Lobbyisme er myteomspunnet for de uinnvidde. Det finnes lite norsk forskning som har sett på hvordan organisasjoner jobber for å påvirke politiske partier og enkeltpolitikere.
– Det finnes en del statsvitenskapelig forskning som sammenligner organisasjoners ressurser med politisk gjennomslag i politiske prosesser. Dette gir oss noe innsikt. Men forskningen er først og fremst kvantitativ. Jeg har gått mer kvalitativt til verks, sier Ketil Raknes.
Ved kvantitativ forskning får man litt forenklet tall som gir deg et bredt overblikk i form av generelle punkter. Kvalitativ forskning er mer utdypende og gir mer dybde som lar deg forstå hva som ligger bak tallene.
Raknes har blant annet bakgrunn som politisk rådgiver for den tidligere SV-politikeren Bård Vegar Solhjell. Han var også statssekretær i Miljøverndepartementet fra 2012 til 2013, under Stoltenberg II – regjeringen.
I dag er Raknes instituttleder ved Institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania.
Har intervjuet både politikere og lobbyister
Tidligere forskning om lobbyisme har i liten grad tatt opp hva lobbyister som snakker med politikere, faktisk sier, hva slags argumenter de velger og hvorfor de velger noen argumenter foran andre, utdyper Raknes:
– Hvorfor er noen lobbyister bedre i jobben sin enn andre? Hva er det de gjør som andre ikke får til?
Raknes har tatt for seg Stortingets Energi- og miljøkomité over to parlamentariske perioder.
Han har både intervjuet politikerne i komiteen og personer i mektige og mindre mektige organisasjoner. Det disse personene har til felles, er at de er aktive lobbyister inn mot den samme stortingskomiteen.
Lobbyisten er politikerens venn
– Den folkelige oppfatningen av lobbyisme er at man må sette politikere under press for å få gjennomslag: Du må demonstrere og banke i bordet. Du må true politikerne med velgerflukt om de ikke gjør sånn eller slik, sier han.
Virkeligheten er derimot stikk motsatt, ifølge Raknes:
De mest profesjonelle og beste lobbyistene er svært opptatt av å unngå konflikt. De ønsker å posisjonere seg som politikernes venner og støttespillere. Som noen de kan snakke med når de trenger råd, og som kan gi dem gode og aktuelle fakta om et felt de ikke kan så mye om selv.
Begge parter er klar over rollespillet
– Men lar politikere seg lure av den typen taktikk? De skjønner vel at lobbyisten spiller et spill som handler om å få politiske gjennomslag i en sak?
– Begge parter er klar over rollespillet. Relasjonen er derfor et tveegget sverd, sier forskeren.
Han forklarer videre at politikerne trenger kunnskapen, men kunnskapen fra lobbyisten kommer alltid med en «tvist».
Likevel må informasjonen være sannferdig. Dersom lobbyisten blir tatt i løgn, er relasjonen til politikeren ødelagt for alltid. Det er også begge parter klar over.
– De gode lobbyistene er flinke til å fremstille fakta edruelig, men på en slik måte at informasjonen i det store og hele tjener deres interesser, forklarer Raknes.
Sammenligner med forholdet mellom journalisten og kilden
Når Ketil Raknes beskriver forholdet mellom lobbyister og politikere, sammenligner han det med profesjonelle kilders forhold til journalister.
Gode kilder vet hva en god nyhet er. Kanskje har de selv jobbet som journalist. De vet dermed hvordan journalistene tenker.
De er også gode til å fange opp det aktuelle nyhetsbildet. De spiller inn relevante saker som passer inn i samfunnsdebatten, men som også tjener deres egen sak.
– Lobbyistene gjør noe av det samme. De forsøker å posisjonere seg slik at politiske forslag de kommer med, oppleves som relevante, og faktisk blir lyttet til, sier han.
Det gode eksempelet
Et svært godt eksempel på vellykket lobbyisme Raknes nevner, er oljebransjens kampanje for redusert skatt under korona-pandemien.
Her kom de med riktig forslag til riktig tid og fikk det gjennom i Stortinget.
– Avtalen var så god at til og med Erna Solberg, som var statsminister den gang, i ettertid har innrømmet at den var overflødig, sier han.
Eksempler på lobbyisme som derimot ikke fungerer, er det mange av. Raknes nevner spesielt debatten om grunnrenteskatten i fjor høst.
Det dårlige eksempelet
Før jul truet lakselobbyen regjeringen med masseoppsigelser og fraflytting fra kystkommuner i Nord-Norge hvis ikke finansministeren utsatte vedtaket om grunnrentebeskatning.
Rop og skrik fra distriktene i nord ble møtt med skuldertrekk fra regjeringskorridorene.
– Lakselobbyen snakket med utestemme og manglet troverdighet. Da er det vanskelig å påvirke politikerne. Overskuddet i oppdrettsbransjen kommer til å være rekordhøyt også i framtiden, selv med grunnrentebeskatning. Det skrev flere medier også om, sier Raknes.
Det er heller ikke lett å påvirke politikere hvis man først og fremst er ute etter å fortelle dem om alt som er galt, hevder Raknes.
– Er det noe stortingspolitikere ikke etterspør, så er det kjeft og kritikk. Dét markedet er ganske godt mettet. Politikerne ser etter interessante politiske løsninger som kan gjøre dem mer populære eller få partiet til å fremstå best mulig, sier han.
Ikke dyrt å være smart
En av grunnene til at Raknes valgte å studere Stortingets energi- og miljøkomité, er at den tiltrekker seg ulike bedrifter og organisasjoner.
Det er alt fra de store og mektige med sterke lobbymuskler til de små miljøvernorganisasjoner med relativt sett færre ressurser og med mindre kapasitet til å prioritere lobbyisme.
– Det var interessant å sammenligne de store aktørene med de små.
Det generelle bildet er at de store kan jobbe mer strategisk med lobbyisme og dermed har større sjanse for å flytte politikk i sin retning over tid.
– Likevel finnes det gode eksempler på at også små aktører får gjennomslag, sier han.
Raknes nevner spesielt miljøstiftelsen Zero. Det er en organisasjon med rundt 25 ansatte, som jobber for å finne praktiske løsninger på klimakrisen.
– Zero kan mye om miljøspørsmål. De har spesialisert seg på å designe politiske løsninger som passer inn i det til enhver tid rådende politiske landskapet. Det gir gjennomslag. De har vært flinke til å ansette personer med politisk bakgrunn og som i tillegg har høy ekspertise innenfor klima- og miljøspørsmål, sier han.
Eksperten og generalisten
Noe som virkelig kan utnyttes til lobbyistenes fordel, er ekspertise, ifølge forskeren.
Stortingspolitikere er som regel generalister. De har i utgangspunktet begrenset kunnskap om de politikkområdene de forvalter.
Og i motsetning til de som sitter i regjeringen, har politikerne på Stortinget få politiske rådgivere å spille på. De har ikke noe embetsverk rundt seg som kan brukes som eksperter. Her kan lobbyistene fylle et tomrom, mener Raknes:
– Flinke lobbyister har virkelig mulighet til å spille politikere gode hvis de jobber på den riktige måten. Politikere jobber hele tiden med den vanskelige øvelsen å balansere ulike interesser mot hverandre.
Raknes forteller at når det kommer til stykket, ønsker politikere kindereggløsninger som avveier ulike interesser på en god måte og som fikser flere problemer samtidig.
– Målet til en god lobbyist er å hjelpe til med å finne slike kindereggløsninger, og som samtidig tjener deres egne interesser, sier Raknes.
Dårlig skolevei – hva nå?
God lobbyisme trenger ikke handle om storpolitiske spørsmål som grunnrenteskatt eller hvordan løse energikrisen.
Et foreldreutvalg som ønsker å gi barna en tryggere skolevei, kan også ha nytte av å lære om hvordan en profesjonell lobbyist tenker.
– Mange opplever det politiske systemet som stort, komplekst og vanskelig. Og det er helt riktig at det er vanskelig.
Raknes forteller om et eksempel for å få en tryggere skolevei der du bor.
– På et FAU-møte jeg var med på, fikk jeg nettopp en slik henvendelse: «Du som er i politikken, du kan sikkert ordne det.» Men så enkelt er det jo ikke. Man kan ikke bare ringe en kjenning i kommunen og be om å få en tryggere skolevei. Norge er ikke Albania, sier Raknes.
Det man faktisk må, er å bruke tid, bedyrer forskeren.
Du må finne ut hvilken etat i kommunen som har ansvaret for veien, få informasjon om hvordan saksgangen i kommunen fungerer, finne ut av hva som skal til for å få lagd en fartsdump i veien og så videre.
– Et par år med systematisk jobbing, så er kanskje veien blitt tryggere for de yngste. Fortere går det ikke, slår Raknes fast.
Flere trenger kunnskap om hvordan påvirke
Han minner om at svært mange av oss er lobbyister, uten at vi reflekterer over det.
– Mange av de sakene folk engasjerer seg i lokalt, i et idrettslag eller ved en skole, handler ofte om å påvirke utformingen av offentlig politikk. Da er man i praksis lobbyister.
Han forteller at han i mange år har ivret for en demokratisering av lobbyvirksomhet, å gjøre det enklere for flere å påvirke politikere.
– På samme måte som penger er ulikt fordelt i samfunnet, så er kunnskapen om hvordan du påvirker det politiske systemet også fordelt ulikt, sier han.
Det var også bakgrunnen for at Raknes sammen med Bård Vegar Solhjell skrev boka Jakta på makta – 12 råd for effektiv påvirkning for fem år siden i 2018.
– Hva ble du mest overrasket over i ditt forskningsprosjekt, og som du ikke fikk formidlet den gang?
– Det overrasket meg hvor forsiktig de gode lobbyistene er. De er lite konfronterende. Mest av alt er de opptatt av å bygge gode relasjoner med politikerne. De får politikerne til å skinne og framstå som vinnere istedenfor å ta æren selv. Idealet er å innta rollen som den hjelpsomme vennen, sier Ketil Raknes.
Referanse:
Ketil Raknes: Lobbyspeak: Understanding the rhetoric of lobbyists. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2022.
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
