Det florerer med bilder og videoer av seksuelle overgrep mot barn på internett. Som regel vises ikke gjerningsmannens ansikt på bildene, derfor er det umulig å identifisere overgriperne.

Men ofte vises hånden deres på bildene.

Den kan være like unik som et fingeravtrykk, mener rettsmedisinsk antropolog og professor Sue Black ved Universitetet i Lancaster.

Så langt har hennes metode for analysering av hender i etterforskning av seksuelt misbruk av barn, bidratt til å få 30 pedofile dømt til i alt 400 års fengsel, skriver Politiforum.

Kan bli like nyttig som fingeravtrykk

Å gjøre jobben manuelt tar utallige timer, mens et dataprogram kan identifisere overgriperen ved å skanne gjennom tusenvis av bilder av hender på sekunder.

Derfor er Black nå i gang med å videreutvikle og digitalisere metoden i et prosjekt der både genetikere og dataprogrammerere er med.

Målet er å lage en algoritme som gjør politiets identifisering av personer som begår overgrep mot barn, raskere og billigere.

Forskerne håper at metoden på sikt kan bli like nyttig som fingeravtrykk.

Politiets fingeravtrykksystem kan for eksempel søke og sammenligne flere hundre millioner fingeravtrykk i løpet av sekunder.

Hender er unike

Det er utrolig mye informasjon i en hånd, mener Sue Black.

Black er en internasjonalt anerkjent rettsmedisinsk antropolog, som har gitt ut flere bøker om fagfeltet.

Hender har en rekke kjennetegn. Ikke bare varierer håndens form og størrelse fra person til person. Også seners plassering og blodårenes mønster er unike.

- Hånden avdekker mange anatomiske forskjeller som skyldes gener, utvikling, miljø eller også ulykker, dermed er hver enkelt persons hender ulike, sier Sue Black til Lancaster Universitys nettside.

Forskerne skal analysere alle disse faktorene, for å bruke dem som pålitelige bevis for å identifisere enkeltpersoner.

For å få til en nøyaktig nok algoritme, trengs det minst 5000 bilder av hender.

Norsk politioverbetjent bidrar

Politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen i Kripos er en av dem som har bidratt med bilder av sine hender til referansebiblioteket.

Han jobber ved Kripos`seksjon for internettrelaterte overgrep, NC3. Og er internasjonal anerkjent for sin etterforskning av seksuelle overgrep mot barn.

- Det er spennende når det åpner seg en mulighet til å bruke informasjon vi allerede har på nye måter, med bedre resultater enn vi allerede har oppnådd, sier han til forskning.no.

- Jeg var på et foredrag om dette som hun holdt på en konferanse for flere år siden. Jeg lot dem fotografere hendene mine, og håper de lykkes med å utvikle et dataprogram.

- Et standardisert program vil være verdifullt verktøy for oss, som vil lette jobben og bidra til å oppklare flere overgrep, sier han til forskning.no.

- Da må vi ha et system som kan brukes på tvers av landegrensene, sier han.

Trenger frivillige hender

Med seg på laget har Black fått forskere fra flere fagfelt - antropologer, anatomi-eksperter, genetikere, dataingeniører og bildeanalytikere.

De skal analysere og tolke fotografier av hender og øve opp dataprogrammet ved hjelp av maskinlæring. De må også ta høyde for at fotografier er tatt i ulike vinkler.

For at programmet skal bli så nøyaktig som mulig, må de mate inn flest mulig fotografier av hender. Til nå har de 2500 fotografier av hender fra frivillige bidragsytere.

Men de trenger dobbelt så mange bilder av hender for å bygge opp algoritmen.

Vil du bidra? Da kan du melde deg på hos Lancaster University her.

- Metoden kan også utelukke mistenkte, noe som er veldig viktig, sier Black til Politiforum.

Ører og peniser

Flere metoder for å identifisere overgripere har vært forsøkt tidligere, forteller Ludvigsen i Kripos.

Ofte ser man deler av siden av ansiktet på overgriperen på bildene.

- Man har prøvd å identifisere personer ut fra hvordan øret deres ser ut, ører er også en kroppsdel som har særtrekk som kan variere sterkt fra person til person, sier han til forskning.no.

Bildene viser som regel nærbilder av kjønnsorganer.

- Penis har også vært vurdert, fordi plassering av blodårer og annet varierer. Men man har kommet til at det ikke er nok kjennetegn til verken å utelukke noen eller langt mindre identifisere noen.

Ludvigsen har mer tro på hånd-gjenkjenning.

- Hender er ofte veldig forskjellige og de kan ha karakteristiske føflekker eller arr.

Foreløpig har ikke norsk politi oppklart noen overgrepssaker med denne metoden i Norge.

Brukt av norsk politi til å sirkle inn

Men metoden har blitt brukt i norske saker der målet var å utelukke, snarere enn å identifisere. Da var det flere mulige gjerningsmenn, og håpet var å begrense mistenkte til en eller noen få.

Politiet fikk klare indikasjoner på hvem gjerningsmannen var, men dessverre var den tekniske kvaliteten på overgrepsmaterialet ikke godt nok til å konkludere. Likevel bidro metoden til å rette fokus mot færre enn i utgangspunktet. Slik sett var bruken av metoden en begrenset suksess, forteller Ludvigsen.

Men politiet bruker mange metoder for å finne ut hvor bildene er tatt, både tekniske og taktiske.

Interpol har bildebaser av gjerningsmenn

Interpol har en stor database over bilder og filmer av kjente gjerningsmenn og ofre fra saker som er oppklart i en rekke land. Dette brukes også av norsk politi.

I tillegg laster land som er tilknyttet databasen opp materiale de har kommet over, som de mener har identifikasjonsverdi og informasjon som andre land kan gjenkjenne som «sitt».

Ved hjelp av små detaljer i bildene, kan de sirkle inn hvilket land bildene er tatt.

Byggeskikk kan snevre inn geografisk

Møbler og byggeskikk også kan si mye om hvor bildene ble tatt.

- Byggeskikk og hvordan folk innreder er utrolig forskjellig fra land til land. Et vindu kan vise utsikt over et landskap som kan være karakteristisk. Da kan vi bruke Google maps for å finne ut hvor bildet er tatt, sier han.

Flagg, trafikkskilt eller andre detaljer som er spesifikke for visse land, gjør også etterforskningen enklere noen ganger.

Slike kjennetegn kan bidra til at politiet finner kontinent, land, region eller område hvor etterforskningen bør foretas.

Lokale detaljer - du kan bidra

Viser bakgrunnen en typisk kjellerstue, tyder mye på at forbrytelsen er begått i Norge eller i et land som ligner i byggeskikk, tradisjon eller klima.

- Kjellerstue med peis og furumøbler er særnorsk og uvanlig i mange andre land, sier han.

Ellers kan små detaljer som en brunost på bordet være nok til å snevre inn geografisk område. Men det er sjelden politiet er så heldig å ha så landspesifikke detaljer.

- Europol har en online-tjeneste mot publikum som kalles tracing objects, eller Stop child abuse - trace an object, sier Ludvigsen.

Der kan hvem som helst bidra med sin kunnskap om hvor gjenstander er vanlig i bruk, landskap eller bygninger som de gjenkjenner.

- Det kan bidra til å få plassert etterforskningen i den aktuelle saken nærmere der hvor offer eller gjerningsperson befinner seg, sier han.

Metadata kan vise sted og dato

Etterforskerne finner både stillbilder og videoer i beslag og på fildelingsnettverk. I beste fall finner de IP-adressen til brukeren.

- Kameraet kan ha innstillinger som ikke er slått av, og som kan vise når og hvor bildene er tatt. GPS-koordinater og andre slike metadata vil styrke etterforskningen betydelig, sammenholdt med hvor mistenkte bor eller når og hvor de har vært ute og reist, sier Ludvigsen.

Ofte kan de også ringe inn overgriperen ut fra annet materiale de finner.

- Noen av disse forbryterne samler også på andre typer bilder av ofrene sine, nærmest som om de er forelsket i dem, forteller han.

Det kan være klassebilder, bilder av fotballag eller lignende. Bilder som ikke er objektivt ulovlig eller inneholder overgrep.

Tar kroppsbilder av gjerningsmenn

Noen land, som Tyskland, tar referansebilder av mer enn ansiktet på sine gjerningsmenn. Både av kroppen og individuelle kroppsdeler som de tror kan være nyttige hvis de skulle komme over disse kroppsdelene i overgrepsmateriale senere.

Det kunne vært interessant om vi også i Norge besluttet å utrede muligheten for å ta flere bilder av gjerningsmenn som dømmes for overgrep, mener politioverbetjenten i Kripos.

- Da kan vi lage et referansebibliotek av de kroppsdelene vi av erfaring vet kan dukke opp i overgrepsmateriale, sier Ludvigsen.

Dersom det kan lages en internasjonal standard for dette, og hvis Norge velger å bli med på det, gir det mulighet for å identifisere den skyldige i flere overgrep.

Som hvis vedkommende velger å begå nye forbrytelser i fremtiden eller har dokumenterte forbrytelser som politiet ennå ikke vet om.

- Forbrytere glemmer seg

En av innvendingene mot et program for håndgjenkjenning, er at overgripere da vil bruke hansker. Ludvigsen er ikke bekymret for det.

- Det er 110 år siden første gang fingeravtrykk alene ble brukt til å dømme en forbryter.

Selv om alle innbruddstyver vet om risikoen, legger de likevel igjen fingeravtrykk fortsatt, sier han.

- Politiet bør samarbeide mer med sivile

Han mener H-unique er et godt eksempel på samarbeid mellom praktikere i politiet og forskere og andre sivile med spesialkompetanse.

Generelt burde politiet bli flinkere til å samarbeide med forskere og andre med spisskompetanse, for å utvikle flere og bedre verktøy, mener han.

- Vi praktikere sitter på mye kunnskap og vet hvor utfordringene ligger, sier han.

Spesialister i det sivile samfunn kunne helt klart bidratt mer til å utvikle smart programvare og smarte systemer, mener han.

- Men vi blir dessverre ikke tråkket ned av forskere. Og vi er ikke alltid like flinke til å søke ut der det finnes spesialkompetanse, vi heller, sier Ludvigsen.

Referanse:

N. Baisa mf: Hand-Based Person Identification using Global and Part-Aware Deep Feature Representation Learning. Sammendrag. Lancaster University, 13. januar 2021.