Har man alltid visst at man skal beskytte seg i solen? Og når ble solkremen egentlig funnet opp? (Foto: NadyaEugene / Shutterstock / NTB scanpix)
Hva gjorde vi for å beskytte oss mot solen før det fantes solkrem?
Spør en forsker:Beskyttelse med solkrem er viktig – men hva gjorde vi før i tiden?
MarieHohnenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Du smører det kanskje på i tykke lag. Forhåpentligvis får du hjelp til ryggen.
Når temperaturen ligger på 30 grader, som den har gjort i deler av Norge i sommer, er solkremen vår beste venn fordi den hjelper med å beskytte mot de skadelige UV-strålene.
Men hva gjorde vi før vi hadde den muligheten? Det har en av videnskab.dks lesere, Tobias Amador, spurt om.
– Jeg satt forleden og nøt solen, og kjæresten min ga meg beskjed om at jeg måtte smøre meg inn med solkrem. Jeg svarte: Det trenger man ikke – hva tror du man gjorde før man fant opp solkremen?
Amador fikk fred fra maset, men klarte ikke slutte å tenke på det spørsmålet.
Vi synes det er godt spørsmål, så vi forsøker å finne et svar.
Når kom solkremen?
Først må vi finne ut når solkremen i det hele tatt ble en del av livene våre. Hos danske Kræftens Bekæmpelse får vi beskjed om at det er et uvanlig spørsmål.
– Den første effektive solkremen ble utviklet i 1938. Den aller første solkremen kom på markedet i 1928, men den hadde ikke en spesielt god virkning, forteller Christina Schiøth, som er prosjektleder i Kræftens Bekæmpelse og TrygFondens Solkampagne.
– Solkremen som kom på markedet i 1938, ble blant annet brukt av amerikanske soldater på 1940-tallet, sier hun.
Slik virker solkrem
Solkrem skal være merket med faktortall eller SPF (Sun Protection Factor). Faktor-tallet sier noe om hvor mye stråling det må til for å gjøre huden solbrent, sammenlignet med hvis du ikke hadde på solkremen. Med en faktor 15 kan man oppholde seg 15 ganger så lenge i solen før man blir rød som hvis man ikke hadde på solkrem.
Solkrem beskytter mot UV-stråling. Det finnes to typer: UV-A, som gjør huden brun, men påvirker hudens aldring, og UV-B, som kan gi solbrenthet og hudkreft. De fleste typene av solkrem beskytter mot begge.
Solkremen legger på et fysisk filter, som er en slags tynn hinne som reflekterer solstråler. Eller så legger den på et kjemisk filter som blir absorbert i huden uten å forårsake skade.
Kilder: minmedicin.dk, Kræftens Bekæmpelse
Solkremen kom først i vanlig brukt i Danmark på 1970-tallet.
– Vi kan ikke si så mye om hva man gjorde før. Vi kan imidlertid gjette at man har brukt klær som beskyttelse eller oppsøkt skyggen for å beskytte seg mot solen. Går man langt tilbake, var det ikke moderne å være brun. Tvert imot var lys hud et tegn på at man var rik og ikke arbeidet utendørs. Man var ikke like bevisst på at solen var farlig, sier Schiøth.
Men har hun rett i det?
Ikke prestisje å være brun
Ja, lyder svaret fra Peter Henningsen, som er museumssjef og dr.phil. ved Frilandsmuseet Det Gamle Danmark.
– Det var sosial prestisje å være blek, siden det viste at man ikke trengte å arbeide i solen. Man oppsøkte skygge eller sørget for at kroppen var dekket til når man arbeidet ute i solen. Dessuten gikk man med bredbremmet hatt, slik at man ikke fikk sol i øynene, sier han.
Han legger til at kvinnene dekket til ansiktet med tørklær eller hatt. Både menn og kvinne var ofte kledt i løse linklær i varmen.
Var man rik, gikk man med parasoll, eller så ble man fraktet rundt i overdekket vogn. Det var også for å beskytte seg mot solen – og for å bevare den lyse fargen.
Annonse
– Samtidig var det ulike måter å beskytte seg mot solen på, alt etter hvor i landet man bodde. På danske øyer som Rømø, Fanø og Læsø var det vanlig at kvinnene hadde tørklær som dekket hele ansiktet, som beskyttelse mot sol, vind og sand, forklarer Henningsen.
– Midt på Sjælland var det vanlig å bruke bredbremmet hatt, sier han og henviser til det kjente maleriet av L.A. Ring: «i høst» fra 1885, som viser en mann på åkeren på Sør-Sjælland.
Maleriet «i høst» av L.A. Ring fra 1885. Det viser L.A. Rings bror, Ole Peter Andersen, gården sin i Tehusene ved Fakse på Sør-Sjælland – og det er et eksempel på at man hadde hatt når man arbeidet ute. (Foto: CC0 1.0 Universell)
Charterturismen oppstår
Slik har det vært i lang tid, og fram til fra om lag 1950, fortsetter Henningsen.
Deretter kom det – i takt med industrialiseringen – nye måter å arbeide på, folk fikk ferie, og på 1960-tallet oppsto charterturismen. Plutselig fikk folk råd til å dra til syden, og det ble et tegn på at man hadde penger. Og da ble det mer stas å være brun.
– Å dyrke solen, som vi gjør det i dag, er et veldig moderne fenomen. Det handler om prestisjekulturer som skifter, sier Henningsen. Han fortsetter:
– Det handler også om en kleskultur. I dag kan en direktør gå i shorts og t-skjorte når han har fri. Det kunne man ikke for 50 år siden, for da måtte man holde stilen. I dag har vi en mer avslappet kleskultur.
– Men var man klar over at solen kunne være farlig før 1950?
– Jeg har problemer med å forestille meg at man har trodd at det var direkte farlig, men man var bevisst på at det ikke var så bra å få solen i øynene. Det var stas å være blek, så man ble i skyggen eller dekket seg til.
Hva med kreft?
Men vi må huske å svare på spørsmålet om hudkreft også. For var det tilfeller av kreft i huden før man brukte solkrem?
Ja, men det var ikke derfor, forteller Christina Schiøth fra Kræftens Bekæmpelse.
Annonse
Organisasjonen har data fra 1943 som viser antallet tilfeller av føflekkreft. Det er tydelig at forekomsten av føflekkreft har vært stigende helt fram til i dag.
– Vi vet at 9 av 10 tilfeller av føflekkreft skyldes UV-stråling, så det tyder på at vi ble utsatt for mindre UV-stråling før i tiden, sier hun. – Før i tiden fikk vi bare sol om sommeren i Danmark, mens vi fra om lag 1980-tallet i mye høyere grad begynte å reise på ferie til varmere himmelstrøk. Samtidig kom det solarier på markedet.
Hun understreker at korrekt bruk av solkrem reduserer risikoen for både solbrenthet og hud- og føflekkreft, og hun legger til at det er en god idé å bruke både skygge, solhatt og solkrem.
