilpasset forskjellige hudtyper. For å få full effekt er det viktig å ta seg tid til å smøre et tjukt lag og flere ganger om dagen.

- Og er man i Syden om sommeren, kan man gjerne trekke inn i skyggen i middagsheten, slik lokalbefolkningen gjør, sier hun.

Moksnes legger til at Veterinærinstituttet, på oppdrag fra Mattilsynet, i en årrekke har jobbet med diverse prosjekter relatert til fremmede og “farlige” stoffer i kosmetikk.

Eksempler på slike prosjekter er løselig barium i leppestifter, koffein i anticellulittkremer og plantevernmiddelrester i eteriske oljer for å nevne noen.

- På denne måten bidrar Veterinærinstituttet, ikke bare til at norske forbrukere får gode og sikre solbeskyttelsesprodukter, men gode kosmetiske produkter generelt.

Les mer om årets solkremtest.