Komp har fått forskerhjelp til å ta skrittet fra hjemmet til helsetjenesten. Neste skritt er å forske på om den hjelper flere til å klare å bo hjemme i stedet for å flytte på institusjon.
Komp har fått forskerhjelp til å ta skrittet fra hjemmet til helsetjenesten. Neste skritt er å forske på om den hjelper flere til å klare å bo hjemme i stedet for å flytte på institusjon.

Da de ikke kunne komme på besøk, valgte 15 ganger flere å møte bestemor på skjerm

Da koronaen kom, kom Komp og kompenserte for kontakt. Bruken er 15-doblet, og nå skal det forskes på hvordan kommunikasjonsverktøyet hjelper eldre å bli boende hjemme lenger.

– Vi lanserte produktet i 2018 for privatmarkedet. De siste årene har vi også jobbet med det offentlige, forteller Oda Opdal Zachrisen. Hun er forskingssjef i No Isolation.

Produktet som hun snakker om, det er Komp. Datamaskinen med bare én knapp, som kan brukes som bilderamme, meldingssenter og videotelefon.

På den måten er det lettere å kontakte de minst digitale – de som sliter med å bruke nettbrettet eller smarttelefonen. De kan nøye seg med å skru Komp-en av og på og justere volumet, mens de datakyndige i familien kan ringe eller sende bilder og meldinger fra appen på telefonen sin.

Forskningssjef Oda Opdal Zachrisen i No Isolation vil ha hjelp av uavhengige forskere for å lære.
Forskningssjef Oda Opdal Zachrisen i No Isolation vil ha hjelp av uavhengige forskere for å lære.

Profesjonell bruk

– Vi har sett en stor salgsøkning i forbindelse med pandemien, slår Zachrisen fast. Før mars 2020 var det rundt 600 Komp-brukere. Nå er det 9000, og hver måned er det 59.000 app-brukere som sender bilde eller melding til eller snakker med en av de 9000.

Egentlig så ikke No Isolation for seg noen profesjonell bruk av Komp. Men nå har produsenten fått forskningsmidler i flere runder for å se på hvordan helse- og omsorgsarbeidere kan bruke den til å kontakte brukere og familiene deres.

– Akkurat nå jobber vi med å videreutvikle den for sykehjem. I tillegg har Oslomet følgeforsket på prosjektet, forteller Oda Opdal Zachrisen.

Hjemme lenger?

Hos hjemmeboende kan den brukes til å prate med legen hjemmefra eller til å ta den enkle påminnelsen eller sjekken som hjemmesykepleieren kan gjøre uten å reise ut. På en institusjon går det for eksempel an å informere om aktiviteter eller friste med bilder av dagens meny.

Neste skritt blir å se om en Komp kan bidra til at eldre blir boende hjemme lenger.

– Vi har akkurat fått støtte fra Forskningsrådet til et kjempespennende prosjekt sammen med Solfjellshøgda helsehus i Oslo og bydelene Østensjø, Nordstrand og St. Hanshaugen. Økt livskvalitet og støtte fra pårørende er kjempeviktig for å hindre flytting på institusjon, sier hun.

Tall og kroner

– Forskningen viser allerede at Komp bidrar til dette. Samtidig har vi ikke noe tall på hvor lenge det kan være snakk om. Vi vil også undersøke hvilke utgifter som kan spares på å skalere opp sosial teknologi og øke livskvaitet, sier Zachrisen.

Hun mener det er viktig å få hjelp av forskere som ikke jobber i bedriften. – Når du åpner opp for uavhengig forskning, åpner du også opp for kritikk. Ting er ikke alltid perfekte, men da har vi i hvert fall muligheten til å gjøre noe med dem, sier hun.

Kritiske til «teknomagi»

På forskersonen.no har debatten gått i vinter om Komp og velferdsteknologi. – Vi stiller oss kritiske til unyanserte framstillinger av nye omsorgsteknologiske løsninger som den rene «teknomagi», skriver Ellen Ramvi, Birgitta Haga Gripsrud og Ingvil Hellstrand ved Universitetet i Stavanger.

– Komp kan åpenbart ikke erstatte omsorg, nærhet og tilstedeværelse. Men det kan kanskje hjelpe når tilstedeværelse ikke er et alternativ? svarer Erik Børve Rasmussen, Sehrish Akhtar og Marit Haldar ved Oslomet, som forsker nettopp på Komp.

Brukerne selv vil gjerne ha velferdsteknologi, sier Silje Bjerkås. På dette arkivbildet ser hun på en seng som kan heves og senkes, men også si fra når den som ligger der, står opp.
Brukerne selv vil gjerne ha velferdsteknologi, sier Silje Bjerkås. På dette arkivbildet ser hun på en seng som kan heves og senkes, men også si fra når den som ligger der, står opp.

Brukerne sier ja

I Grimstad har kommunen og Senter for e-helse ved Universitetet i Agder samarbeidet lenge for å forske på og prøve ut forskjellig velferdsteknologi. Brukerne selv er slett ikke bekymret for teknologien – snarere tvert imot, forteller Silje Bjerkås.

– Det er stor etterspørsel. Folk vil gjerne ha det. De som får tilbud om tilsyn, kan godt be om å få digitalt tilsyn – mange ønsker det i stedet for å ha fremmede personer inn i hjemmet, sier hun.

Bjerkås leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Agder øst. Hun forteller om nye signalanlegg på sykehjemmene, digitale trygghetsalarmer og dørsensorer, mens det arbeides videre med GPS-løsninger.

– Det er mange som ønsker å ta det i bruk for eksempel når de er ute og går tur, hvis de går seg vill og ektefellen sitter hjemme og er redd. Den største utfordringen er å ha et mottaksapparat. Vi må ha løsninger som gjør at vi fanger det opp hvis vi har en alarm som ikke virker, slik at vi kan sette inn andre tiltak, sier Silje Bjerkås.

Referanser:

Abeer Badawy, Mads Solberg, Aud Uhlen Obstfelder og Rigmor Einang Alnes: Improvised use of a digital tool for social interaction in a Norwegian care facility during the COVID-19 pandemic: an exploratory study. BMC Health Services Research, februar 2022, doi: 10.1186/s12913-022-07526-0

Erik Børve Rasmussen, Clemet Askheim, Bjarne Oppedal og Marit Haldar: Varm teknologi mot ensomhet blant eldre? En skriptanalyse av kommunikasjonsløsningen Komp. Tidsskrift for samfunnsforskning, november 2021, doi: 10.18261/issn.1504-291X-2021-04-03

Anita Berg og Gunn Eva Solum Myren: Digital teknologi for sosial kontakt, en deskriptiv studie av de eldste eldres erfaringer med Komp. Nordisk tidsskrift for helseforskning, oktober 2021, doi: 10.7557/14.5672

Bjarne Oppedal, Clemet Askheim og Marit Haldar: Erfaringer med Komp som velferdsteknologi. Oslomet Skriftserie, mai 2019, ISSN 2535-6992.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS